jbily -

Er det noen der ute?

  • 20.10.2013kl.12:43
  • ( 1 )

Hei hei.. vet ikke helt hva jeg skal si jeg.. men er det noen der? husker du meg? ja nå har jeg jo tatt en enormt lang pause og nå føler jeg meg faktisk ganske frisk igjen. er fortsatt syk, desverre. men sykdommen min er kronisk og går nok ikke vekk på en del år :( men hvis det fortsatt er noen der som leser bloggen min, som har lys til å lese videre.. jeg har nemlig tenkt å kanskje fortsette å skrive på historien. hva syns dere om det? jeg har jo bare kommet til del 7, så jeg foreslår at dere kan isåfall lese de 7 første delene på nytt ( HER ) og når dere er ferdig med det, og er klare for en ny del, så er det bare å kommentere i dette innlegget! hvis jeg da føler jeg får nok kommentarer, og nok 'oppmuntring' og 'inspirasjon' til å skrive mer, så gjør jeg det! så vær så snill og vær ærlig! les gjerne de 7 første delene av historien, og deretter kommenter! så skal jeg skrive mer!!

 

håper dere er der, søtinger! jeg har absolutt ikke glemt dere!! <3 <3 <3

- i fell in love with your tears DEL 7

  • 21.03.2013kl.17:44
  • ( 13 )

det pep. og du skjønnte igjen at du var på sykehuset. pip.pip.pip.pip.. korte pip. du åpnet øynene svakt og fikk et lite sjokk. i rommet var du. men ikke bare du. det var en til. en som satt i stolen rett ved siden av sengen din. en som satt og så på deg. stirret. og smilte. og nå kan du vel gjette hvem det var som satt der.. det var nemlig Justin.

_______________________________________________________________

"jeg kan gå hvis du vil" sa han fort med en gang han så du var våken. du følte deg absolutt ikke bra nå, så du orket ikke svare. "hvordan føler du deg?" spurte han. du prøvde å presse fram noen ord men de slapp ikke ut. og heldigvis så det ut som at justin skjønte at du ikke orket å snakke. "hvis du lurer på hvorfor jeg er her så er det fordi jeg fikk en telefon fra sykehuset i sta om at de ville høre av meg hva som hadde skjedd og sånn. så jeg har akuratt hatt et møte med noen og forklart dem alt, og så ville jeg se hvordan det gikk med deg" sa han og du nikket. han ble stille en liten stund og du lukket øynene. "syns du det er rart at jeg er her?" spurte justin plutselig. du åpnet forsiktig øynene. du ble glad av å se han. han lyste på en måte litt opp. du smilte litt. du visste ikke om smilet syntes utenpå men inni deg smilte du hvertfall. og såvidt, klarte du å riste på hodet. justin så deg inn i øynene. du hadde lyst til å ta hendene dine opp foran ansiktet ditt og skjule det. for du visste at du så helt forferdelig ut nå. det gjorde deg litt trist. du hadde jo alltid tenkt at hvis du noen gang skulle få møte justin bieber, så skulle du gjøre deg pen og fin og se veldig bra ut. grunnen visste du egentlig ikke, men du hadde vel gått rundt og drømt om at han skulle falle for deg. haha men alle beliebers ville jo det. alle beliebers drømte jo om at justin skulle falle for akuratt dem. så det ville vel bare si at du var en vanlig belieber. og nettopp fordi du var en belieber så likte du ikke å ligge her og se ut som et monsterlik rett foran Justin Bieber. du likte ikke at han så på deg. han stirret på deg. men du klarte ikke å bry deg. du bare lukket øynene og håpet på at smertene dine kunne forsvinne. "hvis du har veldig vondt så sa legen at du kunne ta en sånn pille når du våknet" sa justin og du åpnet øynene igjen og nikket. justin hjalp deg mye og du fikk i deg pillen. smertene ble straks bedre og du klarte å sette deg opp i sengen. opp inntil puten altså. "er du lei deg?" spurte du justin. han så på deg og hadde et trist blikk. "du aner ikke hvor lei meg jeg er. hvor sur jeg er på meg selv. hvor dårlig samvittighet jeg har. og hvor mye jeg tenker på deg" sa han. uff du skjønnte jo godt at han var lei seg. han hadde jo en vannvittig stor skyldfølelse. men det var jo ikke han som hadde skylden. han hadde kjørt på deg. men det hadde jo ikke skjedd hvis ikke du var så dum og løp rett foran bilen. "ikke ha dårlig samvittighet. jeg klarer meg. og det var jo min feil" sa du. han bare smilte men du skjønnte at det ikke hjalp. du orket ikke diskutere det noe mer så du bare ble stille. "hvordan har du egentlig tid til å være her med meg? har du ikke masse å gjøre?" spurte du etter en liten stund. han svelget og så litt stressa ut. "jeg avlyste det" sa han. du så rart på han. "du hva?!" spurte du fort. "jeg klarer ikke gjøre noenting når jeg vet at du ligger her og lider av smerte på grunn av noe jeg har gjort. jeg klarte ikke gjøre noe. så jeg avlyste alt jeg skulle gjøre i dag" sa han trist. "nei justin. ikke tenk på meg. du er jo på turnee. jeg klarer meg fint. du kan jo ikke avlyse!" sa du. men helt innerst inne, likte du det faktisk. at han var her. du følte deg så trygg. selvom du ikke kjente han i det hele tatt og det virket kanskje litt rart alt sammen.. men du følte deg så mye bedre når justin var her.. han svarte ikke. han bare så på deg. fortsatt trist ut.



______________________________________________________________________________

jeg vurderer seriøst å slutte å skrive historier nå. det skjer så mye i livet mitt nå og jeg får liten tid til dette.. sp beklager for veldig kort del her, men håper dere syns det er bedre enn ingen ting.. jeg beklager igjen.. syns dere jeg burde slutte? <3 <3 <3 <3 takk for alle kommentarene deres foresten!!<333<<33<33<3<3

 

- i fell in love with your tears DEL 6

  • 16.03.2013kl.22:37
  • ( 9 )

 det gikk ikke opp for deg at dette var Justin Bieber. men du orket ikke tenke på at det var det heller. alt for mye skjedde til at du kunne bli starstrucked av det.. moren din spurte deg hva du tenkte så inmari på. du så på henne med store øyne. "jeg ringer justin" sa du bare, og tok opp mobilen din fra nattbordet, tastet inn nummeret og la telefonen til øret.

_____________________________________________________________________

moren din sa ingen ting. men du kunne faktisk såvidt se et smil om munnen hennes. et lite et. du smilte tilbake. "hallo?" sa det i telefonen. hjertet ditt hoppet. bare et lite sekund, før du snakket. "hei, justin..ehm..-" begynte du, men han avbrøt deg; "*DN!* du ringer! hvordan går det med deg?" sa han. "jeg vet ikke jeg..føler meg helt ok nå" sa du. du klarte omtrent ikke snakke. ikke fordi du snakket med justin bieber. det var ikke noe spesielt følte du. hadde du vært frisk hadde du selvfølgelig freaket ut nå. men det var slitsomt. alt var slitsomt. det var slitsomt å snakke. det ble stille i telefonen. "er du sur på meg?" spurte justin. du kjente du ble tung inni deg. det tok tid før du svarte. moren din reiste seg og hvisket at hun gikk ut litt og du satt nå alene i rommet. "jeg er ikke sur. jeg husker hva som skjedde. sånn halvveis hvertfall, og jeg vet at du ikke kunne noe for det som skjedde" sa du og la deg ned i sengen. "jeg er så lei for det" sa justin. stakkars, han visste sikkert ikke hva han skulle si. det gjorde vel forsåvidt ikke du heller så du ble stille. du hadde jo aldri snakket med han før, og du var jo en fremmed for han. og privat så var jo han fremmed for deg. så egentlig var det litt rart at du hadde ringt han. og at dere faktisk snakket sammen. men noe sa at det stemte. det gikk liksom så bra.. det gikk i døren og en lege kom inn. du begynte allerede å bli lai av alle legene. "jeg må gå nå justin. eller, det kom en lege" sa du. "okei, ring meg hvis det er noe da. hade" dere la på og legen smilte til deg. "hvordan føler du deg?" spurte hun. du trakk på skuldrene. "jeg har vondt" sa du. og nå var det ikke ryggen som var verst, men nå kjente du mer smerte i leggene. "jeg tenker vi tar en operasjon på deg i morgen. men i dag må bare gå ut på å hvile. det er det eneste du kan gjøre for å ikke bli dårligere" sa hun og du nikket. det var det eneste du orket også. du klarte ikke tanken på å reise deg opp. du klarte ikke tanken på å spise en gang. men du visste at de snart kom med noe mat sikkert. legen sa at du bare skulle sove nå. hun sa også at moren din hadde gått ut for å ta noen telefoner til folk og forklare hva som har skjedd. du la deg rolig ned på puten men fikk ikke sove. du hadde så vondt at det fristet å bare skjære av leggene dine. bare skjære vekk smerten. bare bli kvitt alt. men det ville ikke akuratt hjelpe noe særlig.. og hvor lenge dette skulle vare, hadde du ingen anelse om. du lå der og prøve å tenke på noe godt. noe som skulle få deg til å tenke på noe annet. men du klarte ikke. du hadde så vondt. det føltes ut som at det var hundre små menn inni leggene dine. som sto med øks og hammer og prøvde å banke seg ut. det banket. og du klarte ikke gjøre annet enn å la tårene forsktig renne. dette var helvete.
 


du lukket øynene og prøvde å sove igjen. du kjente du var svimmel nå. du følte deg helt borte. alt ble stille og du hørte ingen ting. ikke et eneste liten knirk i rommet hørte du. øynene dine lukket seg igjen og du forsvant. du visste ikke hvor. men du forsvant fra verden i noen sekunder hvertfall. noen sekunder som føltes ut som år..

det pep. og du skjønnte igjen at du var på sykehuset. pip.pip.pip.pip.. korte pip. du åpnet øynene svakt og fikk et lite sjokk. i rommet var du. men ikke bare du. det var en til. en som satt i stolen rett ved siden av sengen din. en som satt og så på deg. stirret. og smilte. og nå kan du vel gjette hvem det var som satt der.. det var nemlig Justin.


___________________________________________

Unnskyld alle sammen! på det sterkeste, unnskyld for så ufattelig dårlig opptadering her..jeg vet ikke hva mer jeg kan si.. unnskyld, dere skulle bare visst..

i fell in love with your tears DEL 5

  • 12.03.2013kl.22:25
  • ( 6 )

og du fortalte om justin, og om at moren din hadde vært sur og bedt justin gå. "jeg ba han gå, fordi han nesten drepte deg. forstår du ikke det?! du kunne ha ligget dø her nå!! og det skal han skamme seg for! han kan ikke bare komme hit og si unnskyld for at han gjorde det, og tro at vi tilgir på grunn av han er justin bieber. hvis du tilgir han for dette, *DN*, så er jeg virkelig skuffet over deg" sa moren din surt. hva faen da..

___________________________________________

Du sukket. du orket ikke krangle med moren din om dette. hun kunne ikke bestemme det for deg. for du var fast bestemt på at du skulle ikke være sur på justin for dette. og nei, det hadde ingen ting med at han var Bieber å gjøre. men du visste at han ikke kunne noe for det. og brevet han hadde skrevet, gjorde alt bare mye mer sikkert. det ble stille en liten stund. "ja, dette får dere to ta senere. det var ikke det jeg ville frem til. men okei, så da du våknet den første gangen så lå du her" sa doktoren og noterte på papiret. du nikket. moren din ble stille igjen. hun satt der og så fortsatt sjokkert ut. "nå må du bare ligge stille her og ikke beveg på deg mer enn du isåfall må. vi skal ta en titt på papirene og se om hva vi kan gjøre" sa doktoren. han var litt rar i stemmen. litt nervøs på en måte. han så usikker ut. og du så på blikkene han ga til legene. det var bekymring i øynene til både han og de to legene som sto der. det var noe som ikke stemte.. men du hadde så vondt, og du var så svak.. at du orket ikke å tenke på det. du visste jo fortsatt veldig veldig lite om noen ting. hvor lenge skulle du ligge her på sykehuset? når kunne du gå? når kunne du dra hjem? det var jo til og med skole i morgen. dette var jo midt i skoleåret. det var midt i februar. alle gikk ut og moren din satt igjen. "har du vondt?" spurte hun. du sukket. "ja..hva skjer egentlig med meg, mamma?" spurte du. du kjente du ble trist av å være her. moren din satte seg på sengekanten din igjen og pustet dypt. "vi vet ikke..vi vet så lite enda. men det de har funnet ut, og sagt til meg er at skadene dine er såpass alvorlige at det er ikke lett å gjøre deg frisk. du mistet enormt mye blod da du lå under bilen på grunn av presset. bilen presset på kroppen din så alt blodet sprutet ut av alle sårene dine. så grunnen til at du i det hele tatt klarer å snakke nå, er på grunn av de smertestillende og andre medisiner du har fått for å holde deg våken" sa moren din. du nikket rolig. "men er du sur på justin?" spurte du forsiktig. moren din ble stille en liten stund igjen. hun så ned på fanget sitt. hva skjedde? hun tok hodet etterhvert forsiktig opp og så på deg med blanke øyne. "skadene du har fått er dødelige, *DN*. du kan dø av dette. det er ikke over. og derfor, er jeg sur.. bare sur for at dette skjedde. om det er justin, eller livet jeg er sur på vet jeg ikke. men dette skulle ikke skje" sa hun med en hviskende og svak stemme. du hørte at hun var på vei til å gråte. det hun sa fikk deg til å få en ekkel følelse inni deg. de var dødelige? du kunne dø av dette? virkelig? du så på henne med et trist blikk og hun fortsatte. "-det er ikke mange som overlever med så lite blod du har i kroppen din nå. derfor må du bare ta det med ro, og ikke bruk noen krefter. mye kan skje av dette. du kan også bli lam, du kan få hjerneskade, du kan risikere å amputere deler av kroppen din.. dette er farlig" sa hun og det gjorde deg enda mer nervøs og redd. nå skjønnte du også hvorfor legene hadde sett så rare ut. de hadde ikke fortalt deg om hvor alvorlig dette var..


//hun smiler ikke

Det ble stille i mange minutter nå. du så bort på brevet som justin hadde gitt deg. du tok det opp. "hva er det?" spurte moren din. "justin la igjen et brev. han skrev bare unnskyld og sånn" sa du. du ville ikke at moren din skulle lese det.. du snudde det og så noe du ikke hadde lagt merke til i sta. 'Hvis du trenger noe, ring meg på dette nummeret. jeg er her i Norge en stund til så bare ring hvis du trenger meg' sto det. og et nummer sto under. du leste det mange ganger. det gikk ikke opp for deg at dette var Justin Bieber. men du orket ikke tenke på at det var det heller. alt for mye skjedde til at du kunne bli starstrucked av det.. moren din spurte deg hva du tenkte så inmari på. du så på henne med store øyne. "jeg ringer justin" sa du bare, og tok opp mobilen din fra nattbordet, tastet inn nummeret og la telefonen til øret.

____________________________________________

hva syns dere? <3 <3 <3 e-l-s-k-e-r-d-e-r-e!!!<<333<<33<333<3

i fell in love with your tears DEL 4

  • 10.03.2013kl.20:14
  • ( 4 )

Så nå lå du her. og hadde syke, forferdelige, alvorlige og smertefulle skader. og alt på grunn av Justin Bieber. hva skulle du gjøre med dette? tenk om disse skadene ble der for alltid? kunne du tilgi han? skulle du også være sur på han. sånn som din mor var?

__________________________________________

Nei, du kunne da ikke la han gå på den måten! du kunne ikke late som at du var sur på han. for du var ikke det. absolutt ikke. du husket jo hva som hadde skjedd. du husket jo at det var du som hadde løpt rett foran bilen til justin. det var bare det at du ikke visste at han skulle starte motoren, og kjøre akuratt da. men ingen av dere ville jo at dette skulle skje. ingen av dere gjorde dette med vilje. og du kunne ikke hate justin for noe han hadde gjort med en rent uhell. du ropte etter han. "justin!" ropte du. men du ropte ikke. ikke egentlig. du trodde du gjorde det. du prøvde. men du klarte det ikke. du var for svak. ingen ting kom ut av munnen din. ingen ting kom ut av deg. du hadde vondt nå. veldig vondt. det verket i hele kroppen. det ble bare vondere og vondere. ryggen din var verst. du klarte ikke røre på deg nå. du kjente tårene presse på. hva var det egentlig som hadde skjedd med kroppen din? hadde du brukket noe? hvor var legene? og hvor ble det av moren din? og justin, hvor gikk han?det var som om noen presset hardt på skadene dine nå, så alt var verre enn noen gang. du hadde lyst til å skrike av smerte, men du holdt det inne. "her har du-" moren din kom inn med et glass vann men hun stoppet setningen da hun så deg. "å jenta mi, har du vondt?" spurte hun. hva faen? trodde hun ikke du hadde vondt? du lå jo her og vre deg i smerte og tårer som spratt ut. du hadde aldri hatt så vondt før. hva var galt? "uff, det er nok smertestillende som begynner å gå ut av virkning" sa hun og strøk deg på kinnet. "mamma jeg har dritvondt. hva skjer med meg?" klarte du å si med en gråtkvalt stemme. "jeg henter legene" sa hun bare. hun gikk ut og kom fort inn igjen. og mer husket du ikke før du plutselig hørte navnet ditt bli ropt. hva hadde skjedd nå?



du åpnet øynene forsiktig og så forundret rundt deg. moren din var der. og noen leger. "du besvimte av smertene i sta. men vi har gitt deg en sprøyte nå og smertene skal gå over snart. går det bedre?" sa hun ene legen. du nikket. smertene var mye bedre. du hadde fortsatt vondt. men ikke såå vondt som i sta. "flott. tror du at du klarer å reise deg opp, så skal du få på noen lettere klær" sa hun. du nikket og begynte å bevege deg opp. men du datt fort ned igjen da smertene i ryggen kom tilbake. "auu" brøt du ut. "hvor har du mest vondt?" spurte legen. "akuratt nå i ryggen" sa du med den svake stemmen. moren din bare satt på stolen ved siden av. hun så på deg med et trist uttrykk, men hun sa ingen ting. "heldigvis er hodet ditt bra. du har ikke fått noen harde skader der" sa hun andre legen. og sånn sett var jo det bra. du kunne tross alt risikert å dø av ulykken. eller bli hjerneskadet. "ja, vi skal ta noen hjerneøvelser med deg etterpå" sa hun første legen. hun tok et tak rundt deg og bar deg opp så du satt i sengen. det var vondt, men gikk greit. og det var først nå at du merket at du fortsatt hadde på deg de samme klærene som du hadde hatt på konserten. den fine blusen din hadde blitt grå og revet opp. og buksene dine var blitt svarte. du så ned på armen din som var full av blod, sår og møkk. men aller verst, var fortsatt ryggen. legene begynte å kle av deg og du fikk på deg en hvit nattkjole-aktig ting. sånn som alle på sykehus har. du fikk legge deg ned igjen på den store puten. "går det greit at vi spør deg om et par spørsmål nå, om hendelsen, hva du husker og litt sånn?" spurte en mann som tydeligvis var doktoren. du nikket rolig. "okei, så kan du fortelle meg, hva skjedde? hva husker du?" sa han. du tok en dyp pust før du begynte å fortelle alt. detaljert, alt du husket.
"jeg hadde vært på justin bieber konsert, og det hadde vært kjempegøy. så, etter konserten løp alle sammen ut og ventet på at bilen til justin skulle komme. for vi visste at den kom til å kjøre ut der." begynte du. "var du med noen du kjente da?" spurte mannen. "nei, jeg var alene. men det var mange rundt, som jeg hadde blitt litt kjent med under konserten. men jeg hadde ingen venner der" svarte du. og du fortsatte å fortelle: "så etterhvert kom bilen til justin. og alle skrek og var helt gærne. jeg var også det. det var kjempestort for meg. men alle som var der var så gærne at de tenkte ikke på at bilen måtte forbi. for alle stengte han på en måte inni ringen. og justin ble sur, det så vi. og irritert for at ingen slapp han forbi. og da bare bestemte jeg meg egentlig for å gå hjem igjen. men så begynte alle å skrike høyere. grunnen til at de skrek da, tror jeg var fordi han begynte å kjøre. men det skjønnte ikke jeg da, så jeg bare snudde meg fort rundt og løp. og da løp jeg rett og slett rett inni bilen. og så husker jeg at jeg lå under der og skrek av at jeg hadde så vondt. og så husker jeg ikke noe mer tror jeg... men det var ikke justin sin feil! det var ikke det" sa du. han nikket. alle rundt hadde fulgt nøye med på hva du hadde sagt. "hva husker du fra sykehuset da? vi må vite omtrent hvor lenge du var borte. og når du våknet opp" spurte han. du forklarte at du husket at du hadde våknet, og sovnet igjen. du fortalte om 'universet' du hadde sett. det mørke. da du ikke skjønnte noen ting. da du ikke visste hvem du var. og du fortalte om justin, og om at moren din hadde vært sur og bedt justin gå. "jeg ba han gå, fordi han nesten drepte deg. forstår du ikke det?! du kunne ha ligget dø her nå!! og det skal han skamme seg for! han kan ikke bare komme hit og si unnskyld for at han gjorde det, og tro at vi tilgir på grunn av han er justin bieber. hvis du tilgir han for dette, *DN*, så er jeg virkelig skuffet over deg" sa moren din surt. hva faen da..

_____________________________________

jeg vet jeg oppdaterer og skriver utrolig dårlig fortiden.. men dere aner ikke, det er så mye som skjer. sykdommen min er ikke over for å si det sånn... men jeg skriver så mye jeg kan!!! <3<3 takk for søte ord!<3 

i fell in love with your tears DEL 3

  • 09.03.2013kl.01:20
  • ( 6 )

sorry sorry, jeg glemmer meg helt bort.. men bare tenk at alt som ble sagt i forrige del ble sagt på engelsk. men *DN* er såpass god i engelsk at hun har ikke noe vanskeligheter med å høre engelsk. og jeg gidder ikke skrive på engelsk hver gang noe engelsk blir sagt, men ja.. justin snakker jo ensgelsk. men alt jeg skriver i historien blir skrevet på norsk! (sorry for veldig masse 'engelsk' i denne setningen..) bra du sier ifra! ;)  og det jeg mente i forrige del var ikke om jeg skulle skrive *DN* eller et navn. men om jeg skal skrive *DN* eller *dittnavn* ? altså, bare D og N eller dittnavn? haha komplisert det her..

øynene dine åpnet seg så vidt da noen andre damer kom fort inn. de hadde hvite frakker på seg. de smilte da de så deg. "hvordan føler du deg?" spurte de. men du visste ikke. du følte ingen ting. du så på gutten som fortsatt sto ved døren. han gikk ikke. han så på deg, men da han merket at du flyttet blikket ditt på han, så han raskt vekk. hvem var han? alt var så forandret. du husket ingen ting. hva var egentlig livet ditt nå?

______________________________________________________

"hvor er jeg?" spurte du. stemmen din var svak. Gutten gikk til bordet og tok opp brevet som moren din hadde lagt der. du skjønnte at det var hans brev. noe han hadde gitt til moren din, som hun sikkert skulle gi videre til deg. "du er på sykehuset. alt er trygt. du ble påkjørt og fikk et hardt trykk på deg. skadene dine er veldig alvorlige men det kommer til å ordne seg. bare ligg helt stille, så henter vi noen som kan undersøke skadene dine nærmere" sa en av legene. hun tok med seg en annen og gikk ut av rommet. nå var bare moren din, og gutten i rommet. du visste at du hadde sett han før. men du klarte ikke tenke klart nok til å huske hvem det var. "jeg er tørst" sa du stille. du kjente at munnen og halsen din var helt tørr. moren din reiste seg. "jeg henter vann til deg" sa hun og gikk fort ut av rommet. du regnet med at hu var litt i sjokk, og at det var derfor hun var både streng, sur og bestemt nå. du var i sjokk selv. selvom du ikke visste hva som hadde skjedd.. gutten krøllet brevet han hadde i hånden og kastet det i søppelkassen. "jeg burde gå. du hater meg nå, men du må vite at jeg er utrolig lei for det. og at jeg kan gjøre alt for å få deg bra igjen. men jeg vet at du vil ha meg vekk. ..unnskyld" sa han. du følte deg så dum som lå der og ikke ante noen ting. men det var tydelig at han hadde gjort noe, som hadde fått deg til å ende opp på sykehuset. da han akkurat hadde gått ut ropte du på han; "vent!" presset du fram og håpet han hørte det selvom stemmen din var svak. han kom inn igjen. "kan jeg se brevet?" spurte du. han så først litt usikker ut. men så gikk han til søppelkassen og plukket det opp. han brettet det ut igjen og ga det til deg. "igjen, beklager.. og jeg skulle ønske dette aldri skjedde og at du kunne fått et fint minne etter konserten. men jeg ødela alt." sa han. du så bare tomt på han. konserten? vent, hæ? han gikk rolig ut igjen. du følte deg litt bedre i kroppen nå. du klarte å snakke. du klarte å ha øynene oppe og du klarte å bevege deg litt. men du hade vondt nå. i hele kroppen. det verket. du åpnet opp brevet og begynte å lese:

Kjære *DN*. hva som kommer til å skje nå, er usikkert. men da jeg traff deg med bilen, var jeg sikker på at jeg hadde drept deg. vi kjenner ikke hverandre. men jeg vet at du hadde gledet deg enormt til denne dagen. og at den skulle ende på denne måten, er rett og slett helt fryktelig. jeg skriver dette brevet nå egentlig for å si hvor lei meg jeg er. det knuste meg minst like mye inni meg, da bilen min knuste deg. selvom vi som sagt ikke kjenner hverandre og jeg har aldri sett deg, så fikk jeg den verste følelsen jeg noen gang har fått da jeg skjønnte hva jeg hadde gjort. og da jeg så deg. deg bli fraktet bevisstløst på båre inn i sykebilen, så hadde jeg lyst til å bare dø selv. at jeg hadde tatt livet av en så nydelig og uskyldig jente, var helt uvirkelig. jeg kjørte etter sykebilen og fulgte med til sykehuset. og her sitter jeg nå. nå når jeg skriver dette brevet. legene har akuratt kommet ned til meg og informert om at du er i live, og at dette kan gå bra. jeg vurderer å ta en tur opp til deg. på rommet hvor du ligger nå, men jeg vet at du er sur på meg. så kanskje jeg bare skal gi dette til en lege som kan gi det videre... jeg vet ikke enda. men jeg skriver hvertfall ferdig dette brevet nå og jeg vil du skal vite at jeg er så utrolig utrolig lei meg for hva jeg har gjort og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å få deg til å føle deg bedre. men jeg beklager på det aller aller sterkeste. jeg kommer aldri til å tilgi meg selv for dette. 
Hilsen Justin<3 



Nå husket du. nå husket du alt. nesten hvertfall. åherregud!! gutten du netopp hadde snakket med var Justin Bieber!!! du husket hva som hadde skjedd nå. Du hadde vært på Justin Bieber-konsert. du husket det så godt. der du hadde stått i midten av alle de flotte folkene og skrek og hylte av glede. etter konserten hadde du gått ut og sett bilen til justin. og det var da det skjedde. da du gikk hjemover, men plutselig ombestemte deg, og tok en bråsving tilbake. da ble truffet rett av bilen til Justin. 

Flashback
lydene var vonde. noen forferdelige lyder. det dunket og skrapet. noen skrik hørte du også. du hadde noe tungt over deg og det var mørkt. helt mørkt. det luktet vondt. du skrek. du skrek så høyt at du ikke hørte det selv. det var smerteskrik. det var nå smertene kom. i ryggen, i bena, i magen, i nakken. og i hodet.  du kjente blodsmak i munnen og du merket blodet renne. alt stoppet plutselig opp. alt ble stille. du tenkte ikke. du kjente ikke smerte. alt var plutselig bare..ingenting..
Noen menn sto over deg. de ropte til deg. de kjente på pulsen din. på halsen, på håndleddet og på hjertet. de ropte navnet ditt.  det sto mange mennesker rundt. de spurte om det var noe de kunne hjelpe med, om det kom til å gå bra, om du levde, osv. 
men du klarte ikke vise noe tegn for at du var der. for du var ikke der. du var et helt annet sted. du bare hørte det som skjedde der. og så det. mennene bar deg opp på en slags seng og du ble trillet inn i en bil. du fikk en maske over deg. og så ble alt borte. 
Flasback slutt 

Så nå lå du her. og hadde syke, forferdelige, alvorlige og smertefulle skader. og alt på grunn av Justin Bieber. hva skulle du gjøre med dette? tenk om disse skadene ble der for alltid? kunne du tilgi han? skulle du også være sur på han. sånn som din mor var?

_______________________________________________________

hva syns dere om historien så langt? <33 

i fell in love with your tears DEL 2

  • 07.03.2013kl.18:51
  • ( 9 )

 

Fikk to spørsmål på forrige del, så jeg bare svarer på de nå: 

Kan du begynne å skrive 'siste for i dag 'Hvis det er det?  Det tror jeg blir litt vanskelig, fordi jeg vet aldri om jeg får skrevet flere deler.. men hvis jeg skal si sånn ca så blir det nok bare en del om dagen. noen ganger flere, hvis jeg får tid. men jeg er ikke sikker. men du får regne med sånn ca en del om dagen.. (sorry for 0 deler i går..)

I hvilket land skjer dette? Sorry for at jeg ikke skrev det. men dette skjer i Norge. konserten og alt sammen var i Norge.

Ellers tusen takk for at dere var så positive til den første delen! håper dere fortsetter å like historien:)) har dere foresten noen spesielle ønsker om dere vil at hovedpersonen skal hete *DN* eller *dittnavn*?
________________________________________________________________________________________________________________

helt til jeg plutselig kjente den verste følelsen jeg noen gang hadde hatt. et støt gjennom hele kroppen min. alle utenfor skrek og var helt sjokkert. alle øynene deres var festet under bilen min. jeg kjente at jeg hadde kjørt på noe. noe hardt. noe levende. jeg hadde kjørt på en belieber. jeg hadde akuratt drept en belieber. trodde jeg.

______________________________________

Ditt pov.
Du lå helt stille. øynene dine var lukket. du kjente ingen ting. følte ikke noe i kroppen din. du bare lå der. tankeløs. "er han her?" hørte du en stemme si. bare en stemme. du visste ikke hvem sin stemme. du hørte ikke om  det var dame eller mann. og ikke visste du om stemmen var kjent. du tenkte ikke på det heller. du tenkte ikke. du var helt tom. "ja han kom innom. han kom alene og sa han ville se henne" sa en annen stemme. "skal vi la han?" sa den første stemmen igjen. en ny stemme om inn. "han skal ikke nærme seg henne! han drepte henne nesten. for alt vi vet kan hun dø nå når som helst. han skal ikke få komme inn". hva skjedde egentlig? du skjønnte ingenting. men øynene orket du ikke åpne. du fulgte ikke med på alt som ble sagt. alt var helt fjernt. du forsvant plutselig helt vekk og alt ble svart. og plutseig, ble det lys igjen, før det igjen, ble mørkt. sånn var det hele tiden. det holdt på sånn lenge. mørkt, lyst, svart, hvitt, rødt, grått. det virket som du så et helt annet univers. du var ikke på jorden nå. du var langt lang oppi universet. noe lyst,noe mørkt. noe varmt, noe kaldt. det var ekkelt. men du følte det ikke. for du følte ingen ting. hva var det egentlig som skjedde med deg? og hvem var du nå?



"Men hun kommer til å bli helt bra igjen?". en mørk stemme snakket nå. "vi vet ikke. skadene hun har fått er veldig sårbare og hun er veldig dårlig. men hvis hun er heldig, så blir hun frisk igjen. kanskje" var det noen som svarte. det ble stille i rommet. du ville åpne øynene dine og se hva som skjedde. hvem som var der. og hvor du var. var du fortsatt i universet? men du var for svak. du klarte ikke å åpne øynene. du klarte ikke bevege noen ting. "du burde ikke være her! aner du hva du har gjort?" sa plutselig en streng stemme. den var litt kjent. men du klarte ikke finne ut hvem det var. "jeg beklager så utrolig mye og-" den mørke stemmen som snakket i sta ble avbrutt av den strenge: "for alt vi vet, er min datter død i morgen. det er så liten sansynlighet for at hun blir bra igjen. og dette er bare på grunn av deg. du burde gå herfra NÅ. og aldri komme tilbake". nå hørte du det. det var moren din som snakket. var hun også oppi det mørket? det mørke universet? "du må forstå. hun kom helt plutselig ut fra ingenting. jeg hadde ikke sjans. jeg kan betale alt jeg har hvis det er mulighet for å få henne frisk. jeg er så utrolig lei meg for dette" sa den mørke stemmen igjen. det ble stille. "du skal ikke betale noe. du skal gå!! gå nå!" sa moren din. du skjønnte ingen ting. men du orket ikke å skjønne noe heller. det sluknet igjen. at ble mørkt. du var død. ja, det var det du var. død.

 "jeg har aldri vært så sur på en person før enn det jeg er nå. det du har gjort mot datteren min er helt forferdelig. og jeg forstår ikke at du våger å være her. du har skadet henne for resten av livet. hvordan kunne du?" det var moren din som snakket igjen. du hørte mer nå. du hørte at noen reiste seg og tok i døren. "når hun våkner, må du hilse fra meg. og gi henne dette" sa en stemme. nå kunne du ikke mer. du kunne ikke være så borte. du måtte finne ut av hva dette var. du brukte alle dine krefter, og åpnet øynene. en gutt sto der. hvem? var han fremmed? for alt du skjønte, og husket kunne han likegjerne vært broren din. du visste ingen ting. men noe fikk deg til å stoppe han. "mamma, la han være" presset du ut. du snakket ikke. men det kom bare ord ut av munnen din. det var ikke du som sa det. det bare datt ut. gutten i døren stoppet og snudde seg mot deg. moren din snudde seg også. hun reiste seg fort. hun hadde et brev i hånden som hun la på et bord. "jenta mi" sa hun og satte seg ned på sengekanten. det var hvitt rundt deg. alt var hvitt utenom moren din, og gutten. øynene dine lukket seg igjen. du orket ikke ha dem åpne. "hva skjedde?" kom det ut av deg. "å kjære vene, hun er våken! lille vennen min, du ble påkjørt etter konserten" sa moren din. men hva hun sa, hva hun mente, og hva som skjedde, skjønnte du fortsatt ingen ting. øynene dine åpnet seg så vidt da noen andre damer kom fort inn. de hadde hvite frakker på seg. de smilte da de så deg. "hvordan føler du deg?" spurte de. men du visste ikke. du følte ingen ting. du så på gutten som fortsatt sto ved døren. han gikk ikke. han så på deg, men da han merket at du flyttet blikket ditt på han, så han raskt vekk. hvem var han? alt var så forandret. du husket ingen ting. hva var egentlig livet ditt nå?

 

I fell in love with your tears DEL 1

  • 05.03.2013kl.20:50
  • ( 9 )

 hallo søtinger! tusen takk for alle de hyggelige kommentarene deres på forrige innlegg, var en som kom med forslag til den nye historien og dere andre må også gjerne foreslå noe!! dere er best!<3 da setter jeg i gang med den nye historien min, håper dere liker den!

____________________________________________________________________________

I fell in love with your tears

 
"Der kommer den!!!!" ropte alle rundt deg. dere var en hel gjeng med beliebers som sto og ventet på at bilen til justin skulle komme. dere hadde nettopp vært på konsert. det hadde vært en helt fantastisk følelse å være der og høre han synge. nå sto dere utenfor arenaen og dere hadde akuratt sett bilen hvor justin var. den var stor og sort. den kjørte nærmere dere og tutet for at dere skulle flytte dere. dere var ca 50 stykker der som flokket seg rundt bilen. den sto nå midt oppi dere og den tutet i et sett for at dere skulle flytte dere. men dere alle var så gira da dere så han at dere flyttet dere ikke. det var justin som kjørte bilen. han satt i førersetet og alfredo satt ved siden av. bak han satt scooter. dere så alle. dere ble fullstendig starstruced alle sammen. dere tok masse bilder og banket på vinduene. justin hadde på seg hettegenser og så irritert og sur ut. "kanskje vi burde flytte oss da" sa du. men ingen hørte på deg. du kjente ikke noen som var her. du hadde vært på konserten alene, men du hadde jo møtt noen fans som alltid var gøy! men du hadde ingen av vennene dine med her. dere sto i en ring nå hele flokken, og stengte justin og bilen inne i ringen. mange gråt. noen besvimte. alle skrek. du også. du var helt i hundre. du kunne ikke forstå at du faktisk sto rett utenfor justin bieber sin bil. hvis du var heldig, hadde han også kanskje sett deg. dette var den beste dagen i livet ditt. dere vinket og banket på vinduet hele tiden. men justin så bare sur og og tutet seg framover. men ingen flyttet seg. du syntes synd på han. stakkars justin. så irriterende dere var! du bestemte deg for å forlate stedet. du hadde et smil fra øre til øre og du hadde fortsatt et skrik i halsen. du gikk bortover og forbi bilen. da du var rett bak bilen og skulle til å gå hjemover hørte du alle skrike enda høyere. du trodde selvfølgelig justin hadde kommet ut eller noe så du løp mot dem igjen. men du kom ikke helt fram. noe stoppet deg. da du løp foran bilen kjente du noe hardt treffe deg. noe veldig hardt. du ble dyttet hardt ned i bakken og du hørte sjokkerende skrik. "åherreguuuud!!!" "hjelp henne!!" "ring sykebilen!" "går det bra med deg!" "hva skal vi gjøre???!" "lever hun!??!" du hørte fjerne lyder. noe tungt lå over deg og du kjente at dette var ditt siste åndedrag. du klarte ikke puste. du vre deg om i smerte. og det aller siste du hørte var fjerne fjerne ambulase-lyder, før du for siste gang lukket øynene, og kom aldri til å åpne dem igjen. dette var slutten. trodde du.

Justins pov
.Jeg kjørte ut av garasjen som bilen hadde stått i imens jeg hadde konserten. alfredo satt ved siden av meg og scooter satt bak. "utrolig bra show i dag justin!" sa scooter. jeg takket og alfredo sa det samme. vi så at en hel gjeng med beliebers sto bortenfor. "faen der er de. vi kommer oss ikke forbi dem" sa jeg irritert. ja, jeg elsket mine beliebers. men noen ganger, kunne de være fryktelig irriterende.. jeg kjørte helt bort til dem og tutet i håp om at de skulle flytte seg. men neida. alle bare skrek og gråt og banket på bilen. jeg tutet mer og mer men ingen flyttet seg. "vi kan risikere å stå her hele natten nå.." sa scooter irritert han også. jeg var utrolig sulten og lenget hjem til hotellet nå. men ingen flyttet seg. jeg var stuck midt i ringen av alle belieberne mine. de vinket og tok bilder, men jeg klarte ikke smile nå. de måtte vel skjønne at jeg ville hjem! "bare kjør. pass på at du ikke kjører på noen. men hvis du bare kjører så flytter de seg jo." sa alfredo etterhvert. jeg hørte på han og det funket litt. helt til jeg plutselig kjente den verste følelsen jeg noen gang hadde hatt. et støt gjennom hele kroppen min. alle utenfor skrek og var helt sjokkert. alle øynene deres var festet under bilen min. jeg kjente at jeg hadde kjørt på noe. noe hardt. noe levende. jeg hadde kjørt på en belieber. jeg hadde akuratt drept en belieber. trodde jeg.

haha uff, så dramatisk.. men bare vent! dette blir bra! hehe<3 mer? 

THIS IS REAL LOVE - DEL 145 - SISTE DEL!!!!!

  • 04.03.2013kl.21:42
  • ( 6 )

"lov meg at du ikke glemmer meg. og ring meg hele tiden" sa justin og trakk seg fra klemmen. "jeg glemmer deg aldri justin! og vi sees snart igjen!" svarte du. justin sine øyne var også blanke nå og det var like før de rant der og. han kysset deg en siste gang mykt og utrolig godt på leppene, før du måtte dra. du og veronica gikk inn på flyet og fant plassene deres. du satt ved vinduet og så ut. tusen takk for en herlig ferie.

_____________________________________

noen uker senere
Endelig var skoledagen over. den siste skoledagen før høstferien. du hadde gledet deg til denne ferien mer enn noen gang! ikke fordi det var ferie. ikke fordi du ikke hadde skole. men fordi du endelig, endelig skulle møte den beste i verden, Justin! gutten din! du hadde ikke møtt han etter dere hadde sagt hade i sommerferien, på flyplassen i Hellas. dere hadde snakket og tekstet mye sammen, men ikke hver dag.. det hadde ikke blitt tid til det. desverre. men nå hadde dere klart å avtale at han skulle komme til norge i høstferien, han hadde jo hus der. han skulle ha med seg ryan også. det passet for alle den uken. så du og veronica hadde ikke snakket om annet med hverandre i det sisste. Ryan hadde vært i norge en gang for noen uker siden, for å besøke Veronica. han møtte selvfølgelig deg også og det var kjempekoselig.

du satt hjemme på rommet ditt nå og skulle snart legge deg. Justin og Ryan skulle komme i 14-tiden i morgen og du og veronica skulle møte dem på flyplassen. du hadde ikke ord for hvor mye du gledet deg! nå hadde du pusset tenner og var klar til å legge deg. men først, gjorde du det du hadde gjort omtrent hver eneste kveld siden du forlot justin; å lese brevet han hadde gitt deg den dagen dere sa farvel. smykket han hadde gitt deg, som hadde tilhørt Rosie en gang, hadde du på deg hver dag. det hang fint og trygt rundt halsen din og du tenkte på alle minnene du og justin hadde den sommeren hver gang du så på smykket.
Brevet han hadde gitt deg leste du for første gang dagen etter dere dro. da satt du alene på rommet ditt og gråt for at det var så lenge til dere kom til å møtes neste gang. og sånn hadde du sittet omtrent hver kveld siden. eller, du hadde ikke gråtet hver gang, men brevet hadde alltid gitt deg en klump i halsen av de nydelige ordene til justin. Nå åpnet du konvolutten igjen og tok ut brevet. du brettet det opp, satte deg godt til rette, og leste;

Kjære kjære min nydelige jente. min aller beste person i livet. min aller fineste skatt. min vakre kjæreste. mitt alt. jeg har ingen ide om hvordan dette brevet skal starte. eller slutte. jeg har så forferdelig masse jeg vil skrive. men først av alt vil jeg bare du skal atter en gang, vite at jeg er utrolig glad i deg. du betyr så ufattelig mye for meg. jeg har hatt det både vanskelig og tøft gjennom hele livet mitt, både som kjendis, men også før det. jeg har hatt veldig mange dager i livet, og mange stunder i livet, hvor jeg har følt meg lykkelig og glad. men aldri har jeg følt meg  lykkelig og glad som det jeg er med deg. det er noe med deg, som får meg til å automatisk få et smil om munnen. og jeg setter enormt stor pris på det. jeg vet du også har hatt det tøft hvertfall nå som jeg har kjent deg. jeg gjorde så godt jeg kunne for å få deg i godt humør, og skulle ønske jeg klarte det bedre. jeg skulle ønske jeg kunne gi deg alt du fortjener. for du fortjener så mye. du fortjener mye mer enn det jeg har, mye mer enn jeg kan gi. og mye mer enn du noen gang kan få. du er helt spesiell for meg, *DN*. en helt spesiell person. da jeg møtte det første gangen, hadde jeg helt ærlig ingen anelse om at du kom til å bety så uendelig mye for meg.



Du er en så utrolig viktig del av livet mitt nå. du er alt jeg tenker på. jeg vil bare at du skal ha det bra. jeg kunne gjort alt for deg. jeg blir bare så trist av tanken på at jeg ikke betyr det samme for deg. jeg er ikke spesiell. ikke som deg. jeg er den eneste i hele verden som har en kjæreste som er så tøff, så sterk, så modig, så morsom, så vakker og så fin som deg. jeg er heldig. veldig heldig som har deg. og derfor vil jeg bare takke. takke for alt du gjør mot meg. takke for at du vil være med meg. takke for at du gjør meg glad. rett og slett takke for  at du er akuratt du. jeg elsker deg mer enn du noen gang kan forstå. min kjærlighet for deg er ubeskrivelig høy. jeg kommer til å savne deg like mye som Rosie savnet Lucas. jeg kommer til å tenke på deg like ofte som hjertet mitt banker og jeg gleder meg så mye til å møte deg like mye som et lite barn gleder seg til julaften. du er mitt alt, *DN*. og håper virkelig på, at jeg aldri mister deg. aldri.
hjertelig hilsen Din Justin


Du smilte for deg selv. snart kunne du dette brevet utenat, men likevel ble du like rørt og glad hver gang du leste det. du brettet det sammen igjen og presset det inn til hjertet ditt. i morgen skulle du møte denne gutten igjen. guud som du gledet deg! du la brevet tilbake i skuffen og la deg i sengen. du tenkte bare på justin. og hva dere skulle finne på denne uken. det var bare en uke ferie. det kom til å gå fort. men absolutt kom det til å bli fantastisk. du sovnet, med et smil om munnen sovnet du stille og rolig.

Dagen etter
"Der er de!" ropte veronica. det ilte gjennom kroppen din. du snudde deg og så den veien hun pekte. og ja, der gikk han. den kjekkeste gutten på jord gikk mot deg. med ryan ved siden av, løp de bortover mot dere. og dere løp mot dem. Justin åpnet de sterke armene sine og du hoppet rett inn til han og dere omfavnet hverandre med verdens beste klem. han løftet deg opp og klemte deg hardere enn noen gang. "endelig" sa han bare lavt inn i øret ditt. "ja, endelig" sa du tilbake. nå kunne du bare ikke vente til å tilbringe enda en ferie med gutten din. og alt kom til å være perfekt framover. alt mellom deg og justin. dere kom til å vare evig. du elsket han. og han elsket deg.

_______________________________________________________________________________________

yepp, nå er den ferdig faktisk.. det har vært helt fantastisk fint å skrive denne historien og jeg gleder meg utrolig masse til å begynne på den nye! jeg vet hva den skal handle om, og jeg tror jeg skal kalle den "I fell in love with your tears". haha det høres kanskje litt trist ut eller noe, men bare vent!

 

Så! nå vil jeg at dere vær så snill kan skrive en liten kommentar her om hva dere syns om "this is real love". hadde satt veldig stor pris på deres mening. og hva dere vil ha mer og mindre av i den neste historien:) den neste begynner i morgen så gled dere! haha<333

tuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuusen takk til ALLE som har følgt meg gjennom denne historien og til dere som kommenterer!! dere gjør virkelig livet mitt bedre!! og jeg håper veldig på at dere vil lese en nye også! håper også på å kanskje få enda flere lesere, men jeg er absolutt fornøyd med dere jeg har og kunne ikke byttet dere ut med noen!! dere er herlige hele gjengen! ELSKER DERE! 


THIS IS REAL LOVE - DEL 144

  • 03.03.2013kl.20:57
  • ( 5 )

Dagen etter
flyet deres gikk først. altså det du og veronica skulle ta. det justin og ryan skulle ta gikk litt senere. klokken var 11 nå og flyet gikk 12. dere sto alle på flyplassen og du og veronica sjekket inn. da det var gjort hadde dere fortsatt litt tid igjen. og det var nå..det var nå tiden var inne. tiden til å si farvel. for siste gang, på veldig lenge.

_______________________________________________

Hanna og Chaz var med, selvom de ikke skulle på noe fly. Du gikk til justin og ga han en klem. en lang klem. "vi snakkes hver dag, ikkesant?" spurte du i klemmen. "lover deg. uansett hvor dårlig tid jeg har, skal vi få til en plar hver dag. jeg klarer meg ikke uten" svarte han. han holdt godt rundt deg. de sterke armene hans klemte deg hardere og bedre enn noen gang. dere sto sånn lenge. men etterhvert trakk han seg fra deg og sa: "jeg har noe til deg". du smilte. han tok opp en søt liten konvolutt fra lommen sin. han ga den til deg. det var et stort hjerte på utsiten av konvolutten hvor det sto I will miss you♥. du smilte søtt til han og åpnet den. du så nedi den. "hæ? justin, gir du meg dette?" spurte du og kjente tårene presse på. det var smykket som hadde ligget i dagboken til Rosie. smykket som Lucas hadde gitt til Rosie. smykket som ga så mye mening, og som betydde så mye for deg og justin. "tenkte liksom siden vi begge har er sterkt forhold til det. og du syns jo også at det var så fint. så kan du tenke på denne sommeren hver gang du ser det. for dagboken var jo en stor del av sommeren syns jeg. det var liksom vår egen lille greie. som bare vi vet om" sa han. en tåre rant ned. dette var så rørende. så nydelig gjort av han. han gikk bak deg, tok smykket og festet det rundt halsen din. du smilte.



han kysset deg mykt i nakken. "tusen takk justin!" sa du. du tok hendene dine rundt nakken hans og kysset han rett på munnen. "det er et lite brev oppi der også. les deg en gang du er alene" sa han. du så i konvolutten og så brevet. det var langt så du. aww! du kjente dårlig samvittighet for at du ikke hadde noe til han. du sukket. "justin..jeg har ikke noe til deg.." sa du rett ut. han bare lo litt og kysset deg på kinnet. "du gir meg noe hver dag av å bare være med meg. jeg trenger absolutt ingen ting! jeg ville bare gi deg disse to tingene for å vise deg hvor glad jeg er for at jeg ble kjent med deg og sånn" sa han. men du hadde fortsatt dårlig samvittighet. "men jeg vil også vise deg det. men jeg har ikke noe å vise deg det med" sa du. "ikke tenk på det, *DN*. du og jeg vet at vi begge er like glad i hverandre. vi trenger ikke gi hverandre noe hver gang for å vise det." sa han. du bare smilte svakt. "du er den beste i hele verden justin! jeg elsker deg så utrolig høyt! du aner ikke hvor takknemlig jeg er for alt du har gjort mot meg. helt seriøst, jeg kan ikke takke deg nok. jeg elsker deg, virkelig" sa du til han. "*DN* vi må gå inn nå!" ropte veronica. du så trist på justin. en tåre rant ned fra øyet ditt. han bare åpnet armene sine og ga deg en stor og god klem. den beste klemmen noensinne.

"lov meg at du ikke glemmer meg. og ring meg hele tiden" sa justin og trakk seg fra klemmen. "jeg glemmer deg aldri justin! og vi sees snart igjen!" svarte du. justin sine øyne var også blanke nå og det var like før de rant der og. han kysset deg en siste gang mykt og utrolig godt på leppene, før du måtte dra. du og veronica gikk inn på flyet og fant plassene deres. du satt ved vinduet og så ut. tusen takk for en herlig ferie.

__________________________________

NEI, HISTORIEN ER IKKE FERDIG ENDA! haha det kommer en del til! <3 hva syns dere om denne delen?
 


THIS IS REAL LOVE - DEL 143

  • 02.03.2013kl.11:00
  • ( 6 )

"dagboken. vi må lese siste siden i dagboken. vi må gjøre det nå" sa han. du smilte. "vi går en liten omvei vi. jeg tror jeg mistet et armbånd på stranden i går så vi skal bare se om vi finner det igjen" ropte du til de andre. de nikket og gikk videre. du fniste til justin og tok hånden hans. dere gikk til broen og fant fram boken. dere bladde om til den aller siste siden.

_______________________________________________

De forrige dagbokdelene er her.

10.Juli 1994
Jeg fikk vite det for 3 dager siden. jeg har ikke klart å gjøre en eneste ting. jeg har ligget på rommet mitt i 3 hele dager. jeg har ikke spist. ikke drukket. ikke gjort noe annet enn å la tårene renne. at gud kunne ta fra meg det beste i livet mitt, er helt uforståelig. at det var storm den dagen, er ren uflaks. og at han ikke klarte å komme seg vekk, er forferdelig. jeg er knust. Kjære dagbok. du har nok skjønt det? ja, tro det eller ei. Lucas. Lucas, han er død. jeg gråter når jeg skriver dette også. jeg er helt tom. Den 3. juli skulle Lucas ha kommet. 4, 5 og 6. juli gikk jeg rundt og ventet på han. jeg visste at han skulle komme. 7. juli begynte jeg å bli nervøs. ikke nervøs for at Lucas ikke levde. men bare nervøs for at de hadde kanskje bestemt seg for å bli der i Italia likevel.. Da kvelden kom, fortsatt den 7. juli, kom mor inn på rommet mitt. jeg satt og så ut av vinduet etter Lucas. "har du hørt om ulykken?" spurte mor. og så fortalte hun det. "de som bodde i huset på den andre siden av broen, var på vei til Italia. og så ble de rammet av den grusomme stormen. på grunn av været, fikk ikke redningsselskapet kommet seg ut før i dag, og de fant alle sammen døde" sa hun. da skjønnte jeg alt. jeg forsto hva som hadde skjedd. den fuckings stormen hadde rammet Lucas. Lucas, og hele familien hans. jeg har ikke kommet over det. jeg kommer aldri over det. jeg vet ikke hva jeg skal skrive til deg, dagbok..men jeg føler meg fryktelig. jeg vil bare dø. jeg vil til lucas. det er det jeg vil. men jeg skal ikke. jeg skal leve videre.. med den store sorgen inni meg. jeg klarer ikke å beholde smykket lenger. det smykke jeg fikk av han. så jeg legger det igjen her. i dagboken. så skal jeg legge dagboken i broen, broen..som kun er mitt og lucas sitt sted. bare vårt. og ingen skal noen gang få se deg igjen, dagbok. aldri..
-Rosie:( 


helt automatisk. helt uten at du kunne styre det, så satt du og gråt nå. tårene dine rant og rant. du så på justin. "tenk om det skjer med deg" sa du trist. han ristet svakt på hodet, åpnet armene sine og ga deg en god klem. "det skal ikke skje, jenta mi." sa han. så mye som du hadde levd deg inn i denne dagboken, følte du nesten at det var du som hadde mistet det kjæreste du hadde nå. "ikke tenk på det, *DN*. det skjer jo ikke med oss" sa justin igjen. han hadde jo rett. det skjedde jo ikke med dere. men likevel, var du jo trist på Rosies vegne. "dette smykket var nydelig" sa du og så på det. ja, det lå nemlig et smykke på siden. et hjertesmykket. det var det smykke hun hadde fått av Lucas. det var helt utrolig fint. du ble helt betatt.


du satt lenge og bare stirret på det. det var blankt, gull-farget. og en liten perle i midten. du strøk fingeren din over det. det var så pent. justin satt bare og smilte. dere bestemte dere for å dra tilbake nå. dere måtte tidlig opp i morgen... 
Dere kom dere hjem og alle la seg ganske med en gang. dere sa rolig god natt før alle sovnet.

Dagen etter
flyet deres gikk først. altså det du og veronica skulle ta. det justin og ryan skulle ta gikk litt senere. klokken var 11 nå og flyet gikk 12. dere sto alle på flyplassen og du og veronica sjekket inn. da det var gjort hadde dere fortsatt litt tid igjen. og det var nå..det var nå tiden var inne. tiden til å si farvel. for siste gang, på veldig lenge.

________________________________________________

ikke rage totalt for at lucas døde eller noe..hele poenget med dagboken var nemlig det, og at justin og *DN* skulle kjenne ekstra godt på hvor høyt de elsket hverandre og hvor lite de hadde lyst til å miste hverandre.. hva syns du? mer?
 

THIS IS REAL LOVE - DEL 142

  • 28.02.2013kl.17:58
  • ( 7 )

"du vet jeg også alltid har drømt om deg. og at jeg faktisk har deg her nå, har enda ikke kommet helt opp for meg. du er 100 ganger bedre enn jeg hadde forestilt meg. jeg trodde ikke det var mulig, men du var det" svarte du og smilte. han smilte søtt tilbake. dere danset dere gjennom helle sangen, noen kyss innimellom og hele dansen deres avsluttet med et sakte, rolig og langt kyss. du var i paradis.

_____________________________________________

nå satt dere på båten igjen og kjørte hjemover. solen var på vei ned nå og det var helt stillet på vannet. dere kjørte veldig rolig. nesten seilte bortover. dere lå foran på båten alle sammen og så utover den fine utsikten. den oransje himmelen med en nydelig solnedgang, og det blikkstille havet. du lå rett ved siden av justin. "det er så fint" sa du og så rett utover. "mhm.." sa justin og virket som at han var helt drømt bort i utsikten. han la armen sin over deg, og fortsatte å se utover. du fikk en varm følelse inni deg da han la armen over ryggen din. han dro deg litt tettere til han og klemte deg fra siden. han sa ingen ting. var vare helt stille. de andre rundt dere lå ikke rett ved siden av dere. de var også litt for seg selv. du så bort på dem. begge parene lå altså hver for seg, og hadde litt 'alenetid' med kjærestene sine, haha akkurat som deg og justin.

//glem de jentene. men se på hvor dere ligger, og utsikten osv..

de andre snakket og lo sammen. "justin, snakk litt da" sa du og dyttet litt borti han. men han ga ikke en eneste bevegelse. han var tydeligvis helt helt betatt av solnedgangen eller noe. "justin?" spurte du igjen, og så nesten litt bekymret på han. da du så godt etter, så du en bitteliten dråpe i øyekroken hans. han blunket og den rant ned. gråt han? "justin,er det noe glat?" spurte du og kjente du ble trist av å se han sånn. han gråt.. han snudde seg mot deg. sa ingen ting, en til tåre rant ned og rett etterpå, var leppene hans på dine. du kjente du ble lettet. du var en smule redd for at det hadde skjedd noe, men når han kysset deg på denne måten, så var det heldigvis ikke noe alvorlig som hadde skjedd. du kysset selvfølgelig med. et langt og utrolig deilig kyss ble det. han trakk seg fra deg etter en stund og tørket de få tårene som hadde rent. "hvorfor gråter du?" spurte du. selvom han ikke gråt nå lenger. "nei, ikke noe" svarte han og tok opp mobilen sin. "jo?" sa  du og tok mobilen hans fra han for at han skulle fortelle det. "nei, jeg bare tenkte på oss. tankene mine blir alltid så realistiske når jeg ser utover på utsikter som dette. jeg bare forestilte meg hvordan det er å være uten deg..men bare glem det. det går fint, det vet jeg" sa han. aww. du smilte søtt til han og kysset han fort på kinnet før du ga tilbake mobilen hans. han smilte og tok opp kameraet på iphonen. han tok det foran dere to og dere tok noen bilder. ett av bildene, kysset dere på. og det, det bilde. la han utrolig nok ut på twitter og instagram. han la til teksen: "I love you baby. u and me forever<3" 


Da justin og selena hadde vært sammen, hadde justin aldri vært så 'ærlig og åpen' om forholdet. han hadde aldri i livet en gang vurdert å legge ut et kyssebilde av dem. og hvertfall ikke skrive at han elsket henne og at de to skulle vare for alltid. men når han var sammen med deg, så var det noe helt annet. han virket ikke noe flau over å date deg. han virket ikke noe redd for å uttrykke følelsene sine for deg. og det likte du veldig godt! "du er fantastisk" sa du til han og kysset han mykt på leppene.

Resten av båtturen hjemover var veldig koselig. dere småpratet litt om masse forskjellig og nå var dere fremme der dere hadde møtt båten tidligere i dag. dere takket Peter masse begynte å gå hjemover. du og justin gikk bakerst. han tok deg plutselig i armen og stoppet deg. "hva skjer?" spurte du fort. "dagboken. vi må lese siste siden i dagboken. vi må gjøre det nå" sa han. du smilte. "vi går en liten omvei vi. jeg tror jeg mistet et armbånd på stranden i går så vi skal bare se om vi finner det igjen" ropte du til de andre. de nikket og gikk videre. du fniste til justin og tok hånden hans. dere gikk til broen og fant fram boken. dere bladde om til den aller siste siden.


_____________________________

 hvis jeg klarer det, så er det bare 2 deler igjen! så kommenter hvis du vil ha mer!<3<3

THIS IS REAL LOVE - DEL 141

  • 27.02.2013kl.19:23
  • ( 4 )

Dere ble ferdige alle sammen og båten stoppet. dere hørte noe koselig musikk og gikk av båten og mot en restaurant som var der. det var en liten scene hvor en lite band sto og spilte og sang og mange bord var der. det var en koselig uterestaurant. dere fant et bord for seks, du satte deg med justin. dere fikke menyer og bestilte en god rett hver. stemningen var på topp og det kriblet inni det. denne kvelden ble perfekt.

____________________________

Maten kom og dere hygget dere veldig. dere snakket om masse koselige ting og dere lo og skravlet mye. bandet bak dere spilte og spilte. det var et lite dansegulv der også hvor det alltid var folk som danset roligdanser osv. skikkelig romantisk var det der. til dessert hadde dere en god is med jordbær. smakte himmelsk.


Etter en liten stund begynte kvelden å ta på. solen ble mørkere og himmelen ble rosa. snart var det ordentlig solnedgang. det var stille rundt bordet nå og ingen av dere snakket. omtrent alle som var på restauranten var på dansegulvet nå og danset og dere tenkte på det samme. dere sa det ikke til hverandre, det ble kanskje kleint? men dere så på hverandre, og tenkte det. men  etterhvert slo justin seg løst og spurte deg. han spurte deg ikke direkte, men han ga deg hånden sin. du tok den og dere reiste dere. "det ble litt kleint å spørre når alle satt rundt å hørte på. men vil du danse?" spurte han deg lavt inn i øret. du fikk gode frysninger og nikket.

//denne musikken er der da.. haha hør på den hvi dere vil, men dere trenger ikke:) haha

dere fant dere en 'plass' på dansegulvet og holdt rundt hverandre. dere begynte smått å danse imens dere så dypt inn i hverandres øyner. "har jeg sagt hvor vakker du er i dag?" spurte justin. du fniste og så ned. "du er alltid like vakker. men noen ganger er du bare så vakker at jeg blir helt ordløs." sa han. "aww justin, jeg elsker deg" svarte du bare. dere kysset rolig. "du er jo vakker du også da. hvis jeg kan si det." sa du. haha var kanskje ikke vanlig å kalle en gutt vakker, men hvorfor ikke? Både Veronica og Ryan, Hanna og Chaz hadde også kommet ut nå og du så dem danse et lite stykke unna dere. "du aner ikke hvor mye jeg gruer meg til å si hade til deg i morgen!" sa justin. han snakket lavt, nesten hvisket. "jeg også. det blir så trist" svarte du og ble trist i hele deg. "det har vært en fantastisk sommer, *DN*. jeg er så glad for at jeg ble kjent med meg. jeg kommer til å tenke på deg hele tiden. akuratt som jeg alltid har gjort. jeg tenkte til og med på deg før jeg møtte deg. jeg tenkte på en drømmejente. jeg forestilte meg en perfekt jente som jeg ville ha. og så, en dag, så kom hun" sa han og hintet selvfølgelig til deg. du fniste. "du vet jeg også alltid har drømt om deg. og at jeg faktisk har deg her nå, har enda ikke kommet helt opp for meg. du er 100 ganger bedre enn jeg hadde forestilt meg. jeg trodde ikke det var mulig, men du var det" svarte du og smilte. han smilte søtt tilbake. dere danset dere gjennom helle sangen, noen kyss innimellom og hele dansen deres avsluttet med et sakte, rolig og langt kyss. du var i paradis.

________________________________________________________________

hva syns dere? de neste delene framover kommer til å gå fort, altså ikke mye detaljer osv fordi jeg vil ha historien ferdig nåå!!!

THIS IS REAL LOVE - DEL 140

  • 26.02.2013kl.19:12
  • ( 5 )

dere trakk et kort. "bli enige om en person i rommet. den ene spilleren på laget skal være den personen, og den andre skal være moren hans/hennes. dette er hva dere skal spille: Personen dere har valgt har akuratt fått vite at det skal være en stor fest akuratt den helgen dere skal reise bort. moren nekter sønnen/datteren til å være hjemme, men personen dere spiller har veldig lyst til å dra på festen, og protesterer på å være hjemme. Spill både moren, og personen og vis deres reaksjoner osv. motspillerene skal gjette hvilken person, og mor dere prøver å være. husk å ikke nevn noen navn i skuespillet" sto det. okei..dette skulle bli gøy..
_____________________________________

"hvem skal vi være?" hvisket hanna lavt til deg. du trakk på skuldrene. "jeg kan være justin, og du er moren hans okei?" spurte hun. du fniste litt og nikket. "okei så vi skal spille et lite skuespill for dere. jeg er moren og hanna er en av dere. altså jeg er moren til den hanna er. ogdere skal gjette hvem vi er" sa du til de andre. de nikket og så veldig spente ut. "okei, skal vi bare ta det på sparket liksom?" surte du hanna. hun så ned på spillet og leste reglene, og nikket. "jepp. vi bare starter" sa hun. og så begynte dere:
Hanna (justin): "Mamma jeg vil på den festen!"
Du: (pattie) "nei, vennen min vi skal reise bort. og du kan ikke dra"
Hanna (justin): "Jo! jeg skal! jeg må!"
Du (pattie): "du må høre på meg. du kan ikke dra"

"Ryan!" ropte chaz ut. han gjettet at dere var Ryan. dere lo litt og ristet på hodet. "kan det være at dere er en av dere to?" spurte justin. "nei, vi er en av dere. så det er ganske elskelt altså" svarte du. og dere fortsatte:

Du (pattie): hvorfor vil du så gjerne på den festen da? noe spesielt som skjer?"
Hanna (justin): ja.. eller kjæresten min skal dit da. hun er så fin og jeg elsker henne og hun er best i hele verden og hun er helt nydelig og jeg snakker ikke om annet når jeg er med vennene mine og jeg elsker henne over alt på jord. helt seriøst. jeg elsker henne."

Du sprutet ut i latter og rødmet. "okei, det der er garantert Justin!!" ropte Ryan og dere lo enda mer. justin bare så flaut ned og rødmet han også. "bra jobba asså!" sa du til hanna imens du lo.



dere fortsatte med dette spillet veldig lenge. det var faktisk utrolig morsomt og dere lo omtrent hele tiden! hvertfall så fikk det tiden til å gå. og nå skulle båten snart stoppe for siste gang. Peter sa i høyttaleren i sta at dere stoppet snart ved den festivalen hvor dere skulle spise middag og sånn. så nå var dere inne i båten og skiftet og dere jentene sminket dere og gjorde dere ekstra fine til kvelden.  du tok på deg kjolen. den passet så bra på deg og den var helt perfekt til denne anledningen. den var ikke for pyntet. men heller ikke for hverdags. sminken gjorde du enda litt mer enn vanlig. du børstet håret og lot det henge fint nedover. du elsket å pynte deg. hvertfall å pynte deg for justin. for da ga han deg alltid enda mer komplimenter og oppmuntringer, og fine ord. og kyss! enn han pleide å gjøre.



Dere ble ferdige alle sammen og båten stoppet. dere hørte noe koselig musikk og gikk av båten og mot en restaurant som var der. det var en liten scene hvor en lite band sto og spilte og sang og mange bord var der. det var en koselig uterestaurant. dere fant et bord for seks, du satte deg med justin. dere fikke menyer og bestilte en god rett hver. stemningen var på topp og det kriblet inni det. denne kvelden ble perfekt.


_______________________________________________

sluttet der, vil dere ha mer? skriver en del til nå, så hvis dere vil ha, så kommer det mer i kveld:))<3<3<3

THIS IS REAL LOVE - DEL 139

  • 24.02.2013kl.23:37
  • ( 7 )

sen del...sorry!!

da dere hadde sittet der en god stund stoppet båten inntill land og Peter kom ut til dere. "her er da den andre stoppen. gatene er rett der borte. jeg kommer til å vente her ved båten så bare bruk tiden dere trenger. så kjører vi videre når dere er klare for det." sa han. dere gikk og kledde på dere vanlige klær igjen og gikk ut av båten. og ja, han hadde rett. dette var veldig koselige gater. 

__________________________________________________________________

butikkene var ikke akuratt klesbutikker og sånne shoppe-butikker som dere var vant til. det var mer suvernier-butikker og litt mer lokale ting da. dere var innom mange og det var masse fine ting. dere gikk sammen alle seks hele tiden. det ble til at dere bare gikk rundt om kring i gatene og så på mye fint. "se her *DN*!" sa plutselig ryan og pekte på en genser som hang sammen med masse andre kjendis-klær. 



du lo. "denne må du ha ass! ryan, vi spleiser på den til henne!" sa chaz og tok den ned og gikk mot disken. justin sto også å lo. dere sto omtrent bare å himlet med øynene da de betalte og de ga den til deg. "jo tusen takk" sa du. "nå forventer vi at du bruker denne offentlig altså, *DN*" sa ryan. du lo enda mer. "ja det skulle tatt seg ut" svarte du. det var jo veldig morsomt da. men når skulle du liksom bruke den? pysj? ja, pysj! "seriøst, ta den på deg nå da. så får papparazziene og resten av verden liksom helt avklart at dere er sammen" sa chaz. du måtte le litt først men så merket du at han faktisk mente det. du så på han med et 'mener du det-blikk' og han bare nikket ivrig. du så bort på justin. "ja, den var kanskje ikke veldig fin..men det er jo en god måte å avklare det på, så hvorfor ikke?" sa han. vel, så fikk du gjøre som de sa. det var jo bare for gøy. du gikk inn i et prøverom og tok på deg genseren. den passet faktisk veldig bra og satt trangt og fint på.  du kom ut igjen til de andre. "der jaa! kom, nå går vi ut og later som ingen ting" sa justin og tok hånden din. dere gikk alle sammen ut og du merket dette faktisk var jævlig pinlig. . .
Folk begynnte å stirre litt rart først men så bare lo de litt. noen tok bilder og noen ropte ut spørsmål. men dere bare prøvde å ignorere alt. da dere begynte å bli ganske slitene i bena etter mye gåing, bestemte dere dere for å gå tilbake til båten og kjøre videre. Peter sto klar og dere gikk på båten. "passer det greit at vi stopper til middagen om ca en time?" spurte Peter. dere så på klokken. den var halv fem. "ja, det passer veldig bra!" svarte dere. "så bra. og foresten. jeg har noen spill her som mange bruker når de er på turer som dette. jeg har hatt mange ungdommer ombord i grupper som dere, og alle elsker dette. det er en type 'nødt eller sannhet' men alle er nødt. man er to og to på lag også må dere gjøre masse morsomme ting. mange av oppgavene skal dere mime noe for eksempel. høres kanskje litt barnslig ut, men tro meg. alle ungdommene jeg har hatt her har spilt det, og elsket det. de har hatt så mye morro med det. så jeg anbefaller dere å prøve" sa han og ga dere en boks med noen kort oppi. "ja, så gøy! tusen takk! det prøver vi" sa dere. Peter gikk inn og dere gikk igjen foran på båten ute på dekk. "vi prøver dette da" sa du og holdr opp spillet dere hadde fått av Peter. alle nikket. dere trakk lodd om lagene og du og hanna kom på lag. Veronica og Justin og chaz og ryan. Du og hanna startet. dere trakk et kort. "bli enige om en person i rommet. den ene spilleren på laget skal være den personen, og den andre skal være moren hans/hennes. dette er hva dere skal spille: Personen dere har valgt har akuratt fått vite at det skal være en stor fest akuratt den helgen dere skal reise bort. moren nekter sønnen/datteren til å være hjemme, men personen dere spiller har veldig lyst til å dra på festen, og protesterer på å være hjemme. Spill både moren, og personen og vis deres reaksjoner osv. motspillerene skal gjette hvilken person, og mor dere prøver å være. husk å ikke nevn noen navn i skuespillet" sto det. okei..dette skulle bli gøy..

_____________________________________ 

haha jeg vet dette er jævlig random, men det er morsomt! og tiden må jo gå ut på noe:) det er såå fåå deler igjen av historien nå! og jeg kan ikke vente til neste historie! ææ!! vil dere ha mer?<3

THIS IS REAL LOVE - DEL 138 -MARATON-

  • 24.02.2013kl.19:07
  • ( 4 )

"så bra. nå er det dit for badestoppen. så det er bare å skifte og hoppe uti. badestigen er der og....her er stupebrett" sa han og 'brettet' ut et stupebrett. "kos dere. så får dere bare banke på hos meg når dere er klare til å kjøre videre" sa han. dere takket og gikk inn og skiftet til badetøy. 

__________________________________________________________

Dere kom dere ut der dere skulle bade fra. "vi hopper uti likt" sa ryan. dere var alle enige og stelte dere på en rekke hånd i hånd alle sammen. "1..2..3!" sa Ryan og alle hoppet likt. vannet var veldig deilig. dere var der ganske lenge og hoppet og stupte og svømte om kapp og mye mer morsomme ting. litt skummet var det jo. for dere var tross alt midt utpå det dype havet, ingen land å se. hvis Peter var sprø i hodet sitt, og kjørte av gårde når dere var i vannet, hadde dere vært helt lost. men heligvis gjorde han ikke det da. dere hadde etterhvert fått nok bading for denne gangen og dere sa til Peter at han nå kunne kjøre videre. dere gikk ut på dekk igjen og la dere ned, fortsatt i badetøy. han kjørte ikke like fort nå. det var egenlig veldig greit, for når han kjørte fort, ble det så mye vind at det nesten ikke gikk ann å ligge der ute i bikini. men nå, nå var det helt perfekt. 



Dere lå der ute alle sammen og snakket og lo masse. "hvordan kom dere på denne ideèn? hvordan visste dere om denne båten og sånn? haha jeg har aldri hørt om dette før" sa hanna og dere så spent på guttene. "nehh..altså vi bestemte oss først bare for å finne på et eller annet spesielt å gjøre med dere alle sammen den siste dagen. så vi tenkte først bare å dra ut å spise på kvelden eller noe. men så sjekket vi litt rundt på nettet og sånn og da fant vi denne. så i går, før vi tro i badeland så dro vi ut til der vi startet turen i dag og da snakket vi litt med Peter og han viste oss litt rundt og sånn. så ja!  her er vi" sa justin. aww han var så søt når han snakket sånn. 'ja! her er vi!' haha, gutten din det. "så utrooolig kult!" sa veronica. "Ja dette er helt perfekt" sa du. du så på justin og du merket at han satt å stirret på deg. med en gang du så på han, smilte han bare og snudde seg kjapt og så på noe annet. 
"blir du med å hente litt drikke og sånn?" spurte justin deg plutselig. du nikket og reiste deg med han. dere gikk bak på båten og justin stoppet litt. dere var fortsatt ute, og hadde ikke gått inn enda. men ingen så dere nå. "hva syns du om dagen sålangt?" spurte justin. du smilte. "den er helt herlig!" svarte du og tok armene dine rundt magen hans. "hva syns du da?" spurte du. "har det kjempegøy, jeg! så lenge du har det bra, har jeg det bra" sa han og blunket. du fniste. han lente seg forsiktig mot deg og du lente deg mot han. "du er nydelig" sa han lavt. "du er verdens beste" sa du og leppene deres møttes. 



de myke leppene hans lekte med dine og det ble en liten klinerunde. solen skinte rett på dere og dette øyeblikket var bare helt fantastisk. han trakk seg fra deg og så på deg. "skal vi gå inn?" spurte han. du smilte. og nikket rolig. dere gikk ned i båten og kom inn. det var veldig stort der inne. det var som et bittelite hus. det var kjøkken, en sofa med et bord og et soverom til og med. dere gikk ned til kjøkkenet og fant fram noe brus som sto i kjøleskapet. "skal vi ta dette?" spurte justin og fant fram en sjokolade og en chipspose. "ja!" svarte du glad. dere gikk ut igjen til de andre og satte dere ned igjen og alle spiste snakcsen og fortsatte å prate om masse gøy. da dere hadde sittet der en god stund stoppet båten inntill land og Peter kom ut til dere. "her er da den andre stoppen. gatene er rett der borte. jeg kommer til å vente her ved båten så bare bruk tiden dere trenger. så kjører vi videre når dere er klare for det." sa han. dere gikk og kledde på dere vanlige klær igjen og gikk ut av båten. og ja, han hadde rett. dette var veldig koselige gater. 

_____________________________________________________________________

Dere skal få lov til å drepe meg nå hvis dere vil..jeg hadde jo tenkt å skrive historien ferdig til dere i løpet av dette maratonet..men nå har plutselig farmor kommet hjem fra å ha vært borte fra oss i veldig mange uker så jeg må faktisk være med henne.. jeg visste ikke at hun skulle komme! jeg vet ikke når hun drar, men dette er hvertfall siste del av maratonet, så kommer det veldig sikkert flere deler i kveld..ja, jeg skal skrive mer i dag men de kommer da uten at det er maraton..unnskyld unnskyld!!!! men takk for at dere var aktive og sånn! elsker dere!!!<3<3<3

THIS IS REAL LOVE - DEL 137 -MARATON-

  • 24.02.2013kl.18:00
  • ( 8 )

dere var så spente at dere klarte omtrent ikke stå stille. dere gikk ned til guttene. "klare? har dere pakket alt?" spurte de og du og veronica nikket fort. "okei. lets go!" sa chaz og dere gikk ut. hanna kom også og dere sto nå utenfor huset. "okei, skal vi gå da?" spurte justin og alle nikket ivrig. dere begynte å gå bortover. du ante ikke hvor. dere gikk en god stund for dere tok av veien og gikk inn en sti. "herregud skal vi på den der??!" utbrøt plutselig Hanna og pekte.
____________________________________________________________________________

det var en båt som sto der. ikke bare en båt. men en stor båt. en stor luksusbåt. cabincruiser. du måpte og det gjorde de andre jentene også. hadde guttene ordnet denne som dere skulle bruke i dag? så utrolig herlige de var! "jepp, der er den!" sa Chaz. dere gikk helt bort til den. øynene dine ble bare større og større. denne dagen kom til å bli perfekt. det visste du. 
 


dere gikk inn på båten og en litt eldre mann møtte dere. "hei dere! jeg er Peter. jeg er kapteinen på båten" sa han og hilste på alle. "jeg hilste jo på dere gutta i går så dere vet jo hva denne båtturen går ut på. men vet dere det?" sa Peter og så på dere jentene. dere ristet fort på hodet. "nei, da kan jeg jo forklare. dette er en såkaldt 'rundtur' rundt om forkjellige steder. den første stoppen blir midt utpå havet, hvor dere skal få bade og kose dere fra båten. når dere er klare for å reise videre, starter båten igjen og vi kommer til å bare kjøre litt rundt omkring. dere kan for eksempel bare ligge ute på dekk og sole dere, eller så kan dere være inne i båten og se om dere finner på noe morro å gjøre der. så etterhvert kommer vi til å stoppe et sted hvor det blandt annet er noen koselige shoppinggater og noen kafeèr. kjent for en av Hellas´ beste og koseligste gater. igjen, reiser vi videre når dere vil. så kjører vi videre og når det begynner å bli middagstid, stopper vi ved en liten 'festival' hvor det er fine restauranter med gode retter. der er det også band som spiller og en stor mulighet for noen danser på dasegulvet. så kjører vi hjemover igjen i solnedgang." sa han. du sto og bare smilte så stort som bare mulig. dette var jo helt fantastisk! "ååå så utrolig gøy!" sa du og så på Veronica og Hanna. "jaa! herregud dette blir helt himmelsk!" sa veronica og Hanna så ut til å være like glad som dere. guttene sto bak dere og bare smilte av dere. du gikk til justin og ga han en kjepp klem og kysset han på kinnet. "okei, men da bare starter vi? jeg kommer til å sidde der inne så hvis dere lurer på noe er det bare å komme. ellers, ser dere ikke meg utenom stoppene hvor jeg bare kommer til å si hvor vi er og sånn. jeg kommer ikke til å plage dere med noen ting" sa han. der bare nikket og smilte. "da håper jeg dere storkoser dere og bare bruk alt dere vil. det står noe drikke og litt småmat inne på kjøkkenet, det viste jeg dere guttene i gåt. det er ikke veldig lenge til første stopp hvor dere kan bare og sånn så vi sees snart" sa Peter til slutt og satte seg inn i rommet hvor han tydeligvis skulle sitte og styre båten. "okei, jeg må bare si at dere er de beste guttene på jord!" sa du. veronica og hanna sa det samme og dere gikk opp i båten. dere kom ut og satte dere på dekk. motoren startet og båten begynte å kjøre. det gik fortere og fortere og det var kjempegøy. dere hoppet opp og ned i vannet og lagde store bølger. du elsket dette. 
 


dere satt der ute en stund og lo og koste dere veldig, og etterhvert stoppet båten. det var ingen lang å se. bare hav 360 grader. Peter kom ut til dere. "hvordan går det?" spurte han. dere svarte at dere koste dere veldig og at dette var kjempefint. "så bra. nå er det dit for badestoppen. så det er bare å skifte og hoppe uti. badestigen er der og....her er stupebrett" sa han og 'brettet' ut et stupebrett. "kos dere. så får dere bare banke på hos meg når dere er klare til å kjøre videre" sa han. dere takket og gikk inn og skiftet til badetøy. 
____________________________________________________________
delene slutter ikke noe spennende men det går vel fint nå som dere vet at neste del ligger klar;) bare kommenter så kommer det mer! trenger 7 kommentarer nå også! ;)

THIS IS REAL LOVE - DEL 136 -MARATON-

  • 24.02.2013kl.16:46
  • ( 8 )

"vi møtes jo snart igjen da" trøstet du. "jeg lover deg. Jeg kommer til norge før du vet ordet av det" smilte han. "god natt da" sa du og kysset han. "natta" sa han tilbake og kysset deg. "jeg elsker deg. Over alt på jord" sa du og kysset han. "jeg elsker deg. mer enn alt på jord" sa han og kysst deg. Du lo. Han skulle alltid si noe som gjorde at du liksom 'elsket han mindre enn han elsket deg'. Men samma det. Dere visste begge at dere elsket hverandre utrolig høyt. Og det var veldig godt å vite. Et siste kyss ble plantet på kinnet ditt og armene hans lå trygt og godt rundt deg da sovnet.. 
___________________________________________________

klokken var bare 8. du la deg ned for å sove mer. det var blitt fredag. dagen før lørdag. i dag var dagen før dere dro. du likte ikke tanken. men likevel så hadde du liksom blitt vant til det nå. og dagen i dag ble forhåpentligvis kjempebra. du lurte masse på hva dere skulle. men bra ble det uansett. det var helt sikkert. du fikk ikke sove mer. du klarte det ikke. du var ikke trøtt. justin lå ved siden av deg og sov så søtt. du ville ikke vekke han. det var jo veldig tidlig. du sto opp, gikk til kofferten for å finne noe du kunne ha på deg. da du så treningstøyet. du hadde helt glemt at du hadde tatt med deg det. med en gang du så det fikk du et super-kick om at du ville ut å jogge. det ville jo bli en kjempebra start på denne dagen. og det var så lenge siden du hadde trent nå. det trengte du virkelig. du skiftet og sto nå klar i fullt treningstøy og joggesko. du bestemte deg for å jogge en tur langs stranden og litt bortover der. du gikk ut og begynte smått å løpe. det var varmt. men ikke for varmt. solen hadde ikke helt tatt varmen enda. det var helt perfekt jogge-temperatur.


du jogget langt og ble veldig anpusten og sliten. det var deilig å kjenne at du hadde trent ordentlig nå. du hadde vært ute en stund så du bestemte deg for å ta turen hjemover igjen. da du kom hjem var Ryan den eneste som hadde stått opp. "har du trent?" spurte han da han så deg komme inn døren. "ja, jeg tok meg en liten joggetur. er ingen andre oppe?" spurte du og han ristet på hodet. "kommer snart. må bare ta en dusj" sa du og gikk opp på badet. du fant fram noen lette klær du kunne ha på deg og gikk inn i dusjen. du tok bare en kort og kjapp dusj før du kledde på deg og gikk ned til Ryan igjen. "har du spist?" spurte han deg. "nei, har du?" svarte du. "nei. lager bare noen brødskiver nå. jeg kan lage til deg også. så setter vi oss ut" sa han og du smilte og nikket. dere gikk ut og han hadde med seg et fat med gode brødskiver. "gleder du deg til i dag eller?" spurte du han. han nikket, men så så han rart på deg. "vet du hva vi skal?" spurte han fort. "nei, men justin sa det var noe dere hadde funnet på.." sa du. han smilte lurt. "gled deg" sa han. noe som fikk deg til å bare glede deg enda mer. hva kunne det være? det ble stille en stund. "gruer du deg til i morgen?" spurte plutselig Ryan. du sukket "ja..gjør du?" svarte du og han nikket og så trist ned. "blir trist å reise fra dere alle" sa han. "ja..men vi får møtes igjen, så snart som mulig. går sikkert fint for oss alle" sa du. du visste ikke hvorfor, men du hadde faktisk blitt ganske trygg på dette nå likevel. "håper bare ikke veronica finner seg en bedre gutt i norge" sa han. du så rart på han. "du kødder nå? hun kan absolutt ikke forestille seg noen bedre enn deg altså. det vet jeg alt om. det har du absolutt ingen grunn til å være redd for. følelsene hennes for deg er enorme" sa du og Ryan fikk fort et smil på munnen. "mener du det?" spurte han. haha aww. "jaa jeg er helt sikker Ryan. stol på meg, så lenge du ikke går fra henne er hun i himmelen. hun elsker deg" sa du og smilet hans ble større. "jeg elsker henne også" sa han og du smilte glad. "dere er kjempesøte sammen" sa du. "det er du og justin også altså. du har forandret han helt. positivt. han er et helt annet menneske, på en måte. du har gjort han glad. rett og slett. han er lykkelig nå. han var ikke alltid det før. tror helt ærlig han ikke hadde overlevd uten deg. han snakker ikke om annet enn deg og hvor heldig han er som har deg, og hvor fin han syns du er og hvor sterk du er og alt sånn. du er hele verden hans. så forelska som han er i deg, har han aldri vært før. det merker jeg fort." sa ryan og du fikk varme følelser inni deg. du elsket å høre sånnt! "aww. tusen takk for at du sier det. blir så glad. tror jeg betyr like mye for justin, som det han betyr for meg. og det er mye." sa du. det var faktisk veldig fint å snakke med ryan. og det å snakke med noen andre enn justin, om hva justin følte for deg og motsatt. det var kjempefint.

"God morgen" sa plutselig en stemme bak dere. du snudde deg fort og justin sto der. du reiste deg opp og gikk til han. "god morgen du" sa du og kysset han. "hørte du hva vi snakket om?" spurte du. "hørte bare at du betydde mye for meg eller noe" sa han. du lo smått. "ja, gjør jeg ikke det da?" spurte du bare for å tulle litt. "kanskje" sa han. du fniste litt og lekte sur. "joda. du betyr alt for meg, det vet du. men hva snakket dere om?" sa justin og tok armen sin rundt deg og så mot ryan. "vi bare snakket om forholdet deres. og forholdet til veronica og meg og sånn" sa ryan. "haha okei, høres bra ut det. har dere spist? hvor lenge har dere vært oppe egentlig?" spurte justin og begynte å gå inn mot kjøkkenet. "jeg sto opp sånn åtte-tiden og tok meg en joggetur. så spiste jeg med ryan når når jeg kom hjem. en halvtime siden eller noe" sa du. og ryan sa at han hadde stått opp sånn circa halv ti. "hvorfor sto du opp så tidlig 'a *DN*? klokken åtte! var liksom ikke måte på hvor tidlig heller da" sa justin da han sto ved kjøkkenbenken og lagde seg litt mat. du og ryan satt fortsatt på verandaen, som var rett utenfor kjøkkenet. du lo litt. "våknet bare. også fikk jeg ikke sove mer. så jeg følte for å ta en liten joggetur" svarte du. "så sprek du er da" sa justin. 

etterhvert kom veronica, hanna og chaz også ned. de spiste og guttene fortalte dere at de hadde planlagt noe å gjøre i dag. noe som forhåpeltligvis ble veldig gøy. de sa at alle måtte vøre klare utenfor huset klokken halv to, med en bag med badetøy, og 'fine klær til kvelden' hadde se sagt. hva 'fine klær til kvelden' betydde, visste dere ikke. men tydeligvis var det noe spesielt dere skulle gjøre på kvelden da. du hadde ingen anelse om hva eller hvor dere skulle. og du kunne heller ikke vente med å finne ut av det. klokken var nå halv ett og justin hadde spurt deg om dere skulle ta turen til broen for nest siste gang. de andre holdt på med sitt og hadde nok ikke en gang merket at dere gikk ut. han tok hånden din. "skal vi lese begge sidene nå, eller skal vi ta en nå, og en når vi kommer hjem i kveld?" spurte han. du trakk på skuldrene. "når kommer vi hjem i kveld?" spurte du og så opp på han. "vet ikke helt..men blir nok ikke veldig sent. vi får nok tid til å dra ut i kveld" svarte han og dere bestemte dere for å gjøre det. altså bare lese en side nå, og siste i kveld. dere kom fram og bladde om til den nest siste siden. 
HER finner dere de forrige dagboksidene:)
4. juli 1992
Kjære dagbok. Lucas skulle ha vært her nå. han skulle ha kommet i går. jeg var nede ved huset hans flere ganger både i dag og i går og så om han var der. men jeg så han aldri. han kom ikke. det kan jo hende de bestemte seg for å være der flere dager. de reiste med båt. de har en seilbåt som de skulle seile fram og tilbake med. kanskje det er for lite vind og at det derfor tar lengre tid? jeg vet ikke.. men jeg savner han. dagene har vært helt tomme uten han. han må komme snart for jeg begynner å bli utolmodig.. men han har det sikkert bra. jeg bare lurer sånn på når kan kommer. kanskje i morgen. kanskje i natt. vet ikke, men jeg skal hvertfall være nede ved huset hans hele dagen i morgen og se om de kommer. gleder meg sånn til å se han igjen. jeg savner å se han. jeg savner de varme smilene hans, den fine stemmen og de myke leppene. de kommer snart, og jeg kan ikke vente! smykket jeg fikk av han henger rundt halsen min og jeg tenker på han hele tiden. når han kommer tilbake skal vi finne på masse gøy. han har nevnt mange tiing som  han vil gjøre med meg. han sa vi skulle gjøre så masse gøy når han kommer tilbake. jeg gleder meg sånn. helt utrolig mye! men nå må jeg sove i tilfelle han kommer i morgen. som han helt sikkert gjør. da må jeg være utvilt og opplagt. god natt. jeg skal drømme om Lucas. og meg. jeg skal drømme om oss.
-Rosie

dere så på hverandre. du og justin. "tar det ikke evig lang tid å seile helt fra hellas til frankrike og tilbake?" spurte du. han trakk på skuldrene. "jeg har ikke noe veldig greie på seiling. men jo?jeg tror det tar lang tid. men han kommer tydeligvis da. siden hun har skrevet her, så slutter hun nok når han kommer tilbake" sa han. du nikket. så flaks at hun sluttet å skrive akuratt når dere dro da.  klokken var ett nå og det var bare en halvtime til dere skulle være klare til å gjøre det dere skulle gjøre.. "vi burde forte oss hjem nå. klokken er ett" sa du til justin. han så på klokken og svarte ja. dere gikk opp av broen og småløp hjemover. du gikk opp på rommet og der var veronica også. "hva skal vi ta med som det derre til kvelden?" spurte hun og så på alle klærene sine. "aner ikke.. men sikkert bare et 'middags-antrekk' eller sånn vi har på oss på dater og sånn, tror du ikke det?" svarte du. hanna hadde dratt hjem til seg, for hun hadde tingene sine der. "jo, tror du jeg kan ta denne?" spurte veronica og holdt opp en fin kjole. "åååå ja!!! den er kjempefin! haha ryan kommer til å få helt bakoversveis når han ser deg i den" sa du. hun fniste. "hva tar du da?" spurte hun. du så litt gjennom klærne dine. "kanskje denne?" sa du og tok opp en søt kjole du også. veronica så ut som hun ble helt forelska. "den der måå du ha på! herregud den passer deg sikkert perfekt" sa hun. dere pakket kjolene deres og tok oppi badetøy også, som dere hadde fått beskjed om. litt sminke kunne du ikke lavære å putte oppi baggen så det ble også med. dere var nå klare og hadde med alt dere trengte. dere var så spente at dere klarte omtrent ikke stå stille. dere gikk ned til guttene. "klare? har dere pakket alt?" spurte de og du og veronica nikket fort. "okei. lets go!" sa chaz og dere gikk ut. hanna kom også og dere sto nå utenfor huset. "okei, skal vi gå da?" spurte justin og alle nikket ivrig. dere begynte å gå bortover. du ante ikke hvor. dere gikk en god stund for dere tok av veien og gikk inn en sti. "herregud skal vi på den der??!" utbrøt plutselig Hanna og pekte.

_______________________________________________________________

7 kommentarer og neste del kommer! :)))

THIS IS REAL LOVE - DEL 135 -MARATON-

  • 24.02.2013kl.16:00
  • ( 8 )

så braa at dere er klare for maraton! da starter jeg nå! hihi;)

"tenk at i morgen er vår sisste dag" sa du trist. "ikke si sånn, vær så snill. jeg vil ikke tenke på det" svarte han også trist.. "-har du sjekket noe mer på twitter og sånn om de har sagt noe mer" spurte han. du ristet på hodet. det hadde du ikke tenk på i dag. du tok mobilen fort opp og sjekket litt rundt. det var lagt ut masse bilder fra gårsdagen. da dere var i byen. også av kysset deres inne på kafeen. du kom aldri til å vende deg helt til at det var bilder av deg over alt. du sjekket litt mer og plutselig dukket det opp noen bilder du absolutt ikke visste at hadde blitt tatt. faen, du kunne gjort mye for at disse bildene ikke lå ute på nettet.. 

________________________________________________ 

det var bilder av deg, deg og justin. ett av deg og veronica og ett av hele gjengen. det var bilder du overhodet ikke hadde lagt merke til å ha blitt tatt. du hadde ikke sett et eneste kamera i dag. men folk hadde tydeligvis sett deg, og dere. det var bilder av kroppen din. deg i bikini. du likte de ikke. du likte de ikke i det hele tatt. det var mange bilder. fler enn du åpnet. du orket ikke se på alle. de var stort sett ganske like alle sammen. du ble kvalm av tanken på at hele verden kunne se disse bildene. at halve verden allerede hadde sett dem.. 




"hva er det" spurte justin som tydeligvis så på deg at det var noe. "de tok bilder i dag" sa du og viste han noen av dem. "jeg trodde ingen så oss i dag?" sa han da han så på bildene. Du trakk på skuldrene. "trodde ikke jeg heller..men tenk da, justin! Nå ligger disse her ute på nettet! Hvem som helst kan se dem. Jeg vil ikke at folk skal se meg sånn" sa du litt fortvilet i stemmen. "se deg sånn? Hvordan?" spurte han. Du sukket. "jeg vil ikke at folk skal se meg..kroppen min.." sa du. Nå var du mer trist i stemmen. "det er vel ikke såå ille? Jeg mener.. jeg skjønner at det er litt flaut og sånn, men jeg er mest redd for guttene som ser disse bildene, jeg. De kommer til å få hjertestans og miste pusten totalt når de ser deg" sa han og flørtet litt. Du lo og himlet med øynene. "justin..du er liksom kjent for å være verdens deiligste gutt. du har verdens deiligste kropp. Du kunne fått hvem jente som helst. Jeg vil ikke at folk skal se at du har valgt meg. Liksom.. av alle de deilige jentene som finnes.. så endte du opp med meg.. deilig er det minste jeg er" sa du. Justin bare så rart på meg. "sa du nettop at du ikke var deilig eller hørte jeg feil?" sa han. Du lo litt. Han fortsatte: "du, *DN* hva er det du sier? Du er jo helt perfekt!" sa han. Du så ned. "det er nettopp det jeg ikke er. Jeg vil ikke at folk skal se at du dater en jente som ikke er perfekt. Når du er så utrolig perfekt selv.." svarte du. Han la seg nermere deg og la armen sin over deg. "jeg er ikke perfekt. men det er en annen sak. du er den mest perkefte jenta på jord. jeg kan ikke forestille meg noen bedre jente. det finnes ikke. verken på utseende, persolighet eller kropp. alle jenter kommer til å bli jævlige misunnelige på deg når de ser hvor fin du er. og sjalu på meg..at jeg faktisk har deg som min jente. jeg skjønner at du ikke vil at de skal være ute på nettet. men desverre, så er det sånn det er... unnskyld" sa han som om han skammet seg. "ikke si unnskyld, justin! det er ikke din feil!" sa du til han. han svarte ikke. "hvertfall. så er du perfekt" sa han etterhvert og kysset deg først på kinnet. du smilte. "takk for at du sier så masse fint til meg." sa du søtt. han smilte tilbake og kysset deg forsiktig på munnen.

"du er perfekt du og, som sagt. og jeg elsker deg" sa du etter kysset. "jeg elsker deg mer, jenta mi" sa han. Aww du bare ELSKET de ordene jenta mi. du fikk en varm følelse inni deg. Tenk at han faktisk elsket deg. Tenk at du faktisk var jenta hans. Du var hans jente. Du smilte stort bare av tanken. "hva smiler du sånn av?" spurte han. Haha kleint. Du lå og bare smilte for deg selv. Du så bort på han. "jeg er din jente" sa du. Han fniste. "ja, det er du. Min lille prinsesse" svarte han. "og du er min gutt. Min store prins" sa du og dere lo litt. "skal vi sove? Så er vi opplagte I morgen" spurte Justin etterhvert. Du nikket. "I morgen skal bli den beste dagen noensinne!" sa du, og Justin smilte og nikket seg enig. "det skal bli en uforglemmelig dag. bare vent.." Sa han litt lur i stemmen.  "vet du hva vi skal?" spurte du. han bare smilte søtt. "vi gutta har planlagt noe. måtte jo ha noe spesielt å gjøre for jentene våre, som et siste minne" sa han. du merket du ble skikkelig glad. og spent. hva hadde de funnet på? men du bestemte deg for å ikke spørre noe, for det skulle tydeligvis være en overaskelse. "vi møtes jo snart igjen da" trøstet du. "jeg lover deg. Jeg kommer til norge før du vet ordet av det" smilte han. "god natt da" sa du og kysset han. "natta" sa han tilbake og kysset deg. "jeg elsker deg. Over alt på jord" sa du og kysset han. "jeg elsker deg. mer enn alt på jord" sa han og kysst deg. Du lo. Han skulle alltid si noe som gjorde at du liksom 'elsket han mindre enn han elsket deg'. Men samma det. Dere visste begge at dere elsket hverandre utrolig høyt. Og det var veldig godt å vite. Et siste kyss ble plantet på kinnet ditt og armene hans lå trygt og godt rundt deg da sovnet.. 

 



____________________________________
okei, denne delen var jævlig kjedelig, i know. vil dere ha mer? gleder dere dere til å se hva justin og de andre guttene har funnet på?<3 5 KOMMENTARER FOR NESTE DEL!

Maraton klokken 16!!

  • 24.02.2013kl.11:49
  • ( 5 )

Hei dere! Jeg vet jeg plutselig ble borte men det var fordi jeg har vært på hytta. Jeg trodde ikke nettet på hytta skulle være så dårlig så jeg sa det ikke til dere for jeg trodde jeg kom til å skrive deler til dere. Men neida..nettet funket så fryktelig dårlig og det gikk ikke ann å publisere deler.. beklager dette kjempemye! men nå er jeg hjemme igjen, og selvom jeg ikke har hatt nett, så har jeg jo hatt mulighet til å skrive deler. så ja, jeg har skrevet deler til dere. og jeg skal skrive mer i dag. Nå gjenstår det bare å  puplisere dem til dere. Jeg tenker derfor et maraton klokken 16. da har jeg sansynligvis skrevet ferdig historien. Hvis dere er aktive? Kommenter på dette innlegget hvis dere kommer til å være aktive klokka 16! jeg kommer til å kreve et antall kommentarer for at de neste delene blir postet i løpet av maratonet. Så alt er jo opp til dere da. Som sagt, alle delene er klare når vi begynner! Så ja..hvis du vil ha maraton, og kommer til å være aktiv i kveld (klokka 16) så kommenteer på dette innlegget!! ;)) snakkess<3




THIS IS REAL LOVE - DEL 134

  • 18.02.2013kl.18:30
  • ( 7 )

dagene går fort nå jeg er beskriver ikke alt like godt osv. det er for å få historien ferdig så snart som mulig <33 haha dere er besst!<3<3

"så, har dere noen planer for resten av uka? er det noe dere hadde lyst til å gjøre her i hellas som dere ikke har fått gjort enda eller noe?" spurte hanna dere. du tenkte deg litt om. det var jo litt morsomt, men dere hadde ikke gjort annet enn å være på stranden og i byen. dere hadde ikke gjort noe sånn spesielt. "er det noe du anbefaller vi bør gjøre?" spurte ryan.  hun trakk på skuldrene. "det er jo et sånn badeland eller vannpark på en måte, ikke så langt unna. som er ganske kjent hvertfall i området her. der er det kjempegøy!" sa hun og du bare smilte med en gang da hun sa det.

__________________________________________________________

dagen etter

Det var torsdag i dag. tiden gikk så fort. det var den nest siste dagen før hjemreise-dagen. og dere skulle i vannparken som hanna hadde snakket om i går. hun hadde beskrevet det som kjempestort med masse sklier og gøye ting. og alle gledet seg masse. dere skulle ta en buss som gikk direktet til stedet. den kom om 5 minutter så nå sto dere alle klare for å dra. du hadde bikini under klærne dine, så du slapp å skifte. i tillegg hadde du med deg en lett kjole du kunne ta over de gangene dere ikke var i vann. bussen kom og det var mange folk der. tydeligvis mange som brukte dette stedet. du forestilte deg en slags tusenfryd, bare alt var i vann. det var ikke noe langt å kjøre. dere gikk ut av bussen og et fantastisk syn sto foran dere. ja, du hadde rett. det minnet om tusenfryd, bare i vann. dere kjøpte bilett og kom dere inn. det var kjempestort der. til å begynne med, gikk alle seks samlet og gjorde noen morsomme greier. og i dag dete dere dere heller ikke noe særlig opp. dere holdt dere stort sett sammen alle sammen hele tiden. dere lo omtrent konstant hele tiden. det var helt ufattelig morsomt!



dette var egentlig hva hele denne dagen gikk ut på. og den kunne virkelig ikke blitt bedre. dere hadde tatt nesten alle attraksjonene som var der. og det var veldig mange. for denne parken var veldig stor. klokken var nå 16 og dere satt på bussen på vei hjem. hanna og chaz skulle lage middagen i dag. dere gikk på en måte litt på rundgang om å lage middag. i morgen var det du og justin som skulle gjøre det. dere kom hjem og imens chaz og hanna lagde middag, bestemte du og justin dere for å dra til broen igjen og lese mer. så dere bare skiftet til noen gode klær og gikk ut sammen. "i morgen blir siste gang vi går hit" sa justin på veien. "ja, da må vi lese to siden i morgen også" svarte du. han nikket. "vi kan ta en på dagen, og en på kvelden. det er så koselig å gjøre gå her ute på kvelden" sa han. og du svarte deg enig i det. dere kom frem til broen og gikk ned. atter en gang fant dere frem boken og leste:

(igjen, HER finner dere alle de forrige som har blitt lest)

30.juni 1992

kjære dagbok. i morgen drar han. han drar tidlig. vi hadde det kjempekoselig i dag. han fortalte meg at han hadde sterke følelser for meg. og vi kysset mange ganger. vi kysset nesten hele tiden. det var trist å ta farvel med han. selvom han bare skal være borte i noen få dager, så er det mye for meg, som nå er vant til å være med han hver eneste dag. forholdet vårt er helt unikt. og i all hemmelighet. ingen av foreldrene våre vet om oss. verken om oss, eller om gjemmestedet vårt. det er bare to i hele verden som vet om. og det er meg. og det er Lucas. grunnen til at jeg ikke har fortalt noe om oss til mor og far, er i tilfelle faren til Lucas vil spørre dem. men jeg bryr meg ingen ting om hvem som vet om oss og hvem som liker at vi er sammen. vi har det perfekt sammen, og det er det som teller. hvis han føler det samme for meg som jeg føler for han, så kommer vi til å vare lenge. veldig lenge. da vi skulle si hade for siste gang i dag, ga han meg noe. et smykke. et nydelig hjertesmykke. jeg har det på meg nå og jeg skal aldri ta det av. så lenge jeg har han, skal det henge rundt halsen min for alltid. jeg kan bare ikke vente til han kommer tilbake igjen og til vi skal tilbringe enda lengre tid sammen og få en fantastisk fremtid. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i morgen så jeg skriver nok ikke til deg før Lucas er tilbake. så får du vite da, hva som skjer. snakkes!
-Rosie 

"Hun skulle bare visst. han skal bare være borte i 3 dager. og så skulle han flytte dit og bo her. vi to skal reise fra hverandre..vi har ingen peiling på hvor ofte vi vil sees eller hvor lenge det er til neste gang nå.." sa du trist. "jeg lover deg det blit ikke lenge" svarte justin med en rolig stemme og løftet hånden sin og tok litt hår fra ansiktet ditt bak øret ditt. så lente han seg til deg.

 dere ga hverandre et romantisk kyss. etterhvert  fant dere ut at dere måtte hjem nå for middagen skulle være ferdig til halv seks. og nå var den halv seks. så dere fortet dere ut av broen, låste igjen og nærmest løp hjem igjen. som alltid, hånd i hånd. dere kom til tide og dere satte dere ned og begynte å spise alle sammen. de hadde laget hamburgere. det var kjempegodt og det var jo faktisk veldig lenge siden dere hadde spist det så det passet godt i dag. det begynte å bli sent da dere var ferdige med middagen. dere hadde sittet der utrolig lenge og bare snakket. det var kjempekoselig. du kom virkelig til å savne alle disse folka sammen. denne sommeren, den hadde vært helt perfekt. og det skulle mye til for å få en bedre sommer. det var ikke mulig. 
 justin ble ferdig på badet og du lå allerede i sengen klar for natten. han la seg ned ved siden av deg og kysset deg lett på munnen. "tenk at i morgen er vår sisste dag" sa du trist. "ikke si sånn, vær så snill. jeg vil ikke tenke på det" svarte han også trist.. "-har du sjekket noe mer på twitter og sånn om de har sagt noe mer" spurte han. du ristet på hodet. det hadde du ikke tenk på i dag. du tok mobilen fort opp og sjekket litt rundt. det var lagt ut masse bilder fra gårsdagen. da dere var i byen. også av kysset deres inne på kafeen. du kom aldri til å vende deg helt til at det var bilder av deg over alt. du sjekket litt mer og plutselig dukket det opp noen bilder du absolutt ikke visste at hadde blitt tatt. faen, du kunne gjort mye for at disse bildene ikke lå ute på nettet..

__________________________________________________

kommenteer!<3<3<3<3 loveu:*:*

THIS IS REAL LOVE - DEL 133

  • 18.02.2013kl.12:01
  • ( 6 )

takk for kommentaren din, Mathilde! bra du er ærlig! haha og ja jeg vet om det med sånn slange. går også ann å sprøyte inn næring osv. men selvom søstren din kan det, så er det ikke alle som kan det. bestefaren min for eksempel, han var for svak til å 'operere inn' den slangen. så ja.. jeg visste om det. og poendget med den handlingen var det at faren skulle dø, og at justin skulle støtte *DN* osv.. haha men som sagt, bra du er ærlig og beklager for alt det som irriterte deg<3 takk for at du begynte å lese historien hvertfall og det samme til deg Jeanette håper dere allllle vil fortsette å lese når min nye historie begynner:) som btw er veeldig snart;) <3

dere gikk rundt. og ja, du gikk med justin. hånd i hånd. og latet som ingen ting. det gikk bra nå, for du merket nesten ingen som så på dere. men du visste at det kom til å komme flere folk ned til byen etterhvert, så du var litt nervøs på hvordan det ville bli når alle så dere på denne måten. 

_____________________________________________________

Dere shoppet litt, men ikke mye. hvertfall ikke du. du følte du hadde shoppet ganske mye i det siste og snart hadde du omtrent ikke mer plass i kofferten til å ta med så masse nytt hjem. uansett så trengte du ingen ting nå. dere gikk bare litt rundt og så dere om kring. dere gikk innom en liten kiost og du kjøpte deg noe kaldt å drikke. det hadde begynt å samle seg folk rundt dere nå. mange folk. som tok bilder. "bare prøv så godt du kan og lat som at de ikke er der" sa justin lavt til deg. veronica og ryan hadde stoppet innom en butikk på veien, og hanna og chaz gikk heller ikke med dere nå. det var bare du og justin. du merket du ble litt flau av at alle så på dere. du var jo tross alt ikke vant til å bli tatt bilde av når du går hånd i hånd med kjæresten din på gaten. men det måtte du jo vende deg til nå..

 photo tumblr_mg6g9b2amB1s01urto1_400_large_zpse57e7ecb.gif//nei dere har ikke på såå mye klær

i begynnelsen ropte de mye. de stilte masse spørsmål. alle rundt dere altså. både papparazzier og bare vanlige folk. noen fans også. "det er så koselig å se dere har det gøy!" "dere ser lykkelige ut sammen" "*DN* du er jævlig fin" "hvor lenge har dere datet?" "bra valg av jente justin" "hvordan møttes dere?" "pass godt på justin *DN*!" "skal *DN* være med deg rundt i verden eller reiser dere fra hverandre?" "hvor lenge blir dere her i hellas?" bla bla bla. såå masse ble ropt ut av alle sammen. du bare så ned i bakken og det gjorde justin også. "de er jo snille da.." sa du til han så bare han hørte det. de hadde jo sagt at du var fin, og at justin hadde gort et 'bra valg med å velge deg som jenten sin' osv. "jada, men jævlig innpåslitene" sa han litt oppgitt. og du var jo enig. "skal vi gå inn her? eller vil de følge etter?" spurte du han og pekte inn på en kafè. han svarte ikke, bare gikk inn med deg etter. "vennligst ikke kom inn. bli her ute" sa justin til folkene som fulgte etter dere. han sa det på en spesiell bestemt måte, som fikk dem til å høre på han og de ble der ute. dere fant dere et bord og satte dere ned. dere pustet begge ut. "det er slitsomt det der" sa du og så ut. de hadde ikke gått nei.. det så ut som at de faktisk skulle bli der og vente på dere. hvertfall de fleste av dem. dere satt der inne en stund og hadde en bolle på deling bare for at dere måtte kjøpe noe for å sitte der inne. dere satt nå og bare så på hverandre. du kunne sittet sånn og bare sett på han i dagesvis. du ble aldri lei av det. han tok hånden sin under haken din og lente seg mot deg. han så litt til siden og ut av vinduet. ja, de sto der fortsatt. og nå var kameraene godt festet på dere. men justin bare snudde seg tilbake ti deg, og plantet det perfekte kysset på deg. 



det kriblet i hele deg. tenk, dette var deres første offentlige kyss som dere gjorde tydelig og 'med vilje'. du likte det. du likte å være såpass åpen. og ikke gjemme alt dere gjorde og hadde sammen, men faktisk bare gjøre det, akuratt der og da det passet dere. sånn som nå. dette øyeblikket var perfekt akuratt her, og akuratt nå. dere avsluttet kysset og smilte til hverandre. "hvordan var det?" spurte justin deg og hintet til alle der ute. "fantastisk" sa du med en glad stemme. 
det begynte allerede å nærme seg kvelden. dere var fortsatt i byen og var nå samlet alle seks igjen for å finne en restaurant dere kunne spise på. det var bra at hanna var så kjent her, så visste hun om alle de gode spisestedene. 
dere kom fram til en fin og stor restaurant. en kelner møtte dere og ga dere et bord og menyene. alle bestilte hver sin rett og kelneren gikk igjen. "så, har dere noen planer for resten av uka? er det noe dere hadde lyst til å gjøre her i hellas som dere ikke har fått gjort enda eller noe?" spurte hanna dere. du tenkte deg litt om. det var jo litt morsomt, men dere hadde ikke gjort annet enn å være på stranden og i byen. dere hadde ikke gjort noe sånn spesielt. "er det noe du anbefaller vi bør gjøre?" spurte ryan.  hun trakk på skuldrene. "det er jo et sånn badeland ikke så langt unna. som er ganske kjent hvertfall i området her. der er det kjempegøy!" sa hun og du bare smilte med en gang da hun sa det.
_____________________________________________________________________________

opp til deg når neste del blir publisert så det er bare å kommentere!;) 

THIS IS REAL LOVE - DEL 132

  • 17.02.2013kl.10:54
  • ( 6 )

 

JEG HAR TO DELER TIL KLARE TIL DERE NÅ OG SKAL SKRIVE ENDA EN! SÅ HVIS DERE VIL HA DE NESTE DELENE SÅ KOMMENTEER!<3<3<3


aww! "jeg elsker henne. @*dittinstagramnavn* <3 vær snill mot søta mi, jenter!:)" så søtt! du smilte til han og ha han et stort kyss. nå ble det bare spennende og se reaksjonen. han hadde sagt at han elsket deg. og han hadde også 'innrømmet' hvem du var. dette kunne bli innteressant.

________________________________________________________________

De andre kom ned og dere bare fortalte først om at justin hadde sagt det og sånn. men du ventet med å se på mobilen din, på twitter og intagram, til filmen var ferdig. så dere satte på filmen nå. dere så en veldig fin film og da den var ferdig var alle fryktelig trøtte. dere gikk faktisk bare rett opp og gjorde dere klare til natta. da du og justin lå i sengen, tok du opp mobilen din. og ikke uforventet hadde du fått flere tusen followers og tweets. du bladde nedoer og skumleste noen av de. og ja, de fleste av dem var faktisk positive. ikke direkte veldig positive, men de respekterte deg hvertfall. det var noen som sa masse stygt til deg. det var litt rart, at du faktisk fikk så masse oppmerksomhet. du..det var uvant å få så mange meldinger som folk hadde sittet å skrevet til en de ikke ante noe om. det var deg. justin lå ved siden av deg og leste med deg. "ikke se på de negative" sa han. du bare nikket. men det var slett ikke lett. du tenkte at du bare skulle overse dem og sånn, men det var ikke barebare.. de gikk jo inn på deg. "de respekterer oss hvertfall da" smilte du til justin og la fra deg telefonen. han smilte stort tilbake. "det er fordi de ser hvor fantastisk du er. og da går det ikke ann å gjøre noe annet enn å elske deg" sa han og kysset deg romantisk på leppene. du fniste. "i morgen drar vi til byen, okei? og bare later som at ingen ser oss. later som at ingen vet hvem vi er" sa justin. du likte ideen hans og nikket ivrig. rett før dere la dere til å sove tok du mobilen din og skrev en tweet: "thankyou for all your messages. i know how it is to se my idol with a girlfriend. and now i also know how it is to be that girlfriend. and to get hate. so thankyou for not hating. #BeliebersSupportEacother #BestFamily #foreverABelieber #loveu<3"  justin så den og smilte stort. "jeg elsker at du er belieber" sa han. "jeg og" sa du bare og blunket til han. og ikke lenge etter, lå dere begge i hverandres armer. trygt og godt. og sov.

du var den første som hadde stått opp da du kom ned på kjøkkenet. klokken var 10. du fant noen brødskiver og litt pålett og satte deg ned og spiste litt. du gikk inn på twitter og hadde fått enda flere followers, og tilbakemeldinger. du begynte faktisk å se veldig positivt på offentliggjøringen av dette forholdet nå. du hadde ikke sittet der lenge da justin kom ned. du smilte og da god morgen. "god morgen solstråle!" sa han og kom bort til deg. du fikk et stort og deilig morgenkyss rett på leppene. "har du vært oppe lenge?" spurte han. du ristet på hodet. han holdt rundt deg. "har du spist?" spurte han og du sa at du var akkurat ferdig. han tok et godt tak rundt deg og løftet deg opp. du lo. "hva driiiiiver du med?" spurte du i all latter. "jeg vet ikke" sa han leende tilbake og satte deg på kjøkkenbenken. han begynte å kysse deg lett på kinnet og videre på leppene. dere lo og bare tullet litt med hverandre en stund. du elsket sånne stunder. med mye latter, kyssing og bare ha det gøy.



justin spiste litt han også og de andre kom også etterhvert ned. da dere var samlet alle seks bestemte dere dere for å ta en bytur i dag. det var onsdag allerede.. fire dager igjen.. alle spiste ferdig og du gikk opp med veronica og hanna. du tok deg en dusj og dere tok på dere noe fint. dere freshet opp ansiktet med sminke og gjorde dere alle fine for dagen. det var alltid ekstra gøy å være fin når dere skulle ut på byen. "hva er det egentlig mellom deg og chaz nå?" spurte du hanna da dere alle tre sto på badet. hun trakk svakt på skuldrene. "helt ærlig så er jeg faktisk litt usikker.. men er jo ganske sikker på at vi holder på. og han har sagt at det er pga meg at han vil bli igjen, så da tror jeg nok det blir mere da" sa hun og rødmet litt. "dere er utrolig søte sammen" sa veronica. hanna fniste lett. "dere er også søte da" sa hun til begge to. dere gjorde dere helt ferdige og var nå klare til å dra. denne gangen tok dere bussen ned til byen.



dere gikk rundt. og ja, du gikk med justin. hånd i hånd. og latet som ingen ting. det gikk bra nå, for du merket nesten ingen som så på dere. men du visste at det kom til å komme flere folk ned til byen etterhvert, så du var litt nervøs på hvordan det ville bli når alle så dere på denne måten. 
___________________________________________________________________

haha fucka slutt men jeg måtte bare avslutte her.. kommenter for mer! <3

THIS IS REAL LOVE - DEL 131

  • 16.02.2013kl.14:40
  • ( 6 )

Jeg fikk besøk i går hele dagen og natten og hun dro nå nettopp. derfor ble det ingen ting i går. har ingen planer i dag så jeg tror jeg kan klare å få avsluttet historien til i morgen:) men jeg vet ikke sikkert!!! så fikk jeg også bare 3 kommentarer på forrige del.. noe som heller ikke gjorde skrivelysten veldig på topp akuratt.

"du er så jævla fin, så noen ganger klarer jeg bare ikke lavær" svarte han og du fniste. "helt enig der. med deg altså. du er den fineste i verden" svarte du. han kysset deg på kinnet. "skal vi ta en tur? til broen? vi må jo faktisk forte oss nå. og lese mye for å bli ferdige til vi drar." sa han. du nikket deg enig. dere gikk opp og du tok på deg den lette kjolen igjen. du orket ikke gå med bare bikini der. men justin tok ikke på seg noe. han gikk bare i badeshorts og bar overkropp. noe du absolutt ikke hadde noe i mot. dere kom dere fram til broen og fant fram boken. satte dere ned og begynte å lese

Du kan lese alle dagbok-delene som har blitt lest tidligere HER

29.Juni 1992
Kjære dagbok. nå er det mange dager siden jeg har skrevet her. egentlig fordi jeg tenkte at jeg heller bare kunne skrive en liten 'oppsummering' å skullen av uka i stedet for å skrive hver dag. jeg er så glad. jeg er lykkelig! Lucas og jeg har vært sammen hver dag nede i broen. vi har gått litt rundt på stranden noen gagner når foreldrene hans har vært borte. vi har badet sammen også. han er så fin. og vet du hva? i går, så kysset vi. det var helt spesielt. vi satt på stolene i rommet under broen. det var kveld og mørkt. vi hadde sittet der en stund men da vi skulle dra hjem hver for oss, så sa han at han ville gjøre noe han lenge hadde hatt lyst til. og så..så kysset han meg. rett på munnen. det var godt. en fantastisk følelse. han har sagt at han liker meg. og jeg har sagt at jeg liker han. han har sagt at jeg er vakker, og jeg har sagt at han er kjekk og sånn. vi holder på. og jeg elsker han. han er det beste som har skjedd i livet mitt. selvom vi bare har kjent hverandre noen uker, så er jeg blitt så glad i han. og han gjør meg lykkelig. hn fortalte i dag at de hadde bestemt seg for å flytte hit for godt. så om to dager reiser de hjem til Italia og henter resten av tingene sine. de skal ta båten. de har en kjempestor båt. nesten et skip. som faren bruker med jobben. de skal seile med den til og fra Italia. skulle ønske jeg kunne bli med, men de blir bare borte noen få dager. 3 dager har han sagt, minst. så da skal vi møtes i morgen for siste gang før han reiser. lurer på om han kanskje kysser meg igjen. i dag kysset han meg på kinnet bare.. vi har ikke snakket om kysset vi hadde å går. kanskje han ikke likte det? jo jeg tror han gjorde det. han smilte hvertfall fornøyd etterpå. men nå må jeg legge meg og være opplagt til morgendagen. håper vi finner på noe gøy. selvom alt er gøy med han. natta.
-Rosie♥

aww. dere telte hvor mange sider det var igjen, og faktisk, så var det bare 4. det passet jo helt supert! i dag var det tirsdag, så kunne dere lese i morgen; onsdag. og i overimorgen;torsdag. og dagen etter der; fredag. og så kunne dere lese en den dagen dere dro hjem, lørdag. eller hvis dere fant ut at det ble liten tid, så kunne dere lese den siste også på fredag. at det bare var fire sider igjen måtte bety at Rosie sluttet å skrive da han kom tilbake fra Italia kanskje. du gledet deg hvertfall masse til å lese hvordan det gikk med de to. Rosie og Lucas. og det gjorde justin og. dere var i broen en stund og hadde det like koselig som alltid. igjen, ble det litt kyssing og klining og dere storkoste dere begge to. 

  photo tumblr_mdzsv47GM91qjuevro1_500_large_zpsbb49e756.gif

Kvelden kom og dere satt alle sammen rundt middagsbordet. Hanna var der nå. hun skulle faktisk sove hos dere i natt. så da hadde chaz også noen på rommet sitt. etter middagen bestemte dere dere for å se en film og bare ha en skikkelig kosekveld. alle gikk opp og skiftet og sånn. du og justin ble ferdig først og satt nå i sofaen og ventet på at de andre også var klare til film. du satt ved siden av han. han tok hånden sin over din. du kom plutselig på det dere hadde snakket om at dere skulle gjøre forholdet deres offentlig for fansen. "har du egentlig tweetet noe mer eller noe? om oss?" spurte du. "nei det har jeg helt glemt! jeg kan gjøre det nå" sa han. haha rett på! han tok opp mobilen sin. du så ikke på hva han gjorde. du så bare ut av vinduet. justin hadde fortsatt hånden sin på din. "sånn" sa han etter en liten stund. du tok opp din mobil og sjekket twitter. han hadde tweetet. i tweeten sto ditt twitternavn, og en link. en link til instagram. du klikket inn og en bilde av hendene deres kom opp. et bilde han netopp hadde tatt altså.du leste bildeteksten og fikk en kribling i kroppen. nå var du spent. nå visste alle hvem du var:


@justinbieber: i love her. @*dittinstagramnavn* <3 be nice to my sweetheart, girls!:)
 

aww! "jeg elsker henne. @*dittinstagramnavn* <3 vær snill mot søta mi, jenter!:)" så søtt! du smilte til han og ha han et stort kyss. nå ble det bare spennende og se reaksjonen. han hadde sagt at han elsket deg. og han hadde også 'innrømmet' hvem du var. dette kunne bli innteressant.

__________________________________________________________________________

hva syns du? vil du ha mer?

THIS IS REAL LOVE - DEL 130

  • 14.02.2013kl.16:53
  • ( 3 )

 Fikk noen spørsmål om hvorfor *DN* ikke kan være med justin. men jeg vil at denne historien skal være så realistisk som mulig. og *DN* går jo på skolen, så det mest realistiske og naturlige er at 'du' må være igjen i norge og fullføre skolen der. alt jeg skriver i denne hisotrien er jo realistisk. dette kan faktisk skje med DEG:)) haha<3

Du sukket og han så opp på deg igjen. "jeg elsker deg så utrolig mye *DN*. jeg klarer ikke beskrive det. du har forandret livet mitt totalt. jeg er så ufattelig glad i deg. og bare tanken på å være borte fra deg så lenge, den dreper meg helt. og da chaz sa at det hadde vært best om vi bare glemte hverandre. så tenkte jeg ikke engang over det, før jeg sa det rett til deg. jeg vet ikke. men jeg kommer ikke til å klare meg uten deg. det er det jeg vil frem til" sa han med en gråtende stemme og tårer som rant ned. 

_________________________________________

Du ble helt stum. å se han gråte på den måten. og snakke til deg på den måten. og mene det han faktisk sa, på den måten, det var helt utrolig. du kjente en stor klump i halsen. og du prøvde å ikke gråte selv, men justin sine tårer klarte du ikke se på uten at dine rant over. du knep øynene igjen og noen tårer rant ned. "jeg vet ikke hva jeg skal si nå. jeg er helt ordløs." sa du og måtte stoppe litt opp og la enda flere tårer renne. "men jeg elsker deg også. og det er helt forferdelig å tenke på det. men jeg er sikker på at vi skal klare å få det beste ut av det. det kommer til å gå bra." fortsatte du.  han så på deg med de nydelige øynene sine og smilte svakt. han nikket. så satte han seg inntill deg og klemte deg hardt. "bare glem alt jeg sa i går, okei? bare..glem alt.." hvisket han inn i øret ditt, i klemmen.  og du hørte at han virkelig angret på at han hadde slått opp og alt sånn. du nikket. "jeg skal glemme det. jeg skjønnte da du sa det, at du ikke mente det for å være slem mot meg. men at du trodde det var det beste. men det er umulig" svarte du. han trakk seg forsiktig fra klemmen og så det rett inn i øynene. "du er helt fantastisk" sa han før han presset leppene sine på dine og kysset deg hardt. du kysset med og tok hånden din rundt nakken hans. 

  photo tumblr_lyexmz3POC1qjlof2o1_500_large_zps94aa0cbc.gif
"hvordal føler du deg nå?" spurte justin da kysset ble ferdig. du smilte. "mye bedre!" sa du. og ja, du følte deg avsolutt mye bedre. du frøs ikke lenger. du hadde ikke vondt. bare litt sliten. justin smilte tilbake. "så bra!" sa han. dere bestemte dere for å gå ned og spise frokost der dere ble møtt av veronica, chaz og ryan. "god morgen!" sa du. de spurte hvordan du følte deg og du sa du følte deg mye bedre og at du bare var litt slapp. dere satte dere ut på verandaen og spiste en god frokos alle sammen. "chaz skal bli igjen her han" sa plutselig ryan. helt random. du skjønnte først ikke hva han snakket om. "hvaforno?" spurte du og justin så like nysgjerrig ut. chaz bare trakk på skuldrene. "Ja eller, jeg tenkte at jeg kan jo likegjerne bli igjen her" sa han. du smilte lurt. "og hva er grunnen?" spurte du og hintet til hanna. "hvem er grunnen?" rettet justin deg og smilte også lurt til chaz. "skjerp dere da! ja, kanskje hun er grunnen. jeg har jo ingen ting jeg må gjøre hjemme, så jeg blir her en stund til hvertfall. og bor bare hos de folka som eier dette huset." sa chaz. du smilte på hans vegne. det var jo en kjempegod idè at han ble igjen her med hanna. for ja, de hadde fått veldig god kontakt i det siste. og de var blitt mye mer enn bare venner nå. "da blir det bare meg og ryan på flyet til canada herfra da" sa justin. du så på han. "skal du ikke innom noge og hente resten av tingene dine?" spurte du. han ristet på hodet. "det er ikke lenge til jeg kommer til norge uansett så jeg venter likegjerne" sa han og smilte søtt. åå du ble glad av å høre det. du smilte tilbake og han blunket til deg. så da skulle dere faktisk si hade til hverandre her i Hellas. du og veronica skulle ta et fly, og ryan og justin skulle ta et annet. faen så trist.. men det gikk sikkert fint. 
etter en liten stund bestemte dere dere for å bade litt. alltid godt med et lite bad som start på dagen. så dere gikk opp og skiftet til badetøy. du tok en  lett strandkjole over og gikk ut med de andre til stranden. 



Dere badet, solte dere og koste dere kjempemasse. Hanna var også der. nå var dere alle på en måte tre. det var ryan og veronica som var med hverandre, chaz og hanna, og du og justin. du elsket det. det var helt perfekt. dere var der faktisk veldig lenge. og når man har det gøy, går jo tiden fort. dere var nå alle uti vannet og bare badet og hadde det gøy. justin kom plutselig helt bort til deg og kysset deg. de andre var litt lengre borte og så ikke på deg og justin. de hadde nok med hverandre. "det var ganske random" sa du og lo litt etter justin hadde kysset deg. "du er så jævla fin, så noen ganger klarer jeg bare ikke lavær" svarte han og du fniste. "helt enig der. med deg altså. du er den fineste i verden" svarte du. han kysset deg på kinnet. "skal vi ta en tur? til broen? vi må jo faktisk forte oss nå. og lese mye for å bli ferdige til vi drar." sa han. du nikket deg enig. dere gikk opp og du tok på deg den lette kjolen igjen. du orket ikke gå med bare bikini der. men justin tok ikke på seg noe. han gikk bare i badeshorts og bar overkropp. noe du absolutt ikke hadde noe i mot. dere kom dere fram til broen og fant fram boken. satte dere ned og begynte å lese:
_______________________________________

jeg vet det er dårlig slutt men kom ikke på noe bedre. jeg prøver å gå denne historien ferdig til lørdag, for da begynner vinterferien for meg som bor i oslo hvertfall;) da kommer også første del av historien på lørdag altså, eller søndag. så skal jeg skive så mye jeg kan til dere i vinterferien:)) gleder meg veldig til å begynne ny historie:) hva syns dere?<3 

THIS IS REAL LOVE - DEL 129

  • 12.02.2013kl.22:49
  • ( 7 )

"hva er det?" spurte du stille og satte deg ned på sengen. han satte seg ned ved siden av deg. han så litt nervøs ut. "justin?" sa du litt utolmodig. han kremtet. "jeg snakket litt med ryan og chaz i sta, om hva vi burde gjøre når vi reiser fra hverandre og.." begynte han. du fikk et lite stikk inni deg. hva prøvde han og si? "og?" spurte du. "det letteste er om vi bare gjør det slutt. og prøver å glemme hverandre. det kommer til å bli vanskelig i begynelsen. men det er det beste for oss begge." sa han rolig.

akuratt nå kunne du gitt alt du hadde for at det justin sa, bare var kødd. men nei, han mente det. du så på han at han faktisk mente det han nettop sa. du svelget en stor klump i halsen. "slo du netopp opp?" klarte du å presse frem. du gjorde alt du kunne for å ikke vise noen følelser. hverken sur, sint eller tårer.. "Det er det som er det beste for oss. det blir bare vanskelig og komplisert ellers.." sa han og så på deg. du visste ikke helt hva du skulle si eller gjøre. hadde han mistet følelsene sine for deg? det gikk ikke helt opp for deg hva som skjedde. du forsto det bare ikke. du kjente at tårene begynte å fylle seg opp i øynene dine nå. "så det er slutt?" spurte du igjen, bare for å få det bekreftet. du så på han og en liten tåre rant ned fra øyet hans. noe som gjorde at en tåre fra øyet ditt også rant. han så ned. og nikket rolig. så reiste han seg og gikk. hva hadde nettopp skjedd??

neste dag:
Du våknet opp helt av deg selv. du frøs, men det var ikke kaldt. du lå hardt, selvom sengen var myk under deg. du følte deg helt tett i hodet. faen, du hatet å føle deg så dårlig. justin lå ved siden av deg og sov. du kunne ikke huske at han hadde lagt seg i går kveld. du husket bare at etter justin hadde gått ut av rommet ditt i går, hadde du lagt deg ned, og hadde tydeligvis sovnet helt til nå. solen stekte utenfor vinduet. men det fristet ikke å gå ut. du bare dro dynen lengre opp til ansiktet ditt og prøvde å pakke deg godt inn. men det hjalp ikke. ingen ting hjalp. du tenkte selvfølgelig på det som hadde skjedd i går. var det virkelig slutt mellom dere? bare pga dere ikke kom til å møtes så ofte? var du bare en sommerflørt for han likevel? han lå ved siden av deg ja. men var nok bare fordi han ikke hadde fortalt de ansre om hva som hadde skjedd. pluss at veronica og ryan sov jo sammen uansett. du krøp deg enda lenger inn i dynen og prøvde å holde varmen. justin våknet. helt plutselig nå han og stirret rett på deg. hvis det i går aldri hadde skjedd, hadde dere kysset nå. han hadde sagt ett eller annet søtt til deg, også hadde dere bare hatt det kjempekoselig. men nå..nå visste du ikke. skulle du være sur på han? var han sur på deg? skulle dere liksom ikke snakke sammen nå? hva skulle dere isåfall snakke om? "god morgen" sa justin med den deilige stemmen hans. ååh!! du smilte skjevt. "god morgen.." sa du. uten tonefall. "er du sur på meg?" spurte han. hm..var du det? ja du var vel det..? eller? du bare trakk på skuldrene. "forstår bare ikke helt" sa du og strøk deg fort opp og ned på armen for å holde varmen. "fryser du?" spurte han bekymret. du nikket. "ja" sa du kort. skulle han liksom ikke forklare seg? skulle han ikke si noe om i går? og hadde han heller ikke tenkt å spørre om du følte deg noe bedre, etter du var syk i går? "fortsatt feber?" spurte han. "er nok litt blanding. av feber og skuffelse, og deprisjon" sa du litt surt. "du..jeg..unnskyld men..." begynte han. men stoppet opp. han sukket og snudde seg vekk fra deg. du sukket du også. du så på justin at han faktisk angret. du klarte å lese det på han. du så at han fortsatt likte deg. du skjønnte han faktisk.. "justin, kan du plis forklare litt?" spurte du rolig. du prøvde å ikke hisse deg noe opp elle bli streng i stemmen. nå måtte du bare ti stille og høre på hva han hadde å si. for han mente ikke dette for å være slem mot deg. det skjønnte du godt. 

han ble bare liggende med ryggen mot deg.  han svarte deg ikke. han var helt stille. "justin? kan du se på meg?" spurte du. og etterhvert snudde han seg. han hadde tårer i øynene. han så på deg med de nydelige øynene sine. og en tåre rant ned fra øyet hans. nei, gråt han?! du bare så trist på han. han så ned i lakenet prøvde å skjule at han gråt. men det klarte han ikke så bra. du sukket og han så opp på deg igjen. "jeg elsker deg så utrolig mye *DN*. jeg klarer ikke beskrive det. du har forandret livet mitt totalt. jeg er så ufattelig glad i deg. og bare tanken på å være borte fra deg så lenge, den dreper meg helt. og da chaz sa at det hadde vært best om vi bare glemte hverandre. så tenkte jeg ikke engang over det, før jeg sa det rett til deg. jeg vet ikke. men jeg kommer ikke til å klare meg uten deg. det er det jeg vil frem til" sa han med en gråtende stemme og tårer som rant ned. 

 photo tumblr_mddrr8yRu11r5hz2ho1_500_large_zpsb85f10c9.gif

____________________________________________

jepp, jeg slutter denne delen her:) kort del igjen, men bedre enn ingenting! hva syns du? <3<3

THIS IS REAL LOVE - DEL 128

  • 12.02.2013kl.16:45
  • ( 8 )

"det kommer til  å gå bra.. dere klarer det fint. det er jeg sikker på. forholdet deres er såpass strekt, og dere klarer å ordne dette på en bra måte" sa hun støttende. du bare så ned. du var faktisk ikke så sikker.. tenk om alt bare ble tull og dere mistet helt kontakten. tenk om justin fant en jente som var bedre.. som faktisk kunne være med han rundt.. tenk om justin glemte deg. og dere møttes aldri igjen..!

_____________________________________________

nei, du kunne ikke tenke sånn! justin sa jo i sta at dere skulle få det til. og da stolte du på det. han hadde jo til og med et hus i norge nå som han skulle bo i når han var der. det kom til å bli null problem! i dag var det mandag. og på lørdag reiste dere. oj! det var jo ikke en uke en gang! det var faktisk bare 6 dager! tenk så fort de dagene kom til å gå.. jaja, dere fikk bare gjøre det beste ut av den siste tiden. "men blir du med ned og spise litt?" spurte veronica etter en liten stillheltstund. du nikket. "ja, la oss bare ikke tenke på det. det er fortsatt 6 dager til" smilte du og reiste deg opp av senga. du hadde bare lagt deg med klær på i sta, altså en shorts og en topp, så du bare gikk ned med det du hadde på deg. du tok en genser over for du kjente du frøs litt. noe som tydet på at feberen fortsatt var der.. middagen sto klar på bordet og guttene hadde allerede satt seg ned. det var spagghetti dere skulle spise i dag. sikkert justin sin idè. han elsket jo spagghetti. det gjorde du også, så det var jo bare bra! du og veronica satte dere ned med de andre og dere hadde et rolig og koselig måltid. hodet ditt verket som bare det og du følte deg dårlig. forhåpentligvis var du berde i morgen. justin sa faktisk ingen ting til deg under middagen, du visste ikke hvorfor. han så heller ikke på deg så mye. han så bare trist ut. og du regnet med at det var det dere hadde snakket om før i dag. dere var hvertfall to om å være triste nå.. dere spiste ferdig maten og snakket om bare masse random resten av middagen.  



etter middagen gikk du opp for å legge deg igjen. de andre dro ut på stranden. selvom det begynte å nærme seg kveld, var det fortsatt like varmt ute. du sto på rommet ditt akuratt da justin kom bak deg. "hei" sa du og smilte til han. men han smilte ikke tilbake, og da skjønnte du straks at noe var galt her.. han så fortsatt utrolig lei seg ut. du så litt rart på han. "hva er det?" spurte du stille og satte deg ned på sengen. han satte seg ned ved siden av deg. han så litt nervøs ut. "justin?" sa du litt utolmodig. han kremtet. "jeg snakket litt med ryan og chaz i sta, om hva vi burde gjøre når vi reiser fra hverandre og.." begynte han. du fikk et lite stikk inni deg. hva prøvde han og si? "og?" spurte du. "det letteste er om vi bare gjør det slutt. og prøver å glemme hverandre. det kommer til å bli vanskelig i begynelsen. men det er det beste for oss begge." sa han rolig. 

____________________________________________

vet det ble en veldig kort del, men pørver å få skrevet en del til til dere i dag:) så kommenter hvis dere vil ha mer i dag!:)) (og ikke klikk, det skal ikke bli noe stort drama nå!)

 

 

THIS IS REAL LOVE - DEL 127

  • 11.02.2013kl.20:52
  • ( 5 )

Dere gikk videre bortover og kom hjem etterhvert. du la deg ned på sofaen og var veldig sliten. "vil du ha noe?" spurte justin. du bare ristet på hodet og lukket øynene. justin la seg ned på den andre sofaen. du så på han. det så ut som det var noe han tenkte på. han så trist ut. hva var det? "hva tenker du på?" spurte du. han så på deg. ja, han var trist. "det er bare èn uke til ferien er over" sa han rolig. verden din raste sammen.

______________________________________________

Du visste ikke hva du skulle si. bare en uke? du hadde ikke tenk på det i det hele tatt nå i det siste. alt hadde gått så fort. og om en uke, var alt over..  "hva gjør vi da?" spurte du trist. justin var bare helt stille. "vi må ringes hver dag" sa han. så han mente dere faktisk skulle reise fra hverandre? vel, hva ellers.. du nikket. "vi må også møtes ofte" sa du. men dette svarte han ikke til. han var stille. lenge. "justin?" sa du. han så bort på deg. "jeg vet ikke hvor  lett det blir å møtes" sa han. du kjente du kadde lyst til å bare gråte nå. men nei, det ble bare dumt. "men..vi må jo møtes?" sa du. han nikket. "vi møtes jo. men jeg vet ikke hvor ofte det blir.." svarte han. "-men jeg lover at jeg skal komme til deg med en gang jeg kan. og har fri." fortsatte han. "og jeg skal komme til deg i alle feriene mine." sa du bestemt og smilte. "dette ordner seg sikkert bra. kommer til å savne deg dødelig mye, men hvis vi bare snakker sammen på skype og sånn hver dag, så går det fint." sa justin. "ja, du klarte jo å møte selena ganske ofte, så da klarer du vel det med meg også håper jeg" sa du og smilte søtt. han smilte tilbake. "mhm.. selena og jeg møttes oftere enn dere fant ut, men jeg skal møte deg oftere enn henne." sa han. aww du elsket å høre sånn. at han likte deg medre nå enn han likte selena da. 
det gikk i døren og veronica kom inn. "hei *DN* hvordan går det?" spurte hun og satte seg ned ved siden av der du lå. du sukket. "føler meg ikke helt bra.." sa du. hun kjente litt på pannen din. "tror du fortsatt har feber. hva har dere gjordt da?" sa hun og så på deg og justin. "vi bar ute en liten tur nå nettop, også har vi spist litt og sånn." sa justin. det virket som at han ikke hadde så lyst til å nevne noe om det dere nettopp hadde snakket om. og det var likegreit. selvom du kom ikke til å klare å tenke på noe annet hele uken.. "hvor er de andre? og hvor har dere vært?" spurte du. "de kommer, jeg gikk bare litt i forveien. vi var en tur nede i byen. gjorde ikke noe spesielt egentlig" svarte hun. 
de andre kom også hjem. du kjente bare at du hadde høy feber og du vill bare sove. du gikk opp på rommet ditt og la deg i sengen. du tenkte på det. det medat ferien var over snart. hvordan ville deg bli? sånn egentlig? for deg å komme tilbake til skolen nå.. alle visste jo snart om at du faktisk var sammen med justin bieber. tenk om folka på skolen kom til å hate deg!? du visste om maange beliebers på skolen din.. som kunne gjort alt for å være deg nå.. du orket ikke tenke på hvordan det kom til å bli..du bare håpet på at det gikk greit. og at du kunne komme tilbake og leve helt normalt, akuratt som før. og at du og justin ikke mistet kontakten.. lukket øynene, og sovnet like etter.



noen timer senere kom veronica inn på rommet hvor du lå og sov. hun vekket deg rolig. "hei går det bra?" spurte hun. du strakk deg litt. "bedre" svarte du med en trøtt stemme. "vi spiser nå, så du kan komme ned hvis du vil" sa hun. du nikket. det første som slo tankene dine nå når du våknet, var igjen det at ferien snart var over. ååh kunne du ikke bare slutte å tenke på det?! du ble bare trist av tanken. "hva skjer?" spurte veronica og så at du ble litt trist der du satt. du sukket. og så sa du det. "vi reiser om en uke, vet du.." sa du stille. hun så trist på deg og hun skjønnte nok med en gang hva du mente.. "hva skal dere gjøre med det?" spurte hun og satte seg nærmere deg. du trakk på skuldrene. "vi snakket litt om det i sta.. han må jo dra på konserter og sånn, og jeg har jo skolen i norge.. så vi må bare ringe hverandre og sånn.. også skal vi prøve å møtes så ofte vi kan" sa du, men var fortsatt trist i stemmen. "det kommer til  å gå bra.. dere klarer det fint. det er jeg sikker på. forholdet deres er såpass strekt, og dere klarer å ordne dette på en bra måte" sa hun støttende. du bare så ned. du var faktisk ikke så sikker.. tenk om alt bare ble tull og dere mistet helt kontakten. tenk om justin fant en jente som var bedre.. som faktisk kunne være med han rundt.. tenk om justin glemte deg. og dere møttes aldri igjen..!

______________________________________________________

hva tror du skjer? okei dere, historien slutter faktisk straaaks!! haha merker jeg begynner å bli lei av å skrive på denne nå.. men har funnet masse bra til den neste historien så det er bare å begynne å glede seg! :))

REKKER IKKE Å SE OVER SKRIVEFEIL OSV. SKAL GJØRE DET SENERE<3 LOVEYOU<3

THIS IS REAL LOVE - DEL 126

  • 07.02.2013kl.11:33
  • ( 6 )

han lagde ferdig maten og dere spiste. det var kjempegodt. og du følte deg enda litt bedre nå. "skal vi ta en tur ut?" spurte du da dere var ferdige. "orker du det?" spurte justin. "ja, jeg trenger litt frisk luft" svarte du og kjente på pannen din. du var fortsatt varm. som vil si, fortsatt feber. "vi kan jo ta oss en tur til broen og se mer i dagboken?" foreslo justin. et kjempegodt forslag! dere kjappet dere ut og gikk hånd i hånd bortover stranden og kom til broen. dere gikk ned og fant dagboken, satte dere ned og begynte å lese:

__________________________________________

 

Du kan lese alle dagbok-delene som har blitt lest tidligere HER!

23. juni 1992

Kjære dagbok. jeg var sen i dag. altfor sen. alt tok lengre tid enn jeg hadde trodd. så da jeg kom til busken hvor jeg skulle møte Lucas, var han ikke der. jeg sto der en stund. og gjett hva? etterhvert så jeg han. han kom opp fra broen. jeg skjønnte først ingen ting. men så tok han meg med ned. dette høres sikkert rart ut, men han hadde bygget et "rom" under broen, på en måte.. som ikke var lett å se. han hadde bygget gulv, og vegger. han er jo helt fantastisk. han sa det skulle bli vårt nye gjemmested. han har gjort det utrolig koselig der. med stoler, bord og tepper. det er helt nydelig der inne. han er virkelig romantisk. og jeg er forelsket. jeg er det. men..nå skal jeg fortelle noe trist. veldig trist.  som jeg ikke helt vet hva jeg skal tenke om.. han fortalte meg om hvorfor faren var så negativ til meg.. jeg er fattig. jeg er for fattig for Lucas. faren har gitt Lucas streng beskjed, om at han kan ikke være med meg, for jeg er ikke bra nok. det knuste meg da han sa det. han har jo rett. i forhold til han, er jeg fattig. jeg har ikke mye penger. men skal det virkelig stoppe oss? nei, det virker ikke sånn. når Lucas bygde det rommet under broen betydde vel det at han vil være med meg. men tenk om det ikke kan bli noe mer mellom oss! bare fordi jeg er så fattig. jeg har jo ikke akuratt så veldig rene klær, og er kanskje ikke så ren. men er det virkelig det som teller? jeg er så redd, og så lei meg, men likevel er jeg jo glad, for at han bygde gjemmestedet. ingen kommer til å finne det. aldri.
-Rosie

Du så på justin og smilte. "det er skikkelig spennende" sa du. justin nikket seg enig. "tenk at vi faktisk sitter og leser en dagbok fra 1992! som har ligget gjemt her i sikkert mange år. lurer på hvor de er nå. og om de er sammen" sa justin. "vi får vente og se. det står sikkert inni boken" svarte du. du hadde ikke trodd at dette skulle være så spennede. altså, det er jo bare en dagbok. du kunne egentlig ikke brydd deg mindre om livet til to personer som levde i 1992. men fortsatt, så var det så spennende. det at du og justin hadde funnet dette, det var så..fint. "hvordan føler du deg?" spurte justin og tok armen sin rundt deg. du smilte svakt. "helt greit. men har fortsatt vondt i hodet. men jeg føler meg mye bedre med deg" sa du søtt. for du følte deg fortsatt virkelig ikke bra. men justin gjorde deg bedre. som alltid. han smilte det nydelige smilet sitt og kysset deg rolig på kinnet. du fikk frysninger ver gang han gjorde det. gode frysninger. du elsket det. 

Dere bestemte dere for å gå ut til broen igjen i kveld hvis du orket, for å lese mer. dere gikk ut av broen og hjemover igjen. "hvor er de andre egentlig?" spurte du og stoppet litt. justin tok hånden sin under haken din. "de sa bare at de tok seg en tur. sikkert til byen eller noe" sa han og nærmet seg anisktet ditt. du lo litt. så søt han var. 



han var ganske kjapp og leppene deres traff fort. den herlige følelsen kom igjen. den beste følelsen i hele verden. all smerte og vonde tanker gikk vekk akuratt nå. i de sekundene leppene deres var på hverandre. det var så deilig. om bare den følelsen kunne vart for alltid. . .
dere gikk litt lenger enn bare kyss, og tungene deres begynte å leke med hverandre litt. det ble ferdig ganske fort og dere bare smilte til til hverandre. han var så fin. han var den fineste gutten. i hele verden. drømmegutten. han var din. du elsket han. og han elsket deg.
Dere gikk videre bortover og kom hjem etterhvert. du la deg ned på sofaen og var veldig sliten. "vil du ha noe?" spurte justin. du bare ristet på hodet og lukket øynene. justin la seg ned på den andre sofaen. du så på han. det så ut som det var noe han tenkte på. han så trist ut. hva var det? "hva tenker du på?" spurte du. han så på deg. ja, han var trist. "det er bare èn uke til ferien er over" sa han rolig. verden din raste sammen.

_________________________________________

<3<3<3<3<3<3

DAKBOKEN -ALLE 'DELENE' HITTIL-

  • 07.02.2013kl.11:29
  • ( 0 )

Her er et innlegg med alle dagbok-delene som har blitt lest i historien hittil:)

18.juni 1992
Kjære dagbok. dette er første gang jeg skriver til deg. jeg har hatt deg veldig lenge, men har aldri hatt noe å skrive om. men nå, må jeg... jeg ligger i sengen min nå, på rommet mitt etter en fantastisk dag. det som var så fantastisk er at jeg har blitt forelsket. i en gutt som bor rett over elven. han er her og leier denne sommeren. de skal kanskje flytte hit. det vet de ikke enda. men de kom i går. og vi møttes i dag. han er så fin. han har verdens vakreste øyne. egentlig har jeg aldri trodd på kjærlighet ved første blikk, men nå tror jeg faktisk på det. for jeg falt for han med en gang jeg så han. han hadde en nydelig stemme. vi satte oss ned på benken på stranden hans. de har en egen strand. og da fortalte han meg at de kom fra Italia. og han hadde bodd der hele livet sitt. og at de hadde tenkt å flytte nå. de visste ikke hvor, men de leide derfor huset her i hellas for å finne ut om de skulle bo her. jeg fortalte han at jeg bodde i det litte huset på andre siden. og han lyste opp da han fant ut at vi bodde så nærme. tror du kanskje han fikk et godt øye på meg også? kanskje han også fikk litt kjærlighet ved første blikk-følelse? nei, jeg tror ikke det. men håper det...men nå er det sent, og jeg må sove. håper jeg får vært med han i morgen også. har bare ett lite problem: jeg vet ikke hva han heter. men neste gang jeg skriver til deg, dagbok, så har jeg funnet ut av det. lover! god natt! 
-Rosie♥
_______________________________________________

19.juni. 1992
Kjære dagbok. Jeg møtte han i dag også. Han gutten som jeg skrev om i går. Han sto på broen. Den broen som går over elven. Han bare sto der. Så ikke ut som at han skulle over. Men han smilte da han så meg. Og han vinket på meg, så jeg gikk bort til han. Vi snakket litt først. Bare om hvor fint det var der og sånn. Og etterhvert turte jeg å spørre hva han het. Lucas. Han heter Lucas. vi bare sto på broen en stund og snakket. jeg er sikker på at han har skjønt at jeg har litt følelser for han. for jeg rødmet for hvert eneste ord. men jeg tror kanskje han liker meg også. nei, jeg vet ikke. det kan jo til og med hende at han har en kjæreste og at han bare trenger venner. foresten så snakker han utrolig fint engelsk. selvom han er italiensk, så er engelsken hans perfekt. han spurte meg litt hva jeg pleide å gjøre her og sånn og han fortalte meg hva han gjorde i italia. det var ikke noe mer spennende enn det vi snakket om. men likevek, så elsker jeg å snakke med han. den fine gutten. den fine Lucas. vi hadde stått der en ganske lang stund da faren hans kom ut og ropte noe til han på italiensk. han sa til meg at han måtte gå og spise og at vi kanskje møttes senere. faren hans så meg. men han smilte ikke. han så bare på meg med et mystisk blikk. selvom jeg smilte til han så han bare rart tilbake. jeg syns det er litt rart. hvorfor tror du ikke faren hans smilte til meg? 
Jeg så ikke Lucas noe mer i dag. selvom jeg sto nede ved broen nesten hele dag, så kom han aldri. men han hadde sikkert så mye annet å gjøre. så nå ligger jeg her igjen. en smule mer forelsket i dag, enn i går. håper det er gjensidig.
-Rosie ♥
__________________________________________________

20.juni 1992
Kjære Dagbok. egentlig så vet jeg ikke hvorfor jeg skriver til deg nå. for ingen ting har skjedd i dag. jeg har vært ute i hele dag og sett etter Lucas. men han har ikke vært noen steder. jeg sto først noen timer på broen. og ventet på han. men jeg gikk litt rundt der og så på den fine naturen også. for det er veldig fint her. jeg hadde så lyst til å gå over broen og banke på døren hans. men noe inni meg fikk meg til å ikke gjøre det. jeg kjente han jo tross alt ikke så godt. og hvis han ville være med meg, så kom han vel ut. så kanskje han ikke ville være med meg? kanskje han har skjønt at jeg liker han litt. og at han ikke liker meg, så han vil ikke møte meg? eller, så er han kanskje syk. jeg satser på det siste. at han er syk. men da håper jeg isåfall at han er frisk igjen i morgen. for nå etter jeg møtte han, er det kjedelig her uten han. så, ja.. da ble det e liten 'oppdatering' fra dagen min i dag også. selvom ingenting skjedde. bare en veldig kjedelig dag. men jeg skriver mer i morgen om hvordan det går! natta.
-Rosie ♥
_______________________________________________

21.juni 1992

Kjære dagbok. nå vet jeg ikke om jeg er glad eller trist. jeg møtte lucas i dag, og det var veldig koselig. men på en måte er jeg veldig lei meg... 
Det begynte med at jeg igjen, gikk ned til broen. ventet der en liten stund før jeg plutselig hørte navnet mitt bli ropt lavt fra noen busker bak. og da jeg snudde meg, så jeg hodet til lucas dukke frem. den nydelige gutten smilte til meg. ja, han smilte. noe som gjorde at jeg ble glad. jeg gikk bort til han og spurte hvorfor han satt der. og da fortalte han meg at faren hans ikke kunne se at han var med meg. og da jeg spurte hvorfor ikke, så sa han at han ikke ville si hvorfor. jeg vet ikke hva det er! faren hans aner ikke hvem jeg er! hvordan kan han være så sikker på at han ikke vil at sønnen hans skal være med meg? Lucas ville absolutt ikke fortelle deg. han så lei seg ut da han snakket om det. hva kan det være, dagbok? vel, uansett. vi satt bak den busken en stund og snakket. han sa at siden faren ikke ville at vi skulle være sammen så måtte jeg aldri vise meg ved huset hans så faren ikke fikk noen misstanker. men han sa at han vile gjerne være med meg, så vi skulle finne oss et sted vi kune være helt for oss selv. der ingen så oss. jeg vet ikke hvor det kan være, men vi finner det sikkert:)
Da vi sa hade til hverandre i dag, ga han meg en klem. en god og lang klem. han lukter godt. veldig godt. sånn at jeg bare har lyst til å klemme han mer. og jeg gleder meg til i morgen. da sees vi igjen. men nå må jeg sove og drømme om hva det kan være jeg har gjort mot faren som gjør at han er så inmari i mot meg... God natt 
-Rosie♥
____________________________________________
 
22.juni 1992
Kjære dagbok. i hele dag har vi vært nede i kjelleren i huset mitt. huset mitt er gammelt og kaldt. det knirker og knaker. men likevel, ville Lucas være der. det så ut som at han ikke var vandt til sånne hus. det var jo ikke rart. han har jo ti ganger større og ti ganger finere hus enn meg. men hvertfall, så måtte vi være der i kjelleren. foreldrene mine kunne ikke få vite det fordi de kunne ikke si til faren til lucas at han var her. så i tilfelle faren hans kom og spurte om han var her så måtte ikke mine foreldre vite det. så ja, vi satt der alene i den kalde og mørke kjelleren. vi ble jo godt kjent og snakket litt om at Lucas antakelig skulle flytte hit. planen var jo å leie denne sommeren og så vurdere om de ville bo der mer. men jobben til faren hans sa at de burde bli her. derfor skulle de hjem til Italia snart og hente resten av tingene sine. det virker som at han liker meg. og jeg liker han også veldig godt. vi er jo 17 år og det er den perfekte alderen å forelske seg i. men jeg så på Lucas at det virket som at han ikke ville forelske seg i meg. pga faren. jeg skjønner ikke hvorfor! har jeg gjort noe mot faren som jeg ikke husker? jeg forstår det ikke! men vi ble enige om å møtes bak busken i morgen også. så skulle vi finne ut hvor vi skulle være. jeg liker ikke så godt å gjemme meg. men hvis det er betingelsen for å være med Lucas, så gjør jeg det.
-Rosie♥
__________________________________________________


23. juni 1992

Kjære dagbok. jeg var sen i dag. altfor sen. alt tok lengre tid enn jeg hadde trodd. så da jeg kom til busken hvor jeg skulle møte Lucas, var han ikke der. jeg sto der en stund. og gjett hva? etterhvert så jeg han. han kom opp fra broen. jeg skjønnte først ingen ting. men så tok han meg med ned. dette høres sikkert rart ut, men han hadde bygget et "rom" under broen, på en måte.. som ikke var lett å se. han hadde bygget gulv, og vegger. han er jo helt fantastisk. han sa det skulle bli vårt nye gjemmested. han har gjort det utrolig koselig der. med stoler, bord og tepper. det er helt nydelig der inne. han er virkelig romantisk. og jeg er forelsket. jeg er det. men..nå skal jeg fortelle noe trist. veldig trist.  som jeg ikke helt vet hva jeg skal tenke om.. han fortalte meg om hvorfor faren var så negativ til meg.. jeg er fattig. jeg er for fattig for Lucas. faren har gitt Lucas streng beskjed, om at han kan ikke være med meg, for jeg er ikke bra nok. det knuste meg da han sa det. han har jo rett. i forhold til han, er jeg fattig. jeg har ikke mye penger. men skal det virkelig stoppe oss? nei, det virker ikke sånn. når Lucas bygde det rommet under broen betydde vel det at han vil være med meg. men tenk om det ikke kan bli noe mer mellom oss! bare fordi jeg er så fattig. jeg har jo ikke akuratt så veldig rene klær, og er kanskje ikke så ren. men er det virkelig det som teller? jeg er så redd, og så lei meg, men likevel er jeg jo glad, for at han bygde gjemmestedet. ingen kommer til å finne det. aldri.
-Rosie♥

________________________________________________________________

 

29.Juni 1992
Kjære dagbok. nå er det mange dager siden jeg har skrevet her. egentlig fordi jeg tenkte at jeg heller bare kunne skrive en liten 'oppsummering' å skullen av uka i stedet for å skrive hver dag. jeg er så glad. jeg er lykkelig! Lucas og jeg har vært sammen hver dag nede i broen. vi har gått litt rundt på stranden noen gagner når foreldrene hans har vært borte. vi har badet sammen også. han er så fin. og vet du hva? i går, så kysset vi. det var helt spesielt. vi satt på stolene i rommet under broen. det var kveld og mørkt. vi hadde sittet der en stund men da vi skulle dra hjem hver for oss, så sa han at han ville gjøre noe han lenge hadde hatt lyst til. og så..så kysset han meg. rett på munnen. det var godt. en fantastisk følelse. han har sagt at han liker meg. og jeg har sagt at jeg liker han. han har sagt at jeg er vakker, og jeg har sagt at han er kjekk og sånn. vi holder på. og jeg elsker han. han er det beste som har skjedd i livet mitt. selvom vi bare har kjent hverandre noen uker, så er jeg blitt så glad i han. og han gjør meg lykkelig. hn fortalte i dag at de hadde bestemt seg for å flytte hit for godt. så om to dager reiser de hjem til Italia og henter resten av tingene sine. de skal ta båten. de har en kjempestor båt. nesten et skip. som faren bruker med jobben. de skal seile med den til og fra Italia. skulle ønske jeg kunne bli med, men de blir bare borte noen få dager. 3 dager har han sagt, minst. så da skal vi møtes i morgen for siste gang før han reiser. lurer på om han kanskje kysser meg igjen. i dag kysset han meg på kinnet bare.. vi har ikke snakket om kysset vi hadde å går. kanskje han ikke likte det? jo jeg tror han gjorde det. han smilte hvertfall fornøyd etterpå. men nå må jeg legge meg og være opplagt til morgendagen. håper vi finner på noe gøy. selvom alt er gøy med han. natta.
-Rosie♥

_________________________________________________________________________
30.juni 1992
kjære dagbok. i morgen drar han. han drar tidlig. vi hadde det kjempekoselig i dag. han fortalte meg at han hadde sterke følelser for meg. og vi kysset mange ganger. vi kysset nesten hele tiden. det var trist å ta farvel med han. selvom han bare skal være borte i noen få dager, så er det mye for meg, som nå er vant til å være med han hver eneste dag. forholdet vårt er helt unikt. og i all hemmelighet. ingen av foreldrene våre vet om oss. verken om oss, eller om gjemmestedet vårt. det er bare to i hele verden som vet om. og det er meg. og det er Lucas. grunnen til at jeg ikke har fortalt noe om oss til mor og far, er i tilfelle faren til Lucas vil spørre dem. men jeg bryr meg ingen ting om hvem som vet om oss og hvem som liker at vi er sammen. vi har det perfekt sammen, og det er det som teller. hvis han føler det samme for meg som jeg føler for han, så kommer vi til å vare lenge. veldig lenge. da vi skulle si hade for siste gang i dag, ga han meg noe. et smykke. et nydelig hjertesmykke. jeg har det på meg nå og jeg skal aldri ta det av. så lenge jeg har han, skal det henge rundt halsen min for alltid. jeg kan bare ikke vente til han kommer tilbake igjen og til vi skal tilbringe enda lengre tid sammen og få en fantastisk fremtid. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i morgen så jeg skriver nok ikke til deg før Lucas er tilbake. så får du vite da, hva som skjer. snakkes!
-Rosie 
________________________________________________
4. juli 1992
Kjære dagbok. Lucas skulle ha vært her nå. han skulle ha kommet i går. jeg var nede ved huset hans flere ganger både i dag og i går og så om han var der. men jeg så han aldri. han kom ikke. det kan jo hende de bestemte seg for å være der flere dager. de reiste med båt. de har en seilbåt som de skulle seile fram og tilbake med. kanskje det er for lite vind og at det derfor tar lengre tid? jeg vet ikke.. men jeg savner han. dagene har vært helt tomme uten han. han må komme snart for jeg begynner å bli utolmodig.. men han har det sikkert bra. jeg bare lurer sånn på når kan kommer. kanskje i morgen. kanskje i natt. vet ikke, men jeg skal hvertfall være nede ved huset hans hele dagen i morgen og se om de kommer. gleder meg sånn til å se han igjen. jeg savner å se han. jeg savner de varme smilene hans, den fine stemmen og de myke leppene. de kommer snart, og jeg kan ikke vente! smykket jeg fikk av han henger rundt halsen min og jeg tenker på han hele tiden. når han kommer tilbake skal vi finne på masse gøy. han har nevnt mange tiing som  han vil gjøre med meg. han sa vi skulle gjøre så masse gøy når han kommer tilbake. jeg gleder meg sånn. helt utrolig mye! men nå må jeg sove i tilfelle han kommer i morgen. som han helt sikkert gjør. da må jeg være utvilt og opplagt. god natt. jeg skal drømme om Lucas. og meg. jeg skal drømme om oss.
-Rosie

THIS IS REAL LOVE - DEL 125

  • 05.02.2013kl.20:45
  • ( 6 )

Fikk et spørsmål om når historien er ferdig, så jeg svarer på det: altså det er ikke lenge igjen!! alt som 'skulle skje' i denne historien har skjedd nå og det blir jo kjedelig med enda en ting som skjer.. med 'det som skule skje' mener jeg de 4 hovedpoengene med 'THIS IS REAL LOVE'; Faren, onkelen, dramaet om å velge mellom justin og ryan og den krangelen mellom *DN* og justin som var nå for ikke lenge siden. det var liksom hovedpoengene i historien. jeg har jo lagt inn flere ting for å få inn drama og sånn. men ja.. så jeg tenker at når de har lest 'ferdig' dagboken og fått avsluttet den, så er historien ganske snart ferdig. slutten blir fin:) jeg har jo mange tanker om ny historie, og en god nyhet er at jeg skal skrive en til historie etter denne! jeg er litt usikker på handlingen, men har noen ideer jeg kan velge mellom:) men ja, det var svar på spørsmålet ditt;) her får dere en lang del:) kos dere<3

Dere var begge utrolig trøtte. så utrolig masse som hadde skjedd i dag. alt hadde skjedd på en dag. alt med paparazziene. alle twittertrendene, og twittermeldingene. nyhetene og mye mer. "god natt *DN*" sa justin og la armen sin over deg. "natta. tusen takk for at du støttet meg og reddet meg" sa du. han la seg helt inntill deg. "jeg elsker deg" hvisket han stille. "jeg elsker deg også" hvisket du rolig tilbake. "jeg skal drømme om deg" var det siste han sa, før dere begge falt inn i en dyp søvn.

_______________________________________________________________

"det er jo mye som har skjedd med henne i det siste. hun er sikkert bare helt utmattet" hørte du en svak stemme si. du kunne ikke helt høre hvem det var. "stakkars" hørte du en annen si. du gløttet litt på øynene. du kjente du hadde vondt. vondt i kroppen. du følte deg virkelig ikke bra. "jenta mi" sa justin og satte seg ned på sengekanten. chaz, ryan og veronica sto rundt sengen din. hva skjedde? "går det bra med deg?" spurte justin og strøk deg på pannen. du bare lagde en liten lyd og vre deg litt rundt for å sove mer. du var sliten. "du har feber" sa veronica og satte seg også ned. du bare mumlet et 'åja' før du nesten igjen, sovnet. "vi får bare la henne sove litt til" var det siste du hørte for du sovnet.


Lyset ble slått på. du myste med øynene. kroppen din var fortsatt vondt. hodet, ryggen, magen osv. "går det bedre?" spurte justin og satte seg ned. "litt" sa du svakt. "hva skjer egentlig?" spurte du. du var helt fjern. "vi var oppe hos deg i sta for å se om du var våken, og da så vi at du var helt likblek. og vi kjente på pannen din. du var utrolig varm. så vi skjønnte jo at du var syk. og du våknet sånn halvveis men sovnet fort igjen. så jeg kommer bare opp igjen nå for å se hvordan det går" sa han søtt. du smilte svakt. "jeg føler meg veldig dårlig ja" sa du bare. "vil du ha noe? er du sulten? tørst?" spurte han. du ristet på hodet. "jo du må ha mat. kommer straks tilbake" svarte han og løp fort ned. du lo og la deg ned igjen. å være syk som dette, var den verste følelsen du visste om. du kjente på pannen din at du hadde feber. faen. "vil du ha litt pasta med tomatsaus?" hørte du justin sin stemme si. du så på han. han sto i døren med et brett med en tallerken med pasta og saus, og et glass saft. du smilte til han og nikket. "tusen takk" sa du. du satte deg opp i sengen og begynte å spise. justin satte seg på en stol ved siden av og bare så på.


Det smakte kjempegodt. "du er herlig. tusen takk" sa du til han da du hadde spist opp. han smilte. "hvordan føler du deg?" spurte han og satte talerkenen og resten på et bord. han satte seg nærmere deg og tok hånden din. du sukket. "har vondt i hodet" sa du. "noe jeg kan gjøre for deg?" spurte han. du ga han et søtt smil. "et kyss hjelper alltid" sa du. han lyste opp og trakk seg nærmere deg. et stort og fantastisk kyss ble plantet på leppene dine. "mye bedre" sa du. men du følte deg egentlig ikke så mye bedre. sånn fysisk. men du ble jo ett hakk gladere da. du la deg ned i sengen igjen. "jeg er så sliten" sa du og lukket øynene. "det skjønner jeg. har jo skjedd utrolig mye de siste dagene. vil du sove?" svarte justin og du nikket. han reiste seg opp og trakk gardinene igjen så det ble mørkt. du la deg i en god stilling og det eneste du følte for nå, var å sove. men justin gikk ikke. han satte seg ned på stolen igjen. du så på han. "du kan gå ned altså. sorry, men jeg orker ikke snakke nå. jeg er helt død" sa du. "jeg blir her jeg. og ser på at du sover. du er så fin" svarte han. du fniste. "du skal faen meg ikke få se på meg når jeg sover! jeg ser helt elendig ut når jeg sover, og hvertfall når jeg er syk! gå ned til de andre du." sa du og gjemte hodet ditt under dynen. men justin flyttet seg ikke. "du er fin. uansett" sa han bare. du orket ikke bry deg noe mer om det. så du bare la deg ned og etterhvert, sovnet du. igjen. 

JUSTINS POV.
Hun var så pen. så fantastisk vakker. til og med når hun var syk. jeg elsket henne virkelig. og det visste hun. og jeg visste, at hun elsket meg tilbake. forholdet vårt var perfekt nå. vi var begge 100% oss selv med hverandre. det var jo en ting jeg gikk rundt og tenkte på hele tiden; hva ville skje når ferien var over? det var ikke lenge til. helt seriøst, kom jeg ikke til å overleve uten henne. hun var blitt en så stor del av livet mitt. men jeg måtte fortsette med jobben min. og hun måtte på skolen. hvoran skulle vi gjøre det? jeg likte ikke å snakke med henne om det. for det ble bare trist. og det var tydelig at hun absolutt ikke ville tenke på det. men det var noe jeg gikk rundt og gnagde på hele tiden. hvordan ville det bli å ikke se *DN* hver dag lengre? hvordan ville det bli å ikke føle kyssene henes, høre stemmen hennes og  ikke være med henne? jeg kunne ikke forestille meg det. jeg så på henne. på jenta mi. hun lå og sov så søtt. jeg hatet å se henne syk, hun var blek og sliten. men fortsatt, var hun vakker. jeg satt sånn i en veldig lang stund. veronica kom opp og spurte litt om hvordan det gikk. hun sa at de andre gikk ut litt rundt i området. men jeg ville være der hos *DN*. jeg ville ikke la hun ligge der alene imens vi gikk ut og hadde det gøy. det vi hadde gjort i går, var et stort skritt å ta. vi hadde gjort forholdet offentlig. sånn delvis hvertfall. jeg håpet bare så inderlig at hun ikke skulle få noe hat. jeg tåler ikke å se henne lei seg. hun fortjener ikke hat. jeg tok opp mobilen min og så litt rundt på twitter. mange hadde skrevet til meg om hvem denne jenta var. jeg kom nok til å innrømme det til dem  idag. jeg gikk inn på instagram og så litt rundt der. jeg så på *DN*. hun var så søt. jeg strøk hånden min forsiktig på kinnet hennes og tok et bilte. "Get better, sweetie. i love you" skrev jeg og la det ut. på instagram.



DITT POV.
Justin satt fortsatt på stolen da du våknet opp. han satt med mobilen sin i hendene og så ned på den. du gjespet og han så bort på deg. han så du var våken og la fort ned mobilen sin. han smilte. og du smilte tilbake. du følte deg litt bedre nå. "hvor lenge har du sittet her?" spurte du med en trøtt stemme. "har sittet her hele tiden. du har sovet noen timer. hvordan gå det?" spurte han. det var bare utrolig søtt at han hadde sittet der hele tiden. "du er best. jeg føler meg litt bedre" sa du og smilte. "vil du prøve å stå opp litt?" spurte han. du kjente litt, og fant ut at du hadde nok godt av å komme litt opp. men du kjente at feberen var fortsatt høy, og hodepinen var ikke borte. "ja jeg tar meg en dusj og litt sånn" sa du og reiste deg opp av sengen. "okei, er du sulten?" spurte jusin. "litt" svarte du. det var jo tydeligvis noen timer du hadde sovet, altså snart tid for lunch. justin gikk ned og du gikk inn i dusjen. du tok bare en kjapp dusj og kledde på deg noen chilleklær. håret satte du bare opp i en topp og sminken droppet du. selvom du så forferdelig ut uten sminke, så hadde alle sett deg uten før, så ja.. du droppet det. du gikk inn på rommet ditt før du skulle gå ned. du så på mobilen din og så tilfeldigvis at justin hadde postet et bilde på instagram. "bli bedre, søta. jeg elsker deg" sto det. og et bilde av at du sov. aww!! bildet var faktisk ikke så ille. man så ikke så mye av deg. heldigvis. du gikk ned til justin.


"du la ut et bilde av at jeg sov?" sa du og så skeptisk på justin. han bare smilte uskyldig. "du var så søt" sa han og kysset deg fort på kinnet. "elsker deg" sa du og kysset han fort på munnen. han sto og lagde noe mat. "hva lager du?" spurte du og satte deg i sofaen. du var så sliten. han lo litt. "dette kalles egg. og dette er bacon. vil du ha?" sa han. du lo også litt. du så jo at det var egg og bacon han lagde, så et var sikkert teit av deg å spørre men samma det. "ja, men du trenger da ikke lage all mat til meg da" sa du. "er du syk, så er du syk. jeg er din sykepleier." sa han. du fniste. 

han lagde ferdig maten og dere spiste. det var kjempegodt. og du følte deg enda litt bedre nå. "skal vi ta en tur ut?" spurte du da dere var ferdige. "orker du det?" spurte justin. "ja, jeg trenger litt frisk luft" svarte du og kjente på pannen din. du var fortsatt varm. som vil si, fortsatt feber. "vi kan jo ta oss en tur til broen og se mer i dagboken?" foreslo justin. et kjempegodt forslag! dere kjappet dere ut og gikk hånd i hånd bortover stranden og kom til broen. dere gikk ned og fant dagboken, satte dere ned og begynte å lese:

_________________________________________________________________________

hva syns du? ha en fin kveld videre, søte dere! <3<3

THIS IS REAL LOVE - DEL 124

  • 03.02.2013kl.13:58
  • ( 8 )

du tok på deg noen lette klær og gikk ned igjen. "herregud så søte de er!" sa veronica som satt i sofaen og så på mobilen sin. "hvem?" spurte du og gikk bort til henne. "beliebers" sa hun. du så rart på henne. de hadde jo akuratt skrevet en hau med negative ting til deg. "Se her da! de vil vite hvem du er" sa hun og viste deg mobilen sin. og ja, du fikk faktisk litt SJOKK!

_______________________________________________________________________________________________

Dette hadde du ikke trodd. at det skulle komme såpass mange positive tilbakemeldinger på tweeten til justin. du kjente du ble lettet inni deg. du satte deg ned og leste. det var retweets på justin sin tweet. som sa blandt annet: "We are sorry, justin! for judging. she is beautiful and we want to know more about her" , "as long as you are happy for her, i am happy. she is georgeous", "people who judge is just jelaous. i'm glad you have her. she looks really good for you!" , "show her to us, justin! whats her name? we are so curious, what is going on?" , "we want to know who the girl is. the beautiful girl. sorry for those tweets some of us tweeted. sorry justin"  osv. så utrolig søtt! "aww" sa du bare. "hva er det?" spure justin som netopp kom ned. "se!" sa du glad og viste han. han fikk et stort smil om munnen. "sånn skal det være ja!" sa han. han satte seg ned og skrev en tweet. "thankyou guys! you just made me and my girl smile. i will show her to you soon. she is one of you. #Belieber"  skrev han. aww nå visste de også at du var belieber. herregud så søt han var. han var ikke noe flau eller noe. han sa det rett ut. 'My girl' skrev han. du bare smilte søtt til han. "takk" sa du. "du fortjener det beste" sa han tilbake. veronica hadde gått ut til de andre nå. så det var kun deg og justin der. han tok hendene sine rundt nakken din og kysset deg sakte. han trakk seg fra deg. "jeg gleder meg til de får se deg" sa han. "hva skal du gjøre?" spurte du. "jeg skal bare vise dem. at du er min jente. og at jeg elsker deg" sa han søtt.



Du smilte. "tenk om de ikke liker meg" sa du litt bekymret. "hvordan går det ann å ikke like deg?" svarte han med en flørtende stemme. du fniste. "men seriøst.." sa du. du var jo selvfølgelig redd for all hatet og alle kommentarene du kom til å få.. "hvis de ikke liker deg, så liker ikke vi dem. da er ikke de beliebers og da kan de bare drite i å stalke oss" sa han. han fikk alt til å høres bedre ut. han hadde alltid en løsning. på alt. og du elsket det. "du er best" sa du og kysset han rolig på de myke leppene hans. 

Det begynte å bli middagstid og du og justin hadde påtatt dere jobben om å lage den i dag. de andre var ute og koste seg på stranden. chaz og hanna flørtet. uansett hva alle andre sa, så var det helt tydelig, de flørtet. haha. Du og justin sto nå på kjøkkene og lagde mat. dere hadde funnet ut at dere trengte litt sunt i dag. så det var fiskepinner dere sto og stekte. "spiser du fiskepinner ofte eller?" spurte justin. han så ikke så begeistret ut. du lo litt. "nei egentlig ikke. men det er bedre enn ren fisk." svarte du. han bare nikket. du måtte le av han. han var tydeligvis ikke vant til å spise fisk i det hele tatt. 
Dere var snart ferdig og nå var det bare potenene som skulle bli ferdige. justin kom bak deg og løftet deg opp på benken. du lo. "hva driver du med nå da?" spurte du. han tok tak i bena dine og tok de rundt seg. "kyss meg da" sa han. du smilte og tok hendene dine rundt nakken hans. du lente deg mot han og kysset han. det gikk fort over til sakte klining. han strøk hånden sin nedover låret ditt og munnen hans lekte med tungen din.

 photo tumblr_mg4yatS2tm1rmtqmco1_500_large_zpsf2db4f46.gif
Dere satt og koste dere på denne måten en liten stund. eller du satt og justin sto mellom bena dine. du elsket denne følelsen. du følte deg så glad. du følte deg helt spesiell. justin gjorde deg spesiell. dere avsluttet etterhvert med et siste kyss og han trakk seg fra deg. "jeg kunne gjort sånn som dette i flere dager i strekk" sa han flørtende. du smilte og nikket. "jeg også" sa du. 

Potenene ble ferdig og dere dekket på bordet og ropte på de andre. de kom inn og dere satte dere ned og spiste. måltidet var godt, og dere snakket om masse forskjellig. dere hadde det utrolig koselig. hanna var der også foresten. hun ble bare mer og mer en del av dere. og det var kjemefint. 
Resten av dagen gikk ikke ut på noe spesielt. eller jo! en ting var spesielt, #JustinDatesABelieber trendet nå. de hadde altså skjønt at den 'ukjente' jenta som justin var med, var en belieber. du likte det. for da visste de at du ikke var en han bare hadde 'tatt tilfeldig på gata'. men at du faktisk var en belieber. det var sent nå og du og justin lå i sengen klare for å sove. dere hadde vurdert å gå til broen, men dere gadd ikke likevel. dere var begge utrolig trøtte. så utrolig masse som hadde skjedd i dag. alt hadde skjedd på en dag. alt med paparazziene. alle twittertrendene, og twittermeldingene. nyhetene og mye mer. "god natt *DN*" sa justin og la armen sin over deg. "natta. tusen takk for at du støttet meg og reddet meg" sa du. han la seg helt inntill deg. "jeg elsker deg" hvisket han stille. "jeg elsker deg også" hvisket du rolig tilbake. "jeg skal drømme om deg" var det siste han sa, før dere begge falt inn i en dyp søvn.



________________________________________________________________________________________

Hadde ikke noe spenning jeg kunne slutte med nå, men ja..håper det går greit:))

elsker dere så mye!!<3<3 

THIS IS REAL LOVE - DEL 123

  • 01.02.2013kl.19:20
  • ( 9 )

Heii!!
Jeg beklager mitt fravær, men så utrolig mye har skjedd her. . . :( dere aner ikke. orker ikke forklare det, men her har dere hvertfall en del:)) 

"har dere sett på twitter da?" spurte han og så enda mer trist ut. dere så fort på han og ristet på hodet. "det er tre twittertrender nå..om dere" sa han. dere løp til sofaen hvor telefonene deres lå. dere gikk fort inn på twitter. faen. ja, det var tre trender om dere. nå visste hele verden at du var svak. var du det? justin fortjente deg ikke.

________________________________________________________________

Du leste først den øverste trenden. #TheUnknownGirlAndJustin. Den ukjente jenta og justin. den var ikke så ille. den sa jo bar at de hadde funnet ut om deg og at de ikke visste hvem du var. du leste nedover og kom til den neste. #JustinAndHisWeakGirl. Justin og hans svake jente. ja, den var verre. den fortalte ikke bare at de visste om deg. men at de trodde på at du var svak. du kom til den siste trenden. #JustinDeservesABetterGirl. Justin fortjener en bedre jente. okei, den var verst. folka visste jo ikke engang hvem du var! hvordan kunne de da si at du var så veldig dårlig for justin? "dette er beliebers, justin. den er belieberene dine som skriver dette" sa du og så trist på justin. han så utrolig skuffet ut og bare nikket. han fortsatte å se på mobilen sin så du bare fortsatte litt rundt på twitter på din mobil. du merket du ble tung inni deg av å lese alt som sto om deg. bildene av dere var også blitt spredt rundt på twitter nå. du syns det var litt rart.. litt ekkelt.eller uvant.. at bilder av deg var overalt.. det var noen positive tweeter også. noen syns du var pens osv. du så plutselig at @justinbieber tweetet en tweet. justin altså. du gikk inn på den og leste. Du merket du ble utrolig rørt av det justin hadde skrevet. du så at han hadde lagt ved et bilde i tweeten. du åpnet det og et bilde av deg kom opp. et bilde du aldri hadde sett før. et bilde av at du lo.
___________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

"I want to make something clear now. you guys don't know this girl. some of your tweets about her, makes me really down. after all she has been trough, she is the strongest girl i have ever known. Stop judging!"

 



____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

("Jeg vil gjøre ting klart. dere vet ingen ting om denne jenta. noen av tweetene deres gjør meg veldig trist. etter alt hun har vært gjennom, er hun den sterkese jenta jeg noen gang har visst om. Slutt å døm!")

Du så på justin. "tusen takk" sa du bare. han smilte. "noen ganger blir jeg så utrolig irritert på  enkelte beliebers. de tror på alt som blir lagt ut. alle rykter. de tror på ALT!" sa han. du nikket. "jeg husker det. da ryktene om at du røyket osv. var ute. så trodde alle på dem. følte meg skikkelig forever alone som var den eneste som ikke trodde på det. det var liksom meg og veronica mot alle på skolen" lo du. for du husket den gangen skikkelig godt. alle på skolen hadde vært helt i sjokk og helt fortvilet av det de hadde hørt. og det tydeligvis helt sikkert at det var sant. du og veronica hadde gått rundt å fortalt alle at det ikke var justin. det var morsomt å tenke på, at for ikke lenge siden, var du en helt vanlig belieber som hadde som sin største drøm å møte justin. og nå satt du her. var kjæresten hans og hadde allerede begynt å få hat fra andre beliebers. justin lo også litt av den tanken. "hvor fikk du dette bilde fra egentlig? når var det?" spurte du. han ble litt flau og så ned. "ehm..jeg tok en del bilder av deg den dagen. den første dagen vi møttes" sa han. do så litt rart på han. "får jeg spørre hvorfor?" spurte du. han ristet først på hodet. men så ga han deg et flørtende blikk og sa: "som jeg har sagt før, så ble jeg betatt av deg fra første sekund. tok noen bilder av deg uten at du merket det" sa han og viste deg bildene. det var mange bilder der. av deg. du smilte på alle. tenk så glad du var den dagen. du hadde oppfylt drømmen din. mange bilder du ikke syns var noe fine. av at du snakket eller noe sånn, men la gå. det var jo utrolig søtt. du fniste. "du er jævlig pen, okei?" sa justin. "jeg elsker deg, okei?" sa du og han smiltetil deg. så dro han deg inntil seg og kysset deg hardt på pannen. du lo



Dere satt fortsatt i det dere hadde hatt på dere på stranden, så dere bestemte dere for å gå opp og skifte. du ville prøve å ikke bry deg om alt du hadde lest på twitter. du bare håpet på at de fleste skjerpet seg litt da de leste det justin skrev. du tok på deg noen lette klær og gikk ned igjen. "herregud så søte de er!" sa veronica som satt i sofaen og så på mobilen sin. "hvem?" spurte du og gikk bort til henne. "beliebers" sa hun. du så rart på henne. de hadde jo akuratt skrevet en hau med negative ting til deg. "Se her da! de vil vite hvem du er" sa hun og viste deg mobilen sin. og ja, du fikk faktisk litt SJOKK!
__________________________________________________________________________________

Igjen, beklager! men hva syns dere?<3 

THIS IS REAL LOVE - DEL 122

  • 28.01.2013kl.17:00
  • ( 10 )

du kom ned og da satt justin i sofaen og stirret på mobilen sin. "hva er det?" spurte du og skjønnte med en gang at noe hadde skjedd på nettet. "det er om deg. at du er svak." sa han. du satte deg fort ned og leste overskriften. "hun virket som en svak pingle. hun turde ikke si noen ting. er hun bra nok for justin?" sto det. du kjente du ble lei deg. du, svak?

___________________________________________________________

 

Artikkelen til TMZ.com:

 

_______________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________


Først sett på Lio Kafè. i Hellas

"Klokken 13.30, lokal tid i Hellas, ble popstjernen Justin Bieber sett utenfor Lio kafè i sentrum av byen. Det ble registrert at de to vennene hans, Ryan Butler og Chaz Somers gikk inn først. To jenter kom etter dem, og de så ut til å være med guttene. Ikke lenge etter så de selveste Bieber. Men ikke nok med det. Han gikk nemlig ikke alene, men hånd i hånd med en jente. Hun så veldig ukjent ut. Noen bilder ble knipset av at ungdomene gikk hånd i hånd. De stoppet, og helt uforventet av oss alle, så vi et kyss rett på munnen til jenta, som ble gitt av ingen andre enn Justin selv. Flere bilder ble tatt, og denne gangen var det tydelig at de merket det. Begge snudde seg mot kameraene og så fullstendig sjokkerte ut. Justin sa noe til jenta og hun løp til en taxi og forsvant. Bieber gikk inn i kafèen og kom fort ut igjen, før han også fant seg en taxi og kjørte avgårde.

 



Fikk snakket med Jenta. 
Fem anonyme menn fikk tak i jenta da hun var på vei fra taxien og til der hun antakelig bodde. 
"Hun så forskrekket på oss og gikk fortere" sier anonym nr 1. Han fortsetter: "da hun endelig stoppet, fikk hun ikke frem et ord og hun så utrolig redd ut". Anonym nr 2 tar ordet: "hun svarte oss ikke på noen av spørsmålene. hun virket som en svak pingle. hun turde ikke si noen ting". Nr 4 fortsetter: "etterhvert fikk hun fram noen ord. Hun sa kun at hun ikke skulle svare og at vi skulle la Bieber være i fred" sier han. "Tårene hennes kom fort fram. Hun virker ikke som en jente for Justin Bieber i det hele tatt" forklarer han.

Vi vet ikke navnet på jenta, men venninnen Mona?
Anonym nr 5 forteller oss at jenta hadde fått en telefon fra en venninne som heter Mona. Hun virket glad og fornøyd da hun snakket med henne. Men da hun la på ble hun svak igjen. "Hun begynte å gråte med en gang" sier han. 

Så kom Bieber
Justin Bieber svingte plutselig inn på plassen og ropte til jenta at hun skulle sette seg inn. Han advarte deretter de fem mennene om at de ikke skulle følge etter, hvilket de hørte på, og dro heller til oss med nyhetene. 

Er Bieber sin nye jente svak?
Etter all informasjonen vi nå har fått, virker den ukjente jenta til tenåringsidolet, som en redd person som ikke tørr a vise seg for noen. Vi trodde vel alle at det var justin som skulle ta den første taxien hjem, men da han ga den til jenta, er det nok et godt tegn. Jenta turde ikke å være alene foran kameraene, men lot heller justin bli igjen. Er det virkelig en sånn jente han vil ha? Han som har sagt han ønsker seg en sterk og tøff jente, som er morsom og utadvent. Denne jenta virker som det stikk motsatte."

_______________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________


Du så forsiktig opp på justin. Du visste ikke helt hva du skulle tenke nå. Var du kanskje ikke bra nok for han? "De skal faen meg ikke tro at DU er svak!" Sa justin sint og reiste seg opp. Du satt der og bare tenkte over det du hadde lest. tmz var en verdenskjent side..dette kom til å gå rundt i hele verden. At den nye jenta til justin er svak.. "vi får bare ikke bry oss om det. Kom la oss gå ut" sa du og reiste deg. Han nikket men så fortsatt sint ut. Dere gikk ut på stranden og du tok av deg shortsen og toppen du hadde over bikinien. Justin stirret. Som vanlig. Han dro av seg t-skjorta og du prøvde å ikke se på. Fyfaen for en mage. For en kropp! Den var jo perfekt! "Hva ser du på 'a?" Spurte justin og kom nærmere deg. "Fikk lyst til å spørre deg om det samme" svarte du og smilte lurt. "Du er en magnet for øynene mine. Aner du hvor fin du er?" Sa han og strøk deg over skuldrene. Du fniste og rødmet smått. "Aner du hvor fin du er?" Spurte du likt og tok hendene dine på magen hans og kjente de stramme magemusklene. Han lente seg enda nærmere deg og leppene deres traff. En kort og deilig kyss ble det.

 
//han har badebukse og du har bikini, ikke shorts

"førstemann uti!" ropte justin plutselig og tok hånden din. dere løp ut i vannet sammen og du skrek og lo. vannet var iskaldt til å begynne med men etterhvert var det bare deilig. dere badet og koste dere en stund. kysset og hadde det kjempegøy. både under og over vann. du følte deg bare helt lykkelig nå. akuratt nå. med justin. du og justin. du tenkte ikke et sekund på alt som sto om deg på nettet. men da dere hadde vært ute en ganske lang stund, bestemte dere dere for å gå inn igjen. de andre hadde sikkert også kommet nå. dere gikk hånd i hånd opp til huset. "der er dere. ehm..har dere sett nyhetene?" spurte chaz med en gang dere kom inn. dere bare nikket rolig "har dere sett på twitter da?" spurte han og så enda mer trist ut. dere så fort på han og ristet på hodet. "det er tre twittertrender nå..om dere" sa han. dere løp til sofaen hvor telefonene deres lå. dere gikk fort inn på twitter. faen. ja, det var tre trender om dere. nå visste hele verden at du var svak. var du det? justin fortjente deg ikke.

__________________________________________________________________

 

Hva syns dere? <3<3 følte den artikkelen ble jævlig dårlig...men dere skjønnte greia liksom? haha:)

THIS IS REAL LOVE - DEL 121

  • 27.01.2013kl.21:32
  • ( 6 )

"men du? hva skal vi egentlig gjøre med det? jeg mener. nå ser jo snart alle de bildene.." sa du og så usikkert på justin. kan kremtet. "hvis det er greit for deg, så må vi bare gjøre det offentlig" sa han. du fikk store øyne og en iling gjennom kroppen.

__________________________________________________________

"mener du det?" spurte du. du var faktisk ganske i sjokk. for du hadde helt ærlig trodd at justin skulle si at dere bare måtte være mer forsiktige og ikke la noen få vite. han nikket. "hvis du er klar for det da? det blir jo et ganske stort skritt å ta.. du kommer til å bli kjent i hele verden" sa han. du tenkte litt. men så kom du frem til at hvis du og justin skulle være sammen lenge, som dere forhåpentligvis skulle. så måtte dere jo få det offentlig en gang..du ville ikke gå rundt og gjemme det. "jeg kommer til å få mye hat" sa du litt trist. Justin svarte ikke. Du så rolig opp på han. "Selena fikk mye hat. Mye mer enn jeg klarer å takle" fortsatte du. "Det kan jo hende folk liker deg bedre fordi du er belieber?" Sa justin men du ristet fort på hodet. "Heller verre. Selena for eksempel, hun var jo stor stjerne fra før. Og hadde masse penger og fans og sånn. Så når folk sa at hun var det deg bare på grunn av popularitet og pengene så var det bare teit. Men når jeg liksom, lille meg fra lille norge..så er det jo ikke rart om folk tror at jeg bare er med deg på grunn av sånne ting.." sa du usikkert. "men du er jo ikke det. det vet jeg. og hvis folk tror det så er det veldig synd for dem. men du og jeg vet at det er ikke på grunn av at jeg er justin bieber. og det er det viktigste at vi vet det. så får andre tro akuratt hva de vil" sa justin støttende. du nikket. "men fortsatt kommer jeg til å få hat. men det er jo verdt det" sa du og tenkte litt. selvfølgelig var det verdt det. du kunne fått alle i hele verden til å hate deg, så lenge du hadde justin. "så lenge jeg har deg. og så lenge du ikke forlater meg så kan jeg få så mye hat som bare går ann"

"jeg lover. jeg skal alltid være her. aldri gå fra deg. og aldri la deg gå" sa justin. du smilte. han var så vannvittig herlig. "tusen takk" sa du. han lente seg mot deg og kysset deg lidenskapelig på leppene dine. bare et kort og enkelt kyss. "så, er du med på det?" spurte han. du nikket. "hvordan egentlig?" spurte du. "vi kan bare ikke bry oss om folk tar bilder av oss. og bare vise dem det, så de forstår selv. så kan jeg twitre litt om det. litt sånne hint. og så finner nok fansen det ut. de finner ut alt" sa han. du nikket. "jepp. det vet jeg alt om. vi fant ut alt" sa du og fniste. "hva sa du til de andre egentlig?" spurte du. "åja, jeg sa bare at papparazier hadde funnet oss og at vi dro hjem. og at de skulle komme når de ville. chaz og ryan skjønner hva jeg mener når jeg sier at de har funnet oss, så ja..vet ikke når de kommer" svarte han. "åja" smilte du. "hva skal vi gjøre da?" fortsatte du. klokken var snart 15. "vi kan gå på stranden. haha er jo ikke så mye å gjøre. men det er jo alltid koselig med et bad. og ingen ser oss der heller. det er jo privat. og så stikker vi innom broen også" sa han og du nikket. dere gikk opp og skiftet. du kom ned og da satt justin i sofaen og stirret på mobilen sin. "hva er det?" spurte du og skjønnte med en gang at noe hadde skjedd på nettet. "det er om deg. at du er svak." sa han. du satte deg fort ned og leste overskriften. "hun virket som en svak pingle. hun turde ikke si noen ting. er hun bra nok for justin?" sto det. du kjente du ble lei deg. du, svak?

_________________________________________

jeg lovte en del til, og jeg holder det jeg lover;) litt kort og kanskje ikke så bra.. men håper dere er fornøyde:) takk!<3<3

 


THIS IS REAL LOVE - DEL 120

  • 27.01.2013kl.16:07
  • ( 5 )

Herregud  som jeg elsker dere! dere får meg virkelig til å smile stort! tusen tusen takk for alle ordene deres! dere aner ikke hvor mye det betyr for meg! og jeg klarer ikke beskrive hvor glad jeg er i dere alle! tusen tusen takk!!! da slutter jeg ikke! skal fortsette og gjøre alt jeg kan for å blogge så mye som mulig! som dere vet, så hjelper kommentarene deres utrolig mye for skrivelysten min;)) ååå jeg vil bli bestevenn med dere!!!! haha seriøst! dere er herlige!! TUSEN TAKK!!<3<3<3 siden dere er så snille, så kommer det MINST en del til i dag! <3

"kjøpte du noe fint eller?" spurte han. "masse" svarte du og smilte stort. "gleder meg til å se det" sa han. "jepp, det burde du" sa du og fniste. "jeg har savnet deg, jeg" sa han søtt.  dere sto rett ved kafèen nå og de andre hadde gått inn. du stoppet opp. du så han rolig inn i øynene. "jeg har savnet deg også" sa du og dere kysset rolig. justin trakk seg brått fra deg og snudde seg fort. "faen. de har funnet oss" sa justin og slapp hånden din fort. det var papparazzier som sto der og tok bilder. du merket du ble stressa. hva skulle dere gjøre? du hadde aldri blitt tatt bilde av av papparazzier før. du så på justin og han så også ekstremt stresset og ikke minst redd ut. du fikk et stikk i magen. hva skjedde?

____________________________________________________________

"hva skal vi gjøre?" spurte du stresset. "faen" sa justin. han så virkelig helt fortvilet ut. som om hele verden hans var ødelagt. det var nok ikke papparazziene som var det største problemet. men at papparazziene hadde sett han med deg.."justin, det går bra.." sa du og prøvde å roe han litt ned. men selv, kunne du dødd av stresshet nå. han sukket. "vet du hva som netopp har skjedd? hva dette betyr? de tok bilder av oss! av at du og jeg kysset! for det første er det ingen som har visst om at jeg er her i Hellas, og hvertfall ikke med deg. alle kommer til å få sjokk når de ser disse bildene!" sa han. du sukket du også. "justin, vi drar hjem. så finner vi ut av det." sa du. han nikket og smilte svakt. "hey Justin! hvem er denne jenta? hvorfor har ikke vi fått vite om henne? hva heter hun? er du glad med henne?" tusenvis av spørsmål ble ropt ut av folk som sto ikke så langt unna dere. men ingen turde å komme helt bort til dere, i tilfelle dere hadde noen vakter eller noe. "ta den taxien der! jeg kommer snart. jeg bare går inn og sier det til de andre, så kommer jeg med en annen taxi" sa justin og pekte på en taxi som sto klar. "men det er du som må ta den taxien. så kommer jeg etter. det er jo deg de er ute etter!" sa du fort. "nei det er ikke det! det viktigste for meg nå er at du er trygg. vær så snill *DN* hør på meg. du aner ikke hva disse store folka her kan gjøre. sett deg inn nå. jeg kommer om ikke lenge" svarte han. du bare nikket og satte deg fort inn i taxien. du sa hvor du skulle og han begynte å kjøre. hva var det som ville skje nå? nå ble jo hele ferien deres forandret. nå visste sikkert snart hele verden om at dere var her. og nå visste snart hele verden om at du var sammen med justin bieber. du tenkte på alle elevene på skolen din. alle lærerene. alle som bodde i nærheten av deg. alle som kjente deg, og som visste hvem du var. ingen av dem visste at du faktisk var sammen med han! verdens største tenåringsidol. du var jo ikke en som gikk rundt å fortalte det til alle. det var bare veronica, og familien din som visste det. alle andre kom jo til å få sjokk! "her er vi" sa taxisjåføren. "tusen takk! her" sa du og ga han penger. han smilte og du gikk ut. 

Du så bak deg. noen store biler sto der. var det papparazzier? hadde de fulgt etter deg? uansett hva, så skulle INGEN finne ut av hvor dere bodde. du gikk med en gang en helt annen retning enn huset deres, for å late som at dere bodde et annet sted. du gikk mot en liten vei du aldri hadde gått inn i før. "stopp!" hørte du noen rope bak deg. fuck. kunne de ikke bare la deg være? du gikk fortere. "stopp der! nå!" ropte de igjen. og automatisk stoppet du. du turde ikke gå videre med dem bak deg. "hvem er du?" spurte en mann. det var fire-fem andre der også. de hadde store kameraer rundt halsen. "hva vil dere?" spurte du redd. "vi vil vite hvem du er! er du og justin sammen?" spurte en annen mann. du pustet fort og hjertet ditt hoppet. du visste jo ikke hva du skulle si nå. men hvis du løy, ble det bare verre? "hvor lenge har du vært med justin? når møttes dere? hvor er du fra?" du hadde lyst til å bare skrike og løpe vekk. du sto der helt alene, med mange skumle menn foran deg som spurte deg ut. du hadde null peiling på hva de kom til å gjøre med deg hvis du ikke svarte. og heller ikke hva de ville gjøre hvis du faktisk svarte.


"svar oss for faen!!" ropte en mann. det var han som så skumlest ut. svær og skalla. armen hans var tatovert med masse rocke-ting. "ehm, jeg.." sa du. men fortsatt hadde du ingen ting å si. de hadde vel ikke noe med dette å gjøre? hvorfor skulle de vite det? "det har dere ikke noen ting med. stopp å følg etter meg og justin. la oss være på ferie for oss selv" sa du og følte du klarte deg ganske bra nå. du følte deg litt sterkere. de lo litt. "dette er jobben vår! du må svare ærlig" sa han som hadde snakket først. "jeg kommer ikke til å svare. la gutten ha et privatliv. og vent til han isåfall bestemmer seg for å gjøre ting offentlig" svarte du. de begynte å gå nærme deg. og du gikk sakte bakover. "du vet, vi er 5 menn her. som gjør sånne ting som dette hver eneste dag. vi vet hva vi kan. og du burde høre på oss" sa han som var skumlest. hva skulle de gjøre da? du visste ingen ting om pappaazzier. hva var det de skulle med deg? du merket at pusten din ble tyngre og tyngre jo nærmere de kom deg. "det er bare å si det nå først som sist" sa han ene. men du var fast bestemt på å ikke si noe. telefonen din ringte plutselig. "ikke ta den!" sa han skumleste. men du tok den opp av lommen. "ikke ta den sier vi!" sa en annen. det var justin som ringte. skulle du ta den? "hvem er det?" spurte en. du ville ikke si at det var justin. "ehm, det er bare en venn av meg" sa du. så trykket du på svar. "hei Mona! så hyggelig at du ringer! lenge siden sist" sa du. du sa det på engelsk. så de ikke skulle finne ut av hvor du var fra. i tilfelle noen av dem kjente igjen norsk-språket eller noe. "*DN*? det er meg, justin! hvor faen er du!?" sa justin i telefonen. "ja jeg forstår. joda været her er nydelig. ja. jeg vet ikke helt hvor jeg er akuratt nå jeg. men står og snakker med noen" sa du. og du håpet justin ville ta hintet. "papparazzier?" spurte han. "ja det er det" sa du. mennene som sto ved deg så sure ut. men det så ikke ut som at de skulle gå. "ikke si noe til dem! jeg kommer! men plis prøv å finn ut hvor du er" sa justin og hørtes veldig stresset ut. du så deg litt rundt og plutselig så du broen. broen i skogen. "okei mona, tusen takk! ehm..rett bak Rosie og Lucas. du vet.." sa du. "jeg kommer nå. ikke si noe til dem" sa justin. "den er grei. vi sakkes! hadebra" sa du. du la telefonen tilbake i lommen. du syns du klarte deg bra nå. haha Mona? hvor hadde du fått det fra? "vi er her fortsatt" sa en av papparazziene. "ja, jeg ser det" sa du. "nå forklarer du oss alt hvis ikke får du vondt!" sa han ene med en streng røst. dette minnet deg om episodene med onkelen din. de truet deg. du kjente tårene presse på. justin måtte finne deg! og det NÅ! du ristet på hodet. helt bestemt. og plutselig kjente du et hardt grep rundt armen din. det var han største av dem. "auu" klarte du å få frem og nå begynte tårene dine å renne. hvorfor skjedde dette med deg. "holdt henne!" sa han til de andre og flere armer holdt rundt deg. "vi slipper deg ikke før du forteller oss! vi trenger det! vi går konkurs hvis vi ikke får vite noe av deg. kom igjen! fortell!" sa han. du knep øynene igjen av smerte. faen så vondt det var. 

"SLIPP HENNE NÅ!!" hørte du plutselig justin sin sinte stemme rope. og du kjente du ble lettere. "det er justin bieber!" sa han ene papparazzien. alle snudde seg og så rett på justin. av en rar grunn slapp alle deg. "kom inn i bilen nå" sa justin til deg. "og hvis dere følger etter oss kommer dere til å få med politiet å gjøre!!" fortsatte han strengt. du rev deg løs fra dem og løp mot justin. du klarte ikke gjøre annet enn å gi han en stor klem. "det går bra *DN* jeg beklager" hvisket han til deg og noen tårer rant ned fra øynene dine.

 photo couple-hug-sad-sadness-Favimcom-291362_large_zps2ce77284.gif

dere satte dere fort inn i bilen og kjørte av gårde. "tusen takk justin!" sa du bare. "sa du noe til dem?" spurte han. "nei ingen ting. jeg sa bare at de ikke hadde noe med det å gjøre og at de skulle la deg være" sa du. "åh du aner ikke hvor mye jeg elsker deg! og jeg beklager for at du måtte oppleve det der! gjorde de deg noe?" sa han. du ristet på hodet. ikke noe annet enn å holde meg hardt og si at de skulle gjøre meg vondt hvis jeg ikke sa noe.. men så kom du" svarte du. dere kjørte hjem og utrolig nok fulgte ikke papparzziene etter dere. dere gikk inn og lagte dere litt mat. bare noen ostesmørbrød. "men du? hva skal vi egentlig gjøre med det? jeg mener. nå ser jo snart alle de bildene.." sa du og så usikkert på justin. kan kremtet. "hvis det er greit for deg, så må vi bare gjøre det offentlig" sa han. du fikk store øyne og en iling gjennom kroppen.

____________________________________

hva syns dere? kommer som sagt en del til i dag! lover! <3 <3 <3 DERE ER BEST!!

Jeg vurderer å slutte..:(

  • 25.01.2013kl.23:37
  • ( 22 )

Ja, altså..jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Men jeg klarer ikke dette. Jeg klarer ikke å blogge hver dag med ny(e) del(er) hver dag. Og jeg vet selv hvor irriterende det er å følge en historieblogg som oppdateres så sjeldent...jeg føler det er litt sleipt å skylde på at jeg faktisk er alvorlig syk. Så ja..men altså. Jeg elsker jo å skrive historie til dere. Til akkurat alle DERE! jeg elsker det mer enn alt. Så derfor er det en utrolig trist tanke å faktisk slutte... Men jeg sier ikke at jeg slutter men jeg sier det er opp til dere! Vil dere fortsatt følge med på historien og sånn selvom det kommer deler sjeldent? Eller vil dere likegjerne da at jeg slutter med alt sammen? Det som er, er at jeg vil ikke gå rundt å faktisk ha vondt for at jeg ikke har skrevet den dagen..så derfor vil jeg skrive når jeg kan og når jeg har lyst til det. For nå har det begynt å bli noe jeg gjør bare for å glede dere. Så det kommer nok til å bli en del hver eller annenhver dag. Så det blir ikke såå sjeldent. Men det blir ikke sånn flere deler om dagen og det kan hende at jeg plutselig dropper ut tre dager osv. Og det kan hende jeg plutselig tar et maraton også. Altså jeg vet ikke hvor ofte jeg vil skrive men det blir noen deler i uken! Så, hva vil DU? håper dere kommenterer ærlig:)


-VIKTIG Å FÅ FREM AT JEG ABSOLUTT IKKE KLAGER PÅ DERE! DERE HAR IKKE GJORT NOE GALT! IKKE EN ENESTE MASE-MELDING ELLER NEGATIVE KOMMENTARER! SÅ IKKE TRO AT JEG SKYLDER PÅ DERE! FYSØREN, KOMMENTARENE DERES ER JO TIL Å SPISE OPP! JEG ELSKER DERE!!-

Plis kommenterer hva du syns. Det blir nok flertallet som bestemmer her!:):)

THIS IS REAL LOVE - DEL 119

  • 24.01.2013kl.14:35
  • ( 5 )

Dere satt i sofaen nå og ventet på at taxien skulle komme. dere kunne tatt buss eller noe men taxi bar my lettere i dag. hanna var kommet nå. "så vi kan jo bli litt kjent med hverandre da. haha det hørtes teit ut? ja, men jeg vil jo vite litt om dere. familie og sånn" sa plutselig hanna. dere smilte og nikket alle sammen. dere snakket om søsken og sånn. men når dere kom til foreldre, holdt du deg litt unna. hanna visste jo ikke om faren din. og du hadde veldig lite lyst til å snakke om han nå. "hva jobber foreldrene dine som da *DN*? spurte hanna plutselig og alle så på deg. "ehm..mamma jobber som *morendinsinjobb*" sa du forsiktig. "åja, kult! faren din da?" spurte hun fort. du stivnet.

__________________________________________________

du krympet helt sammen og så ned. "ehm.." sa du bare. du skulle egentlig vært sterk nå. vist henne at du ikke var en sånn pingle som ikke engang turde å snakke om faren din. men uten at du kunne styre det selv, så ble du helt stille. justin som satt ved siden av deg tok armen sin over skulderen din og kysset deg på kinnet. han så at du ble trist. alle så på deg nå og du så forsiktig opp. du så på hanna at hun hadde skjønt det. "unnskyld jeg mente ikke å.. unnslyld *DN*. jeg visste ikke" sa hun trist. "nei det går bra! selvfølgelig visste du jo ikke det" sa du og smilte svakt til henne. "han døde" fortsatte du. alle så trist på deg. "rett før sommeren" la du til og du så hanna fikk store og litt sjokkerte øynene. "nå for bare noen uker siden?" spurte hun og du nikket stille. "åh, jeg beklager" sa hun og så enda tristere ut. "det går fint. blir bare så trist av tanken" sa du og hun nikket forståelsesfullt. 

dere satt en stund i bare stillhet. justin strøk armen sin nedover ryggen din. noe som fikk deg til å føle deg trygg. de sterke armene hans fikk deg alltid til å føle deg bedre. 
Ikke lenge etter hørte dere en bil tute utenfor,  og dere skjønnte det var taxien deres. alle reiste seg og tok på sko og gikk ut. dere satte dere i taxien og Hanna sa til sjåføren hvor dere skulle. "shopper du mye da?" spurte veronica hanna. "tja... haha ja jeg gjør det! men har ikke gjort det på en laang stund nå. har ikke hatt noen å gå ut med nå. alle vennene mine er rundt om kring på ferie" svarte hun. "nå har du oss da" sa du og hun smilte fornøyd tilbake. 

Taxien stoppet og dere gikk ut. dere sto nå i en koselig shoppingsgate. "åå dette blir så bra!" sa du og så på alle de fine butikkene som var det. veronica og Hanna nikket ivrig tilbake. og guttene lo litt av dere. "kom! vi går inn der" sa hanna til deg deg og veronica og pekte på en fin butikk . "vi bare snakkes. møtes til lunch eller noe. bare ring" sa veronica til guttene og løp med hanna. "kos deg" sa justin til deg. du smilte og kysset han fort. "takk for at du støttet meg i sta. og holdt rundt meg. du aner ikke hvor godt det er å ha deg" sa du stille så bare han hørte det. "jeg elsker deg" hvisket han i øret ditt før han lysset deg på kinnet. du rødmet litt. du elsket når han flørtet med deg på denne måten. "du er best" sa du og så gikk du. du kom inn i butikken. og du så allerede masse kule klær. veronica og hannah var dypt inne i å finne noe de også likte. dere gikk litt sammen og etterhvert gikk dere til hvert deres prøve rom. dere gikk ut og viste hverandre hvert plagg. du fant mye fint men kjøpte ikke alt. dette var jo tross alt første butikken. men du kjøpte to topper og en fin shorts. veldig fornøyd med det. veronica og hanna kjøpte også noen fine plagg og dere gikk ut av den butikken. 

Etter noen timer med shopping hadde dere vært i utrolig mange butikker og hadde kjøpt kjempemye fint. du var så fornøyd og gledet deg virkelig til å bruke alt dette. "skal vi ringe guttene og spise litt?" foreslo du da dere sto der og var ganske slitne. "ja" svarte de. du tok opp telefonen og ringte justin. 

"hey søta" sa han med en sexy stemme i telefonen. do lo litt.
"heii! hvor er dere?" spurte du
"aner ikke. vi bare går litt rundt. skal vi møtes til å spise?" 
"ja, vi kan bare møtes der taxien stoppet"
"okei. er der straks. sees"
"jepp. hade"

"vi bare møter dem der ved den første butikken" sa du til de andre jentene. dere gikk bortover og kom etterhvert til stedet dere hadde sagt hade til guttene. "ja, så hvor er det fint å spise?" spurte du hanna. hun så seg litt om. "åh der! der er det kjempegod mat" sa hun og pekte på en slags restaurant/kafè. den så veldig koselig ut. guttene kom bak dere. "der er dere ja! vi spiser der borte" sa hanna. de nikket og dere gikk sammen bort. du gikk bak med justin. dere holdt hender.  "kjøpte du noe fint eller?" spurte han. "masse" svarte du og smilte stort. "gleder meg til å se det" sa han. "jepp, det burde du" sa du og fniste. "jeg har savnet deg, jeg" sa han søtt.  dere sto rett ved kafèen nå og de andre hadde gått inn. du stoppet opp. du så han rolig inn i øynene. "jeg har savnet deg også" sa du og dere kysset rolig. justin trakk seg brått fra deg og snudde seg fort. "faen. de har funnet oss" sa justin og slapp hånden din fort. det var papparazzier som sto der og tok bilder. du merket du ble stressa. hva skulle dere gjøre? du hadde aldri blitt tatt bilde av av papparazzier før. du så på justin og han så også ekstremt stresset og ikke minst redd ut. du fikk et stikk i magen. hva skjedde?

____________________________________________

jeg vet ikke hvorfor jeg skriver så dårlig for tiden... men skal prøve å skrive bra igjen.. <3 elsker dere <3

THIS IS REAL LOVE - DEL 118

  • 22.01.2013kl.21:21
  • ( 6 )

"hva står det?" spurte justin. for veronica hadde skrevet det på norsk. du forklarte hva det sto og han smilte bare. dere gikk opp og gjorde dere helt klare til å legge dere. "du var fin i dag foresten" sa justin da dere lå i sengen. du smilte. "takk! du også da" svarte du. "men du?" spurte plutselig justin. "ja?" svarte du nysgjerrig. han så litt nervøs ut. 

_____________________________________

"ehm... hva gjør vi egentlig når sommeren er over?" spurte han trist. "hva mener du?" spurte du. "liksom..du må jo være i norge på skolen og sånn, og jeg må fortsette med jobben min..hva gjør vi da? jeg overlever ikke uten deg i mer enn to dager" sa han søtt. du ble trist av den tanken. egentlig ville du ikke tenke på det, men du burde jo det. for å være forberedt. "å.." sa du bare og så trist på han. "altså jeg kan jo klare å komme til deg noen ganger i blandt, og du kan sikkert ta et fly til meg noen ganger når dere har ferie eller noe sånn. men det blir litt vanskelig. jeg kommer til å dø av savn" sa justin. du nikket rolig. "jeg klarer meg ikke uten deg. jeg merket det nå de siste dagene. at uten det var livet mitt helt meningsløst. åå jeg vil ikke at du skal dra" sa du. men du la fort til: "jeg skjønner jo at du må. jeg har jo vært beieber selv en gang og det hadde vært kjipt om du da bare hadde vært i et land hele tiden på grunn av en jente liksom" fniste du litt. "ja, jeg vil jo ikke skuffe fansen heller.." svarte justin. det ble stille en stund. "vi må finne på en bra løsning! men nå er jeg utrolig trøtt" sa du. og han nikket seg enig. "vi får bare nyte tiden vi har sammen her" smilte han. du nikket og han kysset deg på pannen. "god natt" sa han. "god natt. tusen takk for alt du har gjort for meg, justin" svarte du. han kysset deg lett på leppene. "takk for alt du har gjort for meg" sa han og dere smilte til hverandre. så ga du han et siste kyss før dere sovnet søtt.

Du våknet rolig av noen deilige kyss oppover nakken. "god morgen jenta mi" sa den trøtte morgenstemmen til justin. det var den deiligste stemmen du noen gang hadde hørt. "god morgen" svarte du og strakk deg litt. "jeg drømte om deg" hvisket han sexy inn i øret ditt. "å? hva skjedde?" spurte du. "vi var forlatt på en øde øy" begynte han, og kysset deg rolig på munnen.  "det var bare oss to. midt ut på havet." fortsatte han og kysset deg igjen.  "vi så ingen ting annet enn vann over alt." sa han og kysset deg tredje gang. "det var som om det var bare meg og deg i hele verden" enda et kyss. du smilte litt. "det var så koselig. vi kysset hele tiden." han kysset deg rolig igjen. "du hadde på deg en hvit silkekjole. du var så nydelig. nesten like nydelig som i virkeligheten" sa han og nå la han seg halvveis oppå deg. du tok forsktig hånden din nedover magen hans og strøk han rolig på magen. du smilte. han lente seg mot deg og dere begynte å kline. 

 photo tumblr_meoqj6jkoJ1rl2fxpo1_500_large_zpsb3616743.gif

"hørtes ut som en fin drøm" sa du da du trakk deg fra han. han smilte flørtende. "den var perfekt." hvisket han med den deilige stemmen igjen. "aww. vi får ha det like perfekt som i drømmen din i dag da. vil ikke at du har det bedre med meg i drømmer enn i virkeligheten" sa du og lo litt. "selvfølgelig ikke" sa han. dere ble liggende en liten stund til og bare kysse og snakke. dere bestemte dere etterhvert for å gå ned og ta litt frokost og sånn. du gikk inn på badet og tok deg en dusj. du vasket håret og gjorde resten av kroppen din ren. i dag var været fint igjen. strålende sol og varmt. du gikk ut av dusjen og tok på deg en shorts og en søt bluse.

Håret fønet du og lot henge nedover skuldrene. du sminken deg lett. så gikk du ned og møtte justin på kjøkkenet. "hvor er de andre?" spurte du. "de sitter ute på verandaen" sa han. "så fin du er" la han til. du smilte og gikk ut på verandaen. bare for å si hei. "god morgen!" sa du og smilte til dem. "*DN*! hvordan gikk det i går?" spurte veronica fort. du lo. "det var helt fantastisk" sa du og smilte og tenkte tilbake på gårsdagen. "hva gjorde dere?" spurte hun. siden chaz og ryan satt og hørte på, ville du ikke si absolutt alt dere sa og gjorde. "justin hadde gjort det sånn sykt koselig nede i en kjeller. så spiste vi god mat og så sang han for meg" sa du. "er dere sammen igjen?" spurte ryan. du nikket fort. "vi bare snakker om det senere. ta deg litt mat nå" sa veronica. du nikket og gikk inn til justin igjen. "du liker pannekaker?" spurte han deg. du så på han med store øyne. "lager du det?!?" spurte du glad. og han bare nikket. "åå du er best du!" sa du. 
Han stekte ferdig pannekakene og dere tok det med ut på verandaen. "åå har dere laget pannekaker?" spurte veronica glad da hun så det. "justin ja!" svarte du og så på justin. "jøss, justin kan du lage det?" spurte chaz og alle lo litt. "må jo imponere jenta mi litt da" svarte han og kysset deg lett på kinnet. noe som gjorde deg flau så du rødmet. "aww så bra å se dere to sammen igjen" sa veronica. og alle nikket seg enig. Dere spiste de gode pannekakene til justin og hadde det veldig hyggelig resten av frokosten. "hva skal vi gjøre i dag da?" spurte veronica etter en liten stund. "ikke stranden igjen, plis! er litt lei av det nå" sa chaz og både justin og ryan nikket enig. "vi kan jo dra til byen da? litt shopping og sightseeng og sånn?" foreslo du. "jaa!" svarte veronica. "ja det kan vi" sa justin og til slutt var alle enige. "du får spørre hanna om hun vil være med da" sa du og smilte lurt til chaz. han bare himlet med øynene og svarte et kjapt ja. han himlet med øynene på grunn av ditt lure smil. han hadde jo sagt det ikke var noe mellom dem. men du hadde skjønt at det var noe mer enn venner. 

Dere satt i sofaen nå og ventet på at taxien skulle komme. dere kunne tatt buss eller noe men taxi bar my lettere i dag. hanna var kommet nå. "så vi kan jo bli litt kjent med hverandre da. haha det hørtes teit ut? ja, men jeg vil jo vite litt om dere. familie og sånn" sa plutselig hanna. dere smilte og nikket alle sammen. dere snakket om søsken og sånn. men når dere kom til foreldre, holdt du deg litt unna. hanna visste jo ikke om faren din. og du hadde veldig lite lyst til å snakke om han nå. "hva jobber foreldrene dine som da *DN*? spurte hanna plutselig og alle så på deg. "ehm..mamma jobber som *morendinsinjobb*" sa du forsiktig. "åja, kult! faren din da?" spurte hun fort. du stivnet.

________________________________________

kjedelig del, jeg vet det.... men ja.. hva syns dere?<33

 

THIS IS REAL LOVE - DEL 117

  • 21.01.2013kl.13:38
  • ( 8 )

Noe var galt med blogg.no i går. eller jeg vet ikke om det var galt med selve blogg.no eller om det va mare min. men hvertfall så fikk jeg ikke postet eller skrevet noe.. sorry! 
-_noen andre av dere som hadde problemer med innlogging i går?_- 

dere holdt på en stund og det var fantastisk deilig. du elsket han. og du var hundre prosent sikker på at han elsket deg tilbake. på ekte. dere avsluttet kliningen da dere begge ble ganske anpustene. "du aner ikke hvor mye jeg har savnet å gjøre det der" sa du. "og du aner ikke hvor mye jeg elsker å gjøre det der" sa justin. "Jeg elsker deg så mye" fortsatte han. de ordene var de beste du visste. "jeg elsker deg også" svarte du.

___________________________________________________________________

Resten av kvelden var utrolig koselig. dere kysset masse og sa mange fine ord til hverandre. og du ble bare mer og mer sikker på at justin snakket sant. du følte at livet ditt var helt perfekt nå. ikke helt perfekt. for et bilde av faren din lå alltid i bakhodet ditt. så du kunne ikke si perfekt. men nesten helt perfekt. Etter en lang og uforglemmelig kveld med justin satt dere nå i taxien på vei tilbake. "Dette har vært en kveld som jeg sent vil glemme. tusen takk for alt! føler jeg skylder deg mye nå" sa du. "du skylder meg ingen ting, jenta mi. du har gitt meg det eneste jeg ville ha. og det var å få deg tilbake. og du aner ikke hvor takknemlig jeg er." svarte han. du lente deg sakte mot han og plantet et deilig kyss på leppene hans. og plutselig kom du på noe. "åå! kan vi ikke dra til broen nå? og lese litt mer av dagboken? vær så snill! det er så lenge siden" sa du og var helt i hundre. justin så ut til å like ideen din og han smilte stort og nikket. 

Dere gikk ut av taxien og rett til broen. det var sent nå så de andre i huset hadde sikkert lagt seg. da dere kom inn i skogen fikk nok begge et lite flashback fra gårsdagen da dere hadde stått her og kranglet. det ble en litt tam stillhet mellom dere da dere sto her nå. "du skjønner at jeg er veldig lei meg for alt ikke sant?" spurte justin og tok armene sine rundt deg. du så ned litt og nikket. "jeg skulle bare ønske du hadde sagt fra til meg før" svarte du. selvom dere hadde sagt dere skulle glemme det, så var det jo greit å snakke om det nå bare for å bli helt ferdig. "det skulle jeg også ønske. men jeg hadde helt glemt det. og det har jo ikke vært så lett å si. var redd for å miste deg. noe jeg gjorde..." sa han rolig og trist i stemmen. "men hvis det er noe mer sånne ting du har gjort som du angrer på, så vil jeg du skal si det nå. ikke ha noen flere hemmeligheter." sa du stille. "jeg lover. ingen flere hemmeligheter. jeg kunne gjort hva som helst for å spole tiden tilbake og ignorere det forslaget til Dan." sa justin. "jaja men nå legger vi det bak oss. skal vi gå ned i broen?" sa du og smilte. han nikket og dere gikk ned. du satte deg ned på fanget hans og dere begynte å lese:

19.juni 1992
Kjære dagbok. i hele dag har vi vært nede i kjelleren i huset mitt. huset mitt er gammelt og kaldt. det knirker og knaker. men likevel, ville Lucas være der. det så ut som at han ikke var vandt til sånne hus. det var jo ikke rart. han har jo ti ganger større og ti ganger finere hus enn meg. men hvertfall, så måtte vi være der i kjelleren. foreldrene mine kunne ikke få vite det fordi de kunne ikke si til faren til lucas at han var her. så i tilfelle faren hans kom og spurte om han var her så måtte ikke mine foreldre vite det. så ja, vi satt der alene i den kalde og mørke kjelleren. vi ble jo godt kjent og snakket litt om at Lucas antakelig skulle flytte hit. planen var jo å leie denne sommeren og så vurdere om de ville bo der mer. men jobben til faren hans sa at de burde bli her. derfor skulle de hjem til Italia snart og hente resten av tingene sine. det virker som at han liker meg. og jeg liker han også veldig godt. vi er jo 17 år og det er den perfekte alderen å forelske seg i. men jeg så på Lucas at det virket som at han ikke ville forelske seg i meg. pga faren. jeg skjønner ikke hvorfor! har jeg gjort noe mot faren som jeg ikke husker? jeg forstår det ikke! men vi ble enige om å møtes bak busken i morgen også. så skulle vi finne ut hvor vi skulle være. jeg liker ikke så godt å gjemme meg. men hvis det er betingelsen for å være med Lucas, så gjør jeg det.
-Rosie♥

"Jeg lurer sånn på hvem de var" sa du. justin nikket. "jeg også". sa han. "ååh jeg har så lyst til å lese videre" fortsatte du men justin ristet 'strengt' på hodet. "avtalen er bare litt om gangen" sa han og du bare smilte og nikket deg enig. det ble stille mellom dere en stund. du reiste deg opp og la boken tilbake i hyllen. plutselig reiste justin seg og gikk til deg.  "jeg har savnet deg sånn!" sa han. han var bare noen cm fra ansiktet ditt. haha du ante ikke hvor mange ganger han hadde sagt de ordene der i dag. men det var jo bare søtt. selvom dere bare hadde vært uvenner i noen få dager, så føltes det så lenge. "jeg har savnet deg også. har følt meg helt tom uten deg" svarte du. dere så hverandre dypt inn i øynene og før du visste ordet av det var leppene hans på dine. de var varme og våte. og utrolig deilige. du kysset med og det gikk fort over til klining. den varme hånden hans strøk deg nedover ryggen og ned på rumpen. du elsket den følelsen.

 photo tumblr_mg9yz4x8rq1rlv3epo1_500_large_zps4ce82c62.gif

Du smilte litt i kysset og dere fortsatte. da dere hadde stått sånn en stund, ble dere slitne og trakk dere fra hverandre. "du er deilig" sa justin. du fniste. "skal vi gå hjem eller? føler det er litt sent nå" sa du. justin nikket. dere gikk ut og det hadde enda ikke stoppet å regne. det pøset ned. "fryser du?" spurte justin da dere gikk bortover hånd i hånd og var begge gjennomvåte. "neida" sa du. det var jo faktisk ikke noe kaldt. og det var jo deilig. "det var så koselig da vi badet her. med klær, husker du?" sa du og pekte på stedet dere hadde vært da. det var et dumt spørsmål å spørre om han husket det, for det var jo ikke lenge siden. han nikket. "da vi lo så mye" sa han. "vi kommer til å le enda mer sammen framover" sa du for å få han til å skjønne at dere skulle bli akuratt som før alt skjedde. han smilte stort. 
Da dere var rett utenfor huset stoppet justin litt opp. "hva?" spurte du. "et siste kyss her ute i regnet" ba han. du lo og lente deg mot han og igjen var du i himmelen.

 photo tumblr_mck3p2RUkr1rst183o2_500_large_zps2ec21cfe.gif
Det var så deilig å kysse i dette regnet. det var som om hele værden var grå og trist, bortsett fra du og han. dette kysset varte ikke så lenge så dere gikk etterhvert inn i huset. det var mørkt og stille, noe som tydet på at alle sov. dere gikk inn i stuen og der lå det en lapp:

" -*DN*-!
Jeg la meg på rommet til Ryan. og chaz sover på gjesterommet. håper alt gikk greit og at du kan sove med justin. hvis ikke, vekk meg. natta<3
-Veronica- " 

"hva står det?" spurte justin. for veronica hadde skrevet det på norsk. du forklarte hva det sto og han smilte bare. dere gikk opp og gjorde dere helt klare til å legge dere. "du var fin i dag foresten" sa justin da dere lå i sengen. du smilte. "takk! du også da" svarte du. "men du?" spurte plutselig justin. "ja?" svarte du nysgjerrig. han så litt nervøs ut. 
______________________________________________________

Hva tror dere justin skal spørre om?

skal PRØVE (!!)  å få skrevet en del til i dag. men er usikker<3 

thiS IS REAL LOVE - DEL 116

  • 19.01.2013kl.23:44
  • ( 10 )

Så bra at dere likte forrige del!! betyr mye! og til dere sier jeg aldri må slutte å skrive: nettopp på grunn av at dere skrev det, så skal jeg prøve å aldri slutte å skrive;) det betyr så uendelig mye med sånne kommentarer! takkkk allesammen!!<33

- og beklager for veldig sen del.. :( 

men du er hvertfall en jente jeg alltid vil elske og alltid vil se opp til. det finnes bare positive ting med deg. de dagene vi har hatt nå, hvor du har hatet meg, eller hvertfall vært rimeli sur, har vært noen dager jeg gjerne vil glemme. det var helt forferdelig å vite at du misslikte meg såpass sterkt. jeg har grått som aldri før og jeg har tenkt at livet mitt er helt ødelagt. men nå prøver jeg så godt jeg kan å vise deg at mine følelser for deg er 110% ekte og at jeg kunne gitt alt for å få deg tilbake. jeg elsker deg *DN*. jeg elsker deg, helt på ekte. THIS IS REAL LOVE "

__________________________________________

 

Han var helt utrolig. du satt der og gråt som en galing gjennom et stort smil du ga han. "justin, jeg har virkelig ikke ord..jeg elsker deg" sa du bare. hvert eneste ord han hadde sagt hadde gitt deg en fantastisk følelse. helt klart, trodde du på at dette var ekte. måten han hadde sagt det på var så ordentlig. alt hadde kommet fra han. det var ikke noe han hadde øvd på å si eller leste fra en lapp. det kom bare helt automatisk fra hjertet hans. han var den beste gutten på jord.

"så, ehm.. dette er kanskje litt teit. men du vet det er denne kvelden jeg skal bevise at jeg virkelig elsker deg. at det er helt sant. så da du sa du ville føle deg spesiell, så kom jeg på en ting. så.. jeg har tenkt å synge litt for deg" sa han. du lyste opp. du elsket når justin sang for deg.  han hadde jo egentlig bevist nok at det var ekte, men det kunne aldri bli for mye. "kom her" sa han og dere satte dere ved pianoet. du han begynte å spille og du hørte med en gang hvilken sang han skulle synge for deg, og du kjente du ble rørt. denne sangen hadde vært ynlingssangen din fra første gang du hørte den. Never let you go.



Måten han sang den på nå, var helt spesiell. du hadde aldri hørt han synge den på den måten før. du hørte godt at den kom rett fra hjertet. han levde seg inn i den, og så på deg hele tiden. du bare smilte og smilte. "its like an angel came by, and took me to heaven".. du visste at sangen ikke var skrevet til deg. men likevel så følte du på en måte at den var ment for deg.. altså. at ha hadde tenkt på deg da han skrevet den. du visste at han ikke hadde gjort det. for han visste jo ikke om deg da. men måten han sang den til deg nå, så føltes det sånn. ikke det at du syntes selv at du var en engel og sånn, men han sang den til deg som om det bar bare deg han brydde seg om i hele verden. og det gjorde deg så veldig glad.

"Cause this life is too long And this love is too strong So baby know for sure That I'll never let you go" avsluttet han sangen. noen tårer hadde atter en gang rent ned fra øynene dine. "det der var helt nydelig justin!" sa du. du var helt satt ut. helt ordløs. du visste absolutt ikke hva du skulle si. tårer rant ned. og med en gråtende, pipestemme sa du "jeg vet bare ikke hva jeg skal si. du er den beste i verden. tusen takk jeg elsker deg" og så ga du han en stor og god klem. du klemte hardt og gråt på skulderen hans. du klarte ikke la vær å gråte etter dette. så søtt og helt fantastisk dette hadde vært. "tusen tusen takk for at du gjorde dette justin! du fikk meg absolutt til å føle meg spesiell. tusen takk" sa du fortsatt i klemmen. "jeg kunne gjort så mye mer men-" begynte justin, men du avbrøt han. "nei! nei, justin dette var helt helt perfekt!!" sa du bare. og han smilte. nå hadde dere trukket dere fra hverandre og dere satt nå og så hverandre dypt inni øynene til hverandre. "så, tror du på meg?" spurte han. du smilte. "selvfølgelig" sa du. han lyste enda mer opp. "gir du meg en ny sjanse?" spurte han. du bare lente deg mot han og kysset han mykt på leppene. det varte ikke lenge før du trakk deg fra han igjen. "skal jeg ta det som et ja?" spurte han og lo litt. du nikket stort. "og hvis det er greit for deg, så bare glemmer vi dette okei? altså, vi bare later som det ikke har skjedd. så er vi sammen igjen." sa du. "høres glimrende ut" svarte han helt overlykkelig i stemmen. så lente han seg mot deg og igjen kysset dere. ord kunne ikke beskrive hvor mye du hadde savnet de leppene. tungen hans glidde inn i munnen din og det ble klining. han holdt godt rundt deg og du rundt han. nå var du lykkelig.

 photo tumblr_m8dxss5Z1K1qmbg8bo1_500_large_zps6903d276.gif

dere holdt på en stund og det var fantastisk deilig. du elsket han. og du var hundre prosent sikker på at han elsket deg tilbake. på ekte. dere avsluttet kliningen da dere begge ble ganske anpustene. "du aner ikke hvor mye jeg har savnet å gjøre det der" sa du. "og du aner ikke hvor mye jeg elsker å gjøre det der" sa justin. "Jeg elsker deg så mye" fortsatte han. de ordene var de beste du visste. "jeg elsker deg også" svarte du.

___________________________________________________________________

sorry dårlig slutt og som sagt sorry for sen del. men ja, så hva syns dere om at 'du' og justin er sammen igjen?<33 i morgen skal det komme flere deler så det gjelder å kommentere her hva dere vil ha mer av osv. hva vil dere skal skje videre?<3

THIS IS REAL LOVE - DEL 115

  • 19.01.2013kl.01:01
  • ( 7 )


Da får dere en del til nå:) håper dere liker den! God natt alle søtinger!<3<3

du smilte og dere gikk ut. en taxi sto og ventet på dere. "hvor skal vi egentlig?" spurte du da dere hadde begynt å kjøre. justin lo litt. "det er ikke sånn kjempefint, men jeg gjorde det så fint jeg kunne" sa han. noe som fikk deg til å bli enda mer spent. du syns faktisk dette var en god ide. en god måte å endelig få snakket ordentlig med justin igjen. uansett hvordan det ble, så ble det alene-tid med bare deg og justin. taxien stoppet foran en fin restaurant, men før du fikk sagt noe sa justin "eh, vi skal ikke inn der. vi skal ned her" sa han og pekte ned til en mørk kjeller. hva var dette stedet??

_______________________________________________________________

"justin..?" sa du skeptisk. han lo. "det er ganske koselig. bare kom" sa han og vinket ned til kjelleren. du bare trakk på skuldrene og fulgte etter. trappen var mørk og ganske lang. men da dere var nede så du et lite rom til venstre. "vi skal inn her" sa justin og pekte til rommet. du smite og fulgte etter. stearinlys var over alt. det var en slags scene der. et piano sto midt på. "hva er dette?" spurte du. "det er et gammelt konsertlokale. folk pleide å øve her nede før de oppredde på store konserter. nå er det ingen  som bruker det lenger. tenkte det ville være et fint sted vi kunne være alene. det er bare oss her og ja.. det er best å være et sted hvor ingen kan finne oss, i tilfelle noen.. beliebers.. ser oss" sa justin og du nikket og smilte. "det er jo kjempekoselig!" sa du. "vi begynner med å spise, okei? er du sulten?" sa justin og pekte bort på et lite bord med to stoler som sto i hjørnet. dette var virkelig romantisk. du håpet jo bare det var ekte.. du nikket. du var jo sulten. "kommer om to sek. må hente maten" sa justin og løp opp trappen. han kom straks tilbake med et brett med to tallerkener med en god middag og noe drikke. "wow! hvor kom det fra?" spurte du overasket. "restauranten her oppe. kunne ikke la den stå her, for da ble den kald. du liker biff?" sa justin. du nikket og satte deg ned. 
Middagen gikk greit. det var ganske kleint for der visste ikke helt hva dere skulle sakke om. men det ble bare om at veronica og ryan endelig var blitt sammen, og om Hanna og chaz kom til å bli sammen, og så snakket dere lenge om karrieren til justin. litt om hvordan han hadde det rett etter scooter hadde funnet han og sånn. det var veldig gøy å høre for han fortalte veldig mye som ikke hadde kommet ut i verden. da dere hadde spist opp, kremtet justin litt og spurte om du var mett. du nikket. "ja tusen takk! det var kjempegodt!" sa du. "så, *DN*, jeg tenkte bare å snakke litt nå. og fortelle deg litt om hva jeg føler og sånn. jeg skal jo vise deg at det er ekte.." sa justin. du nikket. "snakk i vei" sa du og smilte.


Her har justin en veldig lang replikk. så ja, bare husk at alt dette sier justin:

"Det var jenta til venstre på bildet jeg ville møte. det var jenta til venstre på bilde jeg drømte om den natten før jeg møtte henne. det var jenta til venstre på bildet, jeg kledde meg opp til den morgenen og det var jenta til venstre på bilde, jeg så. Med en gang hun kom inn i rommet fikk jeg en følelse som ikke kan beskrives. som om hele verdenen falt sammen og at det bar bare jeg og henne som var igjen. Jenta til venstre på bildet hadde det vakreste smilet jeg hadde sett noen sinne og den nydeligste latteren, det mest perfekte utseende og en ubeskrivelig personlighet. jenta til venstre på bildet, var deg *DN*. det var du. da Dan kom med den idiotiske ideen sin om all oppmerksomheten jeg ville få hvis jeg begynte å date en fan, må jeg si jeg ikke kunne motstå fristelsen av å bli bedre kjent med deg. men som jeg har sagt hundre ganger før, så var det ikke Dan sin idè, som gjorde at jeg ble forelsket. det var  følelsene mine som gjorde det. de følelsene jeg selv ikke kan styre. vi ble godt kjent og jeg tenkte på deg 25/8. altså mer enn det går ann.. vi hadde ikke kjent hverandre lenge, da faren din ble påkjørt og innlagt på sykehus. det var første gang jeg så deg gråte. det var første gang jeg har grått så mye på grunn av at en annen person gråter. det å se at en sånn nydelig jente som deg, ha det vondt, det kunne jeg ikke se. faren din ble dårligere og dårligere og jeg prøvde alt jeg kunne for å få deg til å holde håpet oppe. men du klarte det godt uten meg. og det imponerte meg mer enn noe annet. den styrken du hadde og viljen du ga til faren din, rørte meg. og da jeg midt oppi alt dette, fant ut at onkelen din hadde slått deg og til og med voldtatt deg, så fortso jeg ikke at du klarte å fortsatt ikke gi alt opp. Den dagen jeg så deg ligge på gulvet på loftet ditt og bli kvelt av din egen onkel, var den verste dagen i mitt liv. jeg var sikker på at dette var det siste jeg ville se av deg. jeg hørte skrikene dine og så det redde ansiktet. jeg husker det som om det var i går. jeg har ofte mareritt om de skrikene og det ansiktet. den forferdelige følelsen av å se at du holdt på å bli drept. men takk Gud, jeg klarte å redde deg. det er jeg evig takknemlig for og det er ingen ting jeg kan gjøre eller gi for å takke nok. 
Da faren din døde visste jeg helt seriøst ikke hva jeg skulle gjøre. du falt sammen på gulvet på sykehuset. faren din lå rolig og fredelig i sengen sin og hadde akuratt tatt sitt siste åndegrag. mange leger kom inn og tok seg hånd om din far. du lå på gulvet og skrek. det skar inni meg. jeg kunne ikke forstå hvorfor dette måtte skje med deg. du er den jenta i verden som fortjente det aller aller minst. men fortsatt, så klarte du å komme deg gjennom det. du hevet hodet og klarte å tenke på andre ting i blandt. du er den sterkeste personen jeg vet om *DN*. du ga aldri opp. eller, du prøvde en gang å gi opp, men du klarte det ikke. og etter det har du klart deg gjennom alt. jeg er så stolt av å kjenne deg. jeg vet at mine følelser for deg ikke er like gjensidige. men du er hvertfall en jente jeg alltid vil elske og alltid vil se opp til. det finnes bare positive ting med deg. de dagene vi har hatt nå, hvor du har hatet meg, eller hvertfall vært rimeli sur, har vært noen dager jeg gjerne vil glemme. det var helt forferdelig å vite at du misslikte meg såpass sterkt. jeg har grått som aldri før og jeg har tenkt at livet mitt er helt ødelagt. men nå prøver jeg så godt jeg kan å vise deg at mine følelser for deg er 110% ekte og at jeg kunne gitt alt for å få deg tilbake. jeg elsker deg *DN*. jeg elsker deg, helt på ekte. THIS IS REAL LOVE "

________________________________________________________________

Hva syns du om denne delen?

THIS IS REAL LOVE - DEL 114

  • 18.01.2013kl.21:24
  • ( 7 )

alle satte seg ned og ryan og veronica begynte å snakke om ett eller annet og hanna og chaz om ett eller annet annet. døren fra rommet ved siden av åpnet seg og justin kom inn i stuen hvor dere satt. han hadde telefonen sin i hånden. du var den eneste som la merke til at han kom inn og du snudde deg. han smilte lurt til deg. "hva skjer?" spurte du. "vær klar klokka seks i kveld, okei?" svarte han lavt så bare du hørte det.

_______________________________________________________________

 

-Noen timer senere-

du visste ikke hva du og justin skulle klokken seks, og heller ikke hvor dere skulle. men du hadde skjønt at dere skulle gjøre noe som skulle få deg til å være 100% sikker på at justins følelser for deg var ekte. du var veldig spent. nå sto du på rommet ditt og prøvde å finne noe passelig du kunne ha på deg. det skulle ikke være noe veeldig fint, men litt finere enn vanlig. dagen i dag hadde bare gått ut på å være inne hele dagen. dere hadde sett på noen filmer og sånn. det hadde regnet i ett sett i hele dag og det gjorde det fortsatt. Hanna hadde fortalt dere at det var sånn det var i Hellas. at det var fint vær lenge, og så èn dag var det konstant pøsende regn i 24 timer, og så ble det fint igjen. så dere gikk bare å ventet på at dagen skulle gå. alt var så kjedelig når det regnet.
Du og justin hadde omtrent ikke snakket noe i hele dag. det var nok fordi dere visste ikke helt om dere skulle være sure eller snille. og dere hadde heller ikke så mye å snakke om nå.. justin hadde dratt for en time siden til stedet dere skulle være. han skulle sikkert ordne noe greier. og han skulle komme og hente deg klokken seks.
Men hvertfall, nå sto du der og prøvde å finne noe du kunne ha på deg. du fant etterhvert en søt kjole som du faktisk ikke hadde brukt før. den var ganske ny, og den var helt passe til denne anledningen. den passet helt perfekt på deg.



Du lot håret henge fint og naturlig nedover og du sminket deg flott. du var faktisk veldig nervøs nå for hva som ville skje. tenk om dette også var kødd! tenk om det endte opp med at all denne sminken rant ut i hele ansiktet ditt. tenk om det endte med at du gråt deg til søvne i natt og i morgen var justin borte... nei, du kunne ikke tenke sånn! du håpet bare på det beste. 

Da du var klar og syntes selv du så rimelig bra ut, gikk du ned. Chaz, Ryan, Veronica og Hanna hadde tydeligvis bestemt seg for å se enda en film og de satt nå i sofaen og stirret på tv'en. men da du kom så de på deg. "åå så fin du er! gleder du deg?" sa veronica. "takk, eeh, jeg vet egentlig ikke helt. er veldig usikker på hvordan det blir.." svarte du. "jeg tror det blir bra. han hadde bra planer" sa chaz. du bare smilte. det var et kvarter til klokken var seks, så du satte deg ned med de andre og så litt av filmen. men du  fulgte ikke med i det hele tatt. du tenkte bare på justin. tenk om justin skulle si at alt faktisk var fake. tenk om han sa at han alltid hadde løyet og at du var en dumming som hadde trodd på han. tenk om han begynte å legge ut alt negative om deg. 
Hvorfor tenkte du sånn? det kunne jo ikke bli sånn! det ville jo bli helt fucked up hvis det skjedde! nei, du fikk tenke positivt så ble det sikkert positivt.
Det ringte på døren. "Nå kommer han!" sa du glad, men stemmen din var ganske nervøs.  "lykke til! ring meg hvis du trenger det" sa veronica. de andre sa også hadet og du gikk ut i gangen og ble møtt av justin. "wow! du er fin" sa han brått, men ble ganske flau etterpå siden han egentlig ikke burde ha sagt det. dere var jo eeegentlig uvenner.. på en måte.. men du rødmet. du hadde ikke hørt at han hadde sagt det på en stund nå så det var deilig å høre han si det om deg igjen. men fortsatt, var det noe inni deg som automatisk tenkte at det var løgn.. du smilte og dere gikk ut. en taxi sto og ventet på dere. "hvor skal vi egentlig?" spurte du da dere hadde begynt å kjøre. justin lo litt. "det er ikke sånn kjempefint, men jeg gjorde det så fint jeg kunne" sa han. noe som fikk deg til å bli enda mer spent. du syns faktisk dette var en god ide. en god måte å endelig få snakket ordentlig med justin igjen. uansett hvordan det ble, så ble det alene-tid med bare deg og justin. taxien stoppet foran en fin restaurant, men før du fikk sagt noe sa justin "eh, vi skal ikke inn der. vi skal ned her" sa han og pekte ned til en mørk kjeller. hva var dette stedet??

_______________________________________________

Jeg tenkte å bare skrive en del til med en gang jeg har postet denne. jeg har bare lyst til å grine fordi jeg er så lei meg for at dere må vente og sånn. men ja, så hvis dere vil, og kommenterer, så kommer det mer når jeg har fått minst 7 kommentarer på denne delen!! :))

 

THIS IS REAL LOVE - DEL 113

  • 17.01.2013kl.18:10
  • ( 7 )

 

11 kommentarer på forrige del! sånn liker jeg det!:D:D ny rekord!!! tuuuuuusen taakkk!!!!! <3<3 e-l-s-k-e-r---d-e-r-e 

Så nå har jeg i tillegg til alt med denne sykdommen, fått feber og en kraftig forkjølelse i tillegg. derfor fikk jeg ikke noen deler ut i går, men prøver alt jeg kan nå for å få skrevet en bra del til dere! dere er herlige!<3<3

"Flyet til Norge letter nå" sa stemmen i høyttalleren. nå kom tårene dine. uten at du tenkte over det, rant det tårer ned fra øynene dine i ett sett. nå dro han. du kom sikkert aldri til å se han igjen. du prøvde å sjule at du faktisk satt der og gråt. men det var ikke lett.  "ja hun sitter der borte, hvis det er hun du mener?" sa en dame bak deg, du hørte at det var hun damen som jobbet på kaffeen. automatisk tok du hodet ditt opp og så på henne. du så at hun snakket  til en person. en person med stor grå hettegenser og solbriller. "der er hun ja! takk" sa justin og gikk mot deg....

___________________________________

"Hvorfor gråter du?" spurte  justin rolig og satte seg ned ved deg. "jeg gråter ikke?" sa du og latet som at du ikke hadde grått.  du blunket litt for å få vekk de siste tårene som lå i øyekroken. han så skeptisk på deg. han skjønnte at du hadde grått.  han kjente deg såpass.."jeg tenkte på deg.." sa du rett ut. du orket ikke lyve mer nå, orket ikke finne på noen fler unnskyldninger. så du sa det som det var, du gråt fordi du tenkte på justin. han sa ingen ting. "justin, flyet ditt har gått" sa du fort. han sukket. "jeg var så dum i sta" sa han. han fortsatte: "altså, jeg skulle ikke blitt sur da du kom bort til meg i sta! det er bare det at, jeg blir så lei meg hver gang jeg ser deg nå, fordi jeg vet a du aldri kan bli min igjen" sa han trist. hva skulle du si nå? du sa ingen ting med det første. "men flyet ditt har reist? skal du ikke dra?" spurte du etterhvert. "nei, jeg ombestemte meg. jeg venter. men kom du virkelig hele denne veien for å stoppe meg?" spurte justin. du nikket rolig. "hvorfor?" la han til. du så ned. "jeg tenkte å gi deg en ny sjanse.. eller, jeg er fortsatt usikker på om du faktisk liker meg. så jeg tenke å gi deg en sjanse til å bevise meg at det er seriøst. og hvis du klarer å gjøre noe som får meg til å tro på at du liker meg på ekte, så kan det være en mulighet for at jeg blir din igjen. men hvis jeg fortsetter å tro at alt bare er en 'lek' så er det bare å sette seg på neste fly og dra" sa du litt usikker i stemmen i mens en tåre rant ned. tåren kom bare fordi du så rett inn i de nydelige øynene til justin. å, som du savnet han! 

Photobucket

"Hvordan skal jeg bevise det? jeg mener.. du tror jo sikkert ikke på meg hvis jeg sier det.." spurte justin. "du får finne ut ut av det. men det skal være noe så jeg ikke tviler et sekund på at følelsene er ekte" svarte du. han nikket rolig. "når skal du ha 'beviset' ?" spurte han. "så snart som mulig. gjerne i dag eller i morgen" sa du. han så veldig nervøs ut. han var sikkert veldig redd for at du ikke skulle tro han. og en ting var sikkert, du skulle være vanskelig og bestemt. du skulle ikke la han lure deg. hvis du bare var litt usikker, så ble det nei. 

Dere gikk sammen ut i regnet fra flyplassen. det pøseregnet.  dere fant en taxi og satte dere fort inn og kjørte hjemover. du så på justin at han tenkte veldig. sikkert på hva han skulle finne på med deg. du var selv veldig spent på hva det kom til å bli. og enda mer, hvordan den kom til å ende. "kan du ikke gi et lite hint om hva jeg må gjøre for at du skal tro på meg om at det faktisk er ekte?" spurte plutselig justin. "hvis du klarer å gjøre noe som gjør meg til å føle meg ekstra spesiell. ekstra spesiell for deg, så har du kommet langt" sa du. han bare nikket og fortsatte å se ut av vinduet og tenke. 
Taxituren var ganske kjedelig for deg, siden justin var så opptatt av sine egne tanker, men siden han tenkte på deg, så gikk det fint. dere var endelig framme og gikk inn i huset. "Hei *DN*, hvor har d- .. Justin? skulle ikke du reise?" sa chaz og møtte dere i gangen. "nei jeg ombestemte meg. *DN* gir meg kanskje en sjanse" svarte justin. chaz så litt rart på deg. "jeg har ikke tilgitt han allerede, altså. jeg har bare sagt at hvis han klarer å bevise for meg på en eller annen måte at det er ekte, så kan jeg gi han en sjanse" sa du til chaz. han nikket. "høres bra ut" sa han. "ryan er i dusjen og veronica har enda ikke stått opp" fortsatte chaz da dere kom inn på kjøkkenet. klokken var litt over halv tolv nå. "jeg går og vekker henne jeg" sa du og løp opp. du møtte ryan i trappen. "God morgen. går det bra med deg?" sa han. du nikket. "jepp, veldig bra" sa du og smilte. han smilte tilbake og du fortsatte å gå opp til veronica.

"Våkne nå Veronica! Klokken er snart tolv!" sa du høyt da du kom inn på rommet. hun vridde seg rundt i sengen og strakk seg godt før hun svarte. "åh, har du vært oppe lenge eller?" spurte hun. "jah, jeg har vært helt borte på flyplassen for å stoppe justin, jeg" sa du. "du hva? hæ? hva sier du? hva snakker du om? hva har skjedd?" spurt veronia og våknet plutselig helt. do lo litt av reaksjonen hennes, men du skjønnte det jo godt. du satte deg den ved henne og fortalte alt du hadde gjort. først om den lille stunden du og justin hadde hatt her hjemme før han dro. så at han dro. så at du fulgte etter og møtte hun damen på butikken. og så fortalte du om alt som hadde skjedd på flyplassen. "wow! jeg er virkelig spent på hva han kommer til å finne på med deg! håper det går den rette veien!" sa veronica. du smilte. "det håper jeg også" sa du.
veronica kledde på seg og du måtte ta på andre klær fordi du hadde blitt så våt av å være ute. dere gikk ned og der satt Hanna i sofaen sammen med Chaz og Ryan. justin var ikke der. "Hei Hanna!" sa du da du så henne. "heii!" sa hun og reiste seg. hun ga både deg og veronica en klem. du bare smilte lurt til henne og tenke på sist gang du hadde sett henne. nemlig da du og justin fersket henne og chaz i en god klinerunde. haha, men som både hun og chaz hadde sagt, så betydde deg ingen ting. alle satte seg ned og ryan og veronica begynte å snakke om ett eller annet og hanna og chaz om ett eller annet annet. døren fra rommet ved siden av åpnet seg og justin kom inn i stuen hvor dere satt. han hadde telefonen sin i hånden. du var den eneste som la merke til at han kom inn og du snudde deg. han smilte lurt til deg. "hva skjer?" spurte du. "vær klar klokka seks i kveld, okei?" svarte han lavt så bare du hørte det.

_____________________________________________________________________________________________

En stor takk til DEG!

  • 15.01.2013kl.23:58
  • ( 2 )

Ja, deg. akuratt deg. du som leser dette nåjeg vil takke deg for at akuratt du leser denne bloggen! det betyr mye mer enn du aner!

I går var sidevisning antallet på bloggen min 232. ikke si at det er teit av meg å dele det på blggen eller noe.. men det er ny rekord! aldri har det vært så mange inne på bloggen min på en dag. og jeg må bare takke dere alle! hver og en av dere! dere vet jo ikke hvem jeg er, og jeg vet ikke hvem dere er:(  det er veldig dumt:( skulle så gjerne ønske jeg visste det! men likevel så føler jeg at jeg kjenner dere. hvertfall dere som kommenterer for da kjenner jeg igjen kommentarene<3 og ikke tro at jeg overser dem eller noe. jeg leser godt igjennom hver eneste kommentar. og smilet mitt blir bare større og større for jo mer dere skriver. føler på en måte at jeg er vennen din selvom du har 0 anelse om hvem jeg er.. men ja, så jeg måtte bare skrive et innlegg om hvor ubeskrivelig takknemlig jeg er for at du leser! 

Omtrent hver eneste kveld når jeg har lagt meg, får jeg en vond følelse for at jeg er så utrolig dårlig til å blogge og være aktiv med historien. jeg har ofte drømt om at jeg mister leserene og en natt drømte jeg at alle leserene mine hadde laget en gruppe på facebook om at jeg  var så dårlig og sånn, og dere lagde et arrangement hvor INGEN skulle være innom bloggen min en dag, så jeg hadde 0 lesere og 0 sidevisninger. haha dette var jo selvfølgelig bare drøm, men helt seriøst, jeg har sovnet inn i drømmeland med vondt i magen av dårlig samvittighet omtrent hver eneste kveld. og hver morgen tenker jeg "i dag skal jeg poste minst tre deler" men fortsatt, så blir det bare en.. grunnen vet jeg ikke helt, men tiden går så fort. og plutselig er det kveld og jeg har andre ting å gjøre. jeg vet ikke hvordan jeg kan forbedre meg på dette. nå er jeg jo også syk fortiden, men jeg føler det blir teit å skylde på det.. men ja, poenget var at jeg er så utrolig glad for at selvom jeg er så lite aktiv, så er dere her fortsatt! 

ahh, jeg kunne skrevet en hel bok om hvor fantastisk herlige dere er, allesammen! men jeg tror jeg stopper her..klokka er 23.58..haha hadde så dårlig samvittighet og var så glad for at dere er så snille så jeg klarte ikke sove og måtte bare skrive dette nå. så håper jeg dere sover søtt alle dere søte lesere! aww dere er nydelige! <3<3<3<3

Okei, så det var alt:) egentlgi var det ikke alt, for som sagt kunne jeg skrevet myye mer, men jeg må sove.. men ja..TUSEN TUSEN TAKK AKURATT DU!! JEG ELSKER DEG!! og spesielt i disse tider som er ganske tunge og vanskelige for meg med tanke på sykdommen  betyr det ekstra mye! TUSEN TAKK!<3

 

THIS IS REAL LOVE - DEL 112

  • 15.01.2013kl.12:42
  • ( 11 )

Det var bare èn person som kunne gjøre noe med dette nå. justin hadde gitt opp og dratt. det var bare du som kunne gjøre noe for at dette skulle gå bra igjen. og det skulle du gjøre. du ville ha tilbake justin. fortelle han at hvis han virkelig mener at han liker deg nå, på ekte. så kunne dere prøve igjen. du reiste deg fort opp av sofaen. du løp opp på rommet ditt og slang på deg noen lette klær. du tok vekk sminken som hadde rent rundt i ansiktet og tok på litt ny mascara bare. alle andre lå fortsatt å sov. du løp ned og tok på deg sko og en regnjakke som hang der. den var ikke din. du hadde ikke tatt med deg regntøy hit til hellas. du regnet med at den var chaz sin. haha men du kunne ikke bry deg om hvordan du så ut nå. du måtte rekke å få tak i justin før flyet hans gikk. det måtte du klare!

____________________________________________________________________

Men hvordan skulle du komme deg til flyplassen? hvordan hadde justin kommet seg til flyplassen? sikkert taxi.. du gikk innom butikken som lå rundt hjørnet og spurte om nummeret til en taxi. damen bak disken var veldig hyggelig og ringte en taxi for deg. hun så tydeligvis at du var litt stressa og sånn så hun spurte pent om det var noe galt og om det var noe hun kunne hjelpe deg med. "nei det er veldig komplisert.. bare en..ehm. venn av meg som drar med fly nå snart, men så må jeg stoppe han!" sa du stresset og så ut etter taxien. "du ser veldig stresset ut. håper du får tak i han da, eller hun" sa hun. "ja det er en gutt. vi var sammen, men så krangla vi på en måte litt, så dro han, og nå angrer jeg og vil liksom ha han tilbake, eller, ja..jeg vil prøve å få til noe med han igjen. for det var så koselig. men han har jo allerede dratt. men flyet har ikke dratt enda så jeg må prøve å få tak i han men så vet jeg ikke fordi kanskje han er sur fordi jeg lot han gå og-" damen avbrøt deg. "slapp av nå" lo hun litt. du sukket. "er han virkelig en du vil ha tilbake, så greier du det. hvis ikke, la vær" sa hun. det fikk det til å tenke litt. ville du virkelig ha han tilbake? var det ikke egentlig litt deilig som singel også? nei, du ville ha han tilbake. justin, gutten din...
"jeg vil virkelig ha han tilbake. men han var sammen med meg bare for å få oppmerksomhet. i begynnelsen. for han er..han er ganske kjent da, så ja.. han hadde fått veldig god oppmerksomhet hvis han datet meg, og det var derfor han gjorde det. og det fikk jeg vite nå, og nå har det gått mange måneder siden vi møttes. og jeg har trodd at alt var ekte. men så trodde jeg at alt bare var kødd, men nå er jeg usikker igjen. det virker som at han liker meg.." sa du. egentig ante du ikke hvorfor du var så dum og snakket om dette med en fremmed dame som jobbet her, men det var godt å få snakket om det med noen du ikke kjente så godt, og som ikke visste hvem justin var heller. "da syns jeg ikke du bare skal ta han tilbake. da gjør du det veldig lett for han. du må snakke med han og spørre om han liker deg helt på ekte. si at hvis han virkelig mener det, så må han bevise det på en eller annen måte. hvis han ikke klarer å bevise for deg at det er ekte, så må du la han gå" sa hun. hun var smart hun der! du smilte stort. "tusen takk for hjelpen, der kommer taxien! tusen takk!" sa du og så taxien komme. "bare koselig! lykke til da!" sa hun før du løp inn i taxien og sa du skulle til flyplassen. 



Flyplassen var stor. veldig veldig stor. hvordan skulle du finne justin her? det var rett og slett umulig! neida, ingen ting var umulig.. det var også noe justin hadde lært deg.. du gikk til en informasjonsdisk og spurte om flyet til norge. for ja, du regnet med at han skulle til norge først og hente tingene han hadde der og sånn føt han eventuelt dro helt hjem. "Gate 12" sa hun i informasjonsdisken. du takket og fortet deg fort til du fant gate 12. og utrolig nok så du justin med en gang. han hadde en stor grå hettegenser  og solbriller så ingen så det var han. men du gjorde det. du så det godt. du gikk til han og prikket han på ryggen. "*DN* hva gjør du her?!" spurte en sjokkert justin da han så deg. du sukket. "må du dra?" spurte du. han så rart på deg. "h-hva mener du? flyet mitt går om et kvarter!" sa han. du så ned. "men...jeg vil ikke at du skal dra" sa du. du følte deg så dum. "men jeg vil ikke være her,  jeg klarer det ikke. jeg vil dra" sa han. du kjente du ble sint igjen, hvorfor kunne han ikke bare fortså at du faktisk ville prøve å få han tilbake? "okei, nå kom jeg hele denne veien til flyplassen for å prøve å stoppe deg og få deg tilbake. men fortsatt, så vil du ikke. enda et bevis på at alt dette ikke var ekte. fyfaen jeg blir så provosert av deg, Justin!  nå har jeg gjort mitt. jeg skulle ikke ha kommet hit. greit, hade" sa du surt og gikk vekk fra han. du hadde trodd han skulle lyse opp som solen når han så du hadde kommen, men neida..

Du merket at sulten din tok på. og du hadde jo ikke spist frokost, og middagen i går var heller ikke så stor. du sto nå midt i flyplassen. du så en liten kafe litt lengre borte. du gikk dit. du orket ikke dra helt hjem før du spiste frokost, så du bestemte deg for å bare spise på flyplassen. du bestilte en baguette og en appelsinjuice og satte deg ned. du hørte i høyttalleren at flyet til norge skulle lette om 5 minutter og at alle som skulle på det kunne nå gå ombord. du ble så lei deg av tanken. du hadde prøvd så godt du kunne, å få han tilbake. men han avviste. du kjente en klump i halsen.
Tenk om du ikke hadde gått ned for å spørre om chaz likte kjøttboller den gangen. da hadde du ikke overhørt den samtalen til guttene. og da hadde du ikke visst det. det hadde vel egentlig vært likegreit? du tenkte på da du hadde ståt bak døren og hørt hva de hadde sagt. da justin hadde sagt at du absolutt ikke måtte få vite om det. og da ryan hadde sagt du kom til å drepe han hvis du fikk vite det. du hadde sikkert drept han, innvendig. hvorfor hadde du gjort det? du kunne bare hørt på hva justin hadde å si, og så tro på han og tilgi ham. men nei, så lett var det ikke. og fortsatt var du jo usikker på om forholdet deres var ekte.. "Flyet til Norge letter nå" sa stemmen i høyttalleren. nå kom tårene dine. uten at du tenkte over det, rant det tårer ned fra øynene dine i ett sett. nå dro han. du kom sikkert aldri til å se han igjen. du prøvde å sjule at du faktisk satt der og gråt. men det var ikke lett.
"ja hun sitter der borte, hvis det er hun du mener?" sa en dame bak deg, du hørte at det var hun damen som jobbet på kaffeen. automatisk tok du hodet ditt opp og så på henne. du så at hun snakket  til en person. en person med stor grå hettegenser og solbriller. "der er hun ja! takk" sa justin og gikk mot deg....

_______________________________________________

Sorry, dårlig del.  skrivingen min er utrolig dårlig fortiden. jeg klarer ikke gjøre det spennende og sånn! beklager for det! skal skjerpe meg! men ja, hva syns dere? hva tror dere skjer?

kommenter hvis du leser, vær så snill<3 elskerdere!!! kommentarene deres gjør virkelig dagen min! tusen takk! <3 :*

THIS IS REAL LOVE - DEL 111

  • 14.01.2013kl.14:10
  • ( 4 )

Etter å ha stått der i noen minutter og bare sett på justins rygg, tenkt på alt du og justin hadde hatt og gjort, og at han faktisk skulle reise, snudde justin seg brått av en lyd som kom fra en vifte ved siden at deg, men han så ikke på viften. blikket hans gikk rett på deg. "*DN*?"

___________________________________

Du så rolig opp på han. men du ble så trist av å se inn i øynene hans så du festet fort blikket ditt ned igjen. "skal du dra?" spurte du forsiktig og så forstatt ned. "ja" svarte justin kort og fortsatte med frokosten han lagde. "hvorfor det?" spurte du stille. han sukket. "jeg klarer bare ikke å være her når du går rundt og hater meg" svarte han. "jeg hater deg ikke" sa du fort. du tenkte ikke helt over at du sa det. men det var jo sant, du hatet han ikke. "okei, du missliker meg sterkt og tror jeg har løyet til deg hele tiden" sa han. "men du har jo det!" sa du litt irritert. "*DN*, hvis du tror det, så greit. men nettopp derfor drar jeg" sa han. så tok han tallerken sin med mat på og satte seg i sofaen for å spise. du sto fortsatt i døråpningen og bare så på han. du likte ikke å se han var lei seg.. men, var han sur på deg? for at du ikke trodde på han eller noe? du sukket og gikk til han og satte deg ned du også. "er du sur på meg, justin?" spurte du. du var ganske sur i stemmen. "den eneste jeg er sur på nå er meg selv. men jeg syns det er veldig dumt at du ikke tror på meg. men det er jo forståelig..." svarte han. "hvorfor skulle jeg tro på deg nå når du har løyet til meg såpass mye før? alt var jo rett og slett basert på at du skulle bli bedre likt av verden" sa du. "ja, jeg vet at det var det det begynte med. men som sagt etter allerede første date skjønnte jeg at du var annerledes. at du var spesiell, og at jeg faktisk likte deg" sa justin. du sukket tungt. "*DN*, du må bare fortelle meg.. er du mest sur fordi det hele startet med en løgn, eller fordi jeg ikke har fortalt til deg at det hele startet med en løgn?" spurte justin. åh, han hadde alltid sånne spørsmål du ikke kunne svare på. du trakk på skuldrene. "jeg vet ikke jeg..begge deler. mest at du ikke fortalte meg det med  en gang. for nå føler jo jeg meg helt idiot som trodde på at du likte meg den gangen du ikke gjorde det.." svarte du. "det eneste jeg kan gjøre er å si unnskyld. du tror jo ikke på meg uansett hva jeg sier, men unnskyld. jeg er virkelig lei meg for alt. går det bra med deg? det går greit at jeg drar?" spurte han. du bare så tomt på han og nikket. "ja, alt går bra med meg. god tur" sa du og ga han et falskt smil. han nikket. som om han trodde på at du faktisk hadde det bra og at du syns det var greit at han dro..

"okei,men nå må jeg gå, jeg har et fly å rekke" sa justin og reiste seg fra deg. . stemmen hans var rusten. du hørte at det var rett før han gråt. han gikk ut i gangen. kofferten hans sto klar der. alt var pakket. han skulle faktisk dra nå. "hadebra da.." sa du. "hade, kos deg videre her. og igjen, unnskyld" sa han. da han sa det, så du en tåre renne nedover kinnet hans. han tørket den lynraskt vekk. så gikk han. ut av døren. selvfølgelig måtte det regne i dag. hvor typisk var ikke det? bare for å få alt mye tristere.. dette var som på film. du likte såne filmer, fordi de endte alltid godt. men dette ville aldri ende godt. han dro jo fra deg.. da du ikke så han lenger gikk du til sofaen. du satte deg ned og lot tårene renne. det han hadde gjort var forferdeig dårlig gjort. men du hadde ikke trodd han skulle ta det så tungt at han faktisk skulle reise hjem igjen. tårene rant og rant. du hadde ikke tatt av sminken i går kveld, så nå hadde du marcara rennende i hele ansiktet. du som hadde elsket justin av hele ditt hjerte! du hadde aldri vært så glad i en gutt før. utenom faren din. justin hadde vært så god mot deg da faren din var syk. han hadde redet livet ditt to ganger. hadde han virkelig gjort det bare for at planen hans ikke skulle bli ødelagt? nei det var jo ikke mulig. det måtte ha vært noe mer. det var ikke mulig å være såå snill mot deg hvis det var fake. du merket nå at du faktisk begynte å tro på justin. du begynte å tro på det at han faktisk hadde begynt å like deg etter første date. og at han hadde blitt forelska, du trodde faktisk på det. men det var jo bare enda tristere at du trodde på det . for nå var det jo for sent..



Plutselig dukket en av justins sanger opp i hodet ditt. Be alrigt. så alt kom til å gå bra. alt kom til å ordne seg til slutt. men hvordan? hvordan kunne dette ordne seg? justin var den eneste du hadde som du virkelig kunne snakke med om alt. bortsettfra veronica, men hun var på en annen måte. du hadde stolt på justin 110%. du hadde trodd at dere kunne få en lang fremtid sammen. hvorfor hadde du trodd det? jo, fordi justin hadde spilt så bra? nei, det var ikke spill. han hadde ikke spilt. det var ekte. det måtte være ekte! trought the sorrow, and the fights. don't you worry, cause everythings gonna be alright. så gjennom all sorg og krangler, så kom alt til å gå bra?



Det var bare èn person som kunne gjøre noe med dette nå. justin hadde gitt opp og dratt. det var bare du som kunne gjøre noe for at dette skulle gå bra igjen. og det skulle du gjøre. du ville ha tilbake justin. fortelle han at hvis han virkelig mener at han liker deg nå, på ekte. så kunne dere prøve igjen. du reiste deg fort opp av sofaen. du løp opp på rommet ditt og slang på deg noen lette klær. du tok vekk sminken som hadde rent rundt i ansiktet og tok på litt ny mascara bare. alle andre lå fortsatt å sov. du løp ned og tok på deg sko og en regnjakke som hang der. den var ikke din. du hadde ikke tatt med deg regntøy hit til hellas. du regnet med at den var chaz sin. haha men du kunne ikke bry deg om hvordan du så ut nå. du måtte rekke å få tak i justin før flyet hans gikk. det måtte du klare!

____________________________________

og så må jeg si at jeg fikk tydeligvis en ny leser i går, Frida! og den kommentaren din var utrolig søt!! tuusen takk, det betyr enormt mye med sånne kommentarer! og ja, jeg håper også noen snart finner ut en medisin som kan hjelpe for denne sykdommen. for dette suger! så ja, tusen takk frida!! og takk for at du leser også<3

Og dere andre også, dere er herlige alle sammen!!!!!!!!! hver eneste kommentar gjør meg glad og hvert eneste leserantall gjør dagen min mye bedre! takk til alle!! elsker dere!!<3<3

HAR IKKE FÅTT SETT OVER DENNE DELEN, MEN GJØR DET ETTERPÅ. NÅ MÅÅ JEG GÅ OG SPISE... hvis dere er fliiiinke til å kommentere kommer det mer i dag!<3<3

THIS IS REAL LOVE - DEL 110

  • 11.01.2013kl.14:28
  • ( 8 )

Etterhvert kom veronica inn på rommet ditt. "justin har kommet" sa hun. "åja" svarte du. hun så litt  trist ut. "han skal dra hjem i morgen. flyet går 11.." fortsatte hun

_________________________

Du kjente et stikk i magen. han skulle dra hjem? i morgen? på grunn av deg? du så sjokkert på veronica. hun bare så usikkert på deg og nikket. "veronica, hva skal jeg gjøre?" spurte du med en litt fortvilet stemme. hun satte seg ned i sengen med deg. "fortelle meg alt først" sa hun. og du begynte å fortelle henne. du fortalte alt som hadde skjedd. 
"-og så sa jeg at det var slutt og at det aldri kom til å bli noe mellom oss igjen" avsluttet du etter å ha fortalt henne alt. "jeg forstår deg godt. at du slo opp og sånn. men tror du på at han faktisk har følelser for deg? sånn på ekte..?" spurte hun. vanskelig spørsmål..ja, hva trodde du egentlig. du sukket. "det er så vanskelig. på en måte, tror jeg han jo.. men når han løy til meg da, hvorfor ikke lyve til meg nå?.." svarte du. veronica nikket. du elsket at hun forsto deg så godt. det betydde kjempemasse for deg. 

"var han liksom lei seg nå når han kom hjem? eller virket han helt vanlig?" spurte du. "nei han var veldig lei seg. det så jeg veldig godt." svarte hun. du nikket. "men.. jeg skjønner ikke! hvorfor skal han dra hjem? han kan jo være her selvom han ikke er sammen med meg?" sa du spørrende. "jeg tror han liker deg såpass godt så når du har sagt det  aldri mer kan bli noe så tenker han nok at det er ikke noe vits å være her.." svarte veronica. "så du tror han liker meg, på ordentlig?" spurte du. hun sukket. "det er veldig vanskelig.. jeg kjenner han jo ikke godt og jeg er veldig dårlig på å se når folk lyver og sånn, men det virker sånn. og det virket hvertfall sant det chaz og ryan sa" sa hun. du nikket. "jeg vet ikke hva jeg skal tro jeg..men jeg liker han ikke. når han har løyet til meg på den måten og alt bare var fake. selvom han kanskje liker meg nå, så begynnte det hvertfall med fake. og det takler jeg ikke" sa du. "jeg skjønner det veldig godt. du får bare glemme han" sa hun. du nikket. men aldri i livet om du kom til å glemme justin. det var ikke mulig.

"Jenter!" ropte stemmen til chaz fra etasjen under. "jaa!" ropte veronica tilbake. "vi tenkte å se en film vi, blir dere med?" ropte han. "vil du?" spurte veronica deg. "nei bare gå du, jeg er så trøtt. så mye som har skjedd i dag. så jeg bare legger meg" sa du. "sikker? jeg kan være her oppe med deg" spurte hun. "nei bare gå ned du" sa du. hun nikket. "ja jeg kommer!" ropte hun til chaz. hun ga deg en klem. "jeg er her for deg okei? bare hent meg hvis du vil snakke mer eller noe. natta" sa hun. du bare smilte. så gikk hun ut. du skulle sjekke klokka, men fuck. den var tom for batteri. laderen var nede! du trengte den.. men du ville ikke gå ned og møte de nå. hvertfall ikke justin.. men jo, du måtte ned. du gikk forsiktig ned og prøvde å gå inn på kjøkkenet uten at de hørte deg. men det gikk selvfølgelig ikke.. "jeg skal bare hente laderen min, jeg" sa du til dem da alle så på deg. justin også. ja, han så på deg. alle nikket og fortsatte å se på filmen. men ikke justin, han så fortsatt på deg. du så på hele han at han var vannvittig lei seg. du så han var helt fra seg. det var som om hele ansiktet hans hang litt nedover. dere så på hverandre i noen sekunder. det var noe rart som skjedde med deg da du så på han. og da han så på deg. du fikk en rar følelse. en slags kribling i kroppen. hvorfor? var ikke alle følelsene dine for justin borte etter alt dette? du likte han jo ikke? Du bare smilte skjevt til han og gikk opp igjen med laderen.

Photobucket

Du la deg ned i sengen. du klarte ikke la vær å tenke på justin. du savnet han. du savnet sånn dere hadde hatt det, eller det du trodde dere hadde hatt. hvordan kunne han gjøre dette mot deg? var han virkelig så slem? men.. hva hadde skjedd der nede? da dere hadde sett på hverandre. hvorfor hadde du i det hele tatt sett på han! du hatet han jo! han hadde knust hjertet ditt! vent, hatet du han egentlig? innerst inne gjorde du ikke det. men kan det ha vært følelser for han det du kjente der nede? du kunne jo ikke like en som hadde løyet såpass mye til deg! det kunne du bare ikke. med så uendelig masse tanker og spørsmål i hodet, falt du etterhvert inn i en dyp dyp søvn. med justin i tankene. skulle han virkelig dra?

Du våknet brått. du hørte svake skritt i etasjen under. du så deg til siden der lå veronica og sov. klokken var halv ti. hvis du hørte riktig, var det bare en person der nede. var det justin? var det justin som gjorde seg klar til å dra? helt seriøst? nei, det kunne ikke skje! han kunne ikke dra! du spratt opp av sengen og gikk ned. ja du hadde rett. det var justin, bare justin. han sto med ryggen til deg og lagde noe mat. åå som du skulle ønske du kunne løpe bort til han og klemme han hardt, gi han et stort og vått kyss rett på munnen, se han smile til deg og du smile tilbake. som du skulle øsnke dere hadde det sånn! men nei.. nå sto han der, kust. og du sto her, knust. og han skulle dra. dra fra deg. dra fra dette huset, dra fra alle minnene, dra fra skogen, og broen. dra fra dagboken dra fra alt. absolutt alt... en liten tåre rant ned fra øye ditt. 

Photobucket

Etter å ha stått der i noen minutter og bare sett på justins rygg, tenkt på alt du og justin hadde hatt og gjort, og at han faktisk skulle reise, snudde justin seg brått av en lyd som kom fra en vifte ved siden at deg, men han så ikke på viften. blikket hans gikk rett på deg. "*DN*?"

_____________________________________________

jada, dramaet er snart over nå:) sorry til dere som syns det varer lenge! bare vent, det er STRAKS over! <3 <3

THIS IS REAL LOVE - DEL 109

  • 10.01.2013kl.14:05
  • ( 5 )

"Å ikke fortelle dette til meg, har vært en løgn. jeg takler ikke folk som lyver. da du spurte om nummeret mitt den gangen var jeg så glad at jeg ikke fikk sove om nettene. da vi dro ut på date gledet jeg meg så jeg ristet og skalv. da du dro til london og skulle komme tilbake noen uker senere, gråt jeg meg til søvne omtrent hver eneste natt fordi jeg savnet deg. brevet du hadde gitt meg før du dro, betydde så mye for meg.du betydde så mye for meg! men nå vet jeg ikke hva jeg føler og hva jeg skal tro. du har løyet til meg, justin. og jeg kan ikke være sammen med en som lyver. ja, alle gjør feil og du har lov til å gjøre feil. men denne feilen var desverre for stor til at du skal bli tilgitt av meg med det første. jeg håper du forstår at det er slutt mellom oss nå, justin. og det kommer aldri til å bli noe mer mellom oss"

_____________________________________

 

NÅ ER DET TILBAKE TIL DITT POV. IGJEN.

Ja, du sa det. du sa det var slutt og du sa det aldri kom til å bli noe mer. du hatet å si det. det var helt fryktelig. men du visste ikke hva du skulle tro på nå. han virket så seriøs da han snakket, men du trengte hvertfall tid. til å tenke litt. du så en tåre komme fram i øyekroken til justin. sakte blunket han og tåren rant ned. du klarte ikke se han gråte. han satt der og så utrolig lei seg ut. du klarte ikke se han sånn. du klarte det bare ikke. du reiste deg opp og løp ut av skogen. var dette riktig? hadde du gjort det rette? du var så usikker. du gikk igjen ut på stranden men denne gangen bestemte du deg for å dra hjem til de andre. du visste ikke om justin fortsatt satt i skogen eller hvor han var. men du gikk hvertfall til huset. du kom på veronica og middagen dere skulle lage. fuck. tenk om hun var sur?

"der er du, vennen går det bra? herregud han er en idiot!" sa veronica og ga deg en klem da hun møtte deg i døren da du kom inn. du bare smilte svakt og nikket. "du er ikke sur?" spurte du. bare for å få gjort det klart. "hvorfor skulle jeg vært  det?" spurte hun og du pustet lettet ut. "fordi jeg stakk fra deg og middagen" sa du. "nei nei det går jo helt fint! forstår deg godt. uff vil du snakke om det eller?" spurte hun. "nei ikke nå. jeg er så sulten. og jeg må tenke litt selv først. skjønner ikke helt hva som skjer nå, men vi kan snakke om det etterpå" svarte du. det var tydelig at veronica hadde fått vite om hva som hadde skjedd. sikkert av chaz eller ryan. og det var du glad for. så slapp du å forklare alt. "okei, men ryan og jeg lagde middagen! vi fant ut at kjøttbollene vi kjøpte var uten chili så chaz tåler de! vet du hvor justin er eller.. har dere snakket sammen?" spurte hun. du trakk på skuldrene. "ja vi snakket litt, men så gikk jeg. tror han er i...ehm.. på stranden et sted" sa du. du ville ikke si i skogen. for ingen av de andre visste jo om den skogen, og broen. og selvom det var over med deg og justin, ville du ikke at noen skulle få vite om deres lille 'hemmelighet' enda. "okei, men skal vi bare begynne å spise? vi sitter klare alle sammen. hanna kunne ikke komme likevel for bestemoren hennes hadde kommet. så vi er bare oss fem, eller fire da. hvis justin ikke er her" sa hun. du ble egentlig ganske glad for at hanna ikke var her. nå som du var lei deg så var det ikke så veldig gøy med besøk.. du nikket og dere gikk inn. ryan og chaz så trist på deg. du visste ikke om de var på justin eller din sin side.. "går det bra med deg, *DN*?" spurte chaz da du kom inn. du nikket rolig og så ned. selvom du var helt knust.. det ble så teit å svare nei. egentlgi hadde du bare lyst til å knekke sammen her og nå. du savnet justin.. men nei, du måtte være sterk nå. du så opp på han og smilte skjevt.

han smilte litt tilbake. ryan også bare smilte. men du forsto ikke om de støttet deg, eller justin. du satte deg ned med veronica og dere fire begynte å spise. det var stille rundt bordet. ryan kremtet. "ehm.. er det noen som vet hvor justin er?" spurte han og så forsiktig på deg. du trakk på skuldrene. "sist jeg så han var han nede ved stranden. han kommer nok snart" svarte du. alle nikket. du visste ikke helt hva du skulle tenke.. "bare sånn for å gjøre det klart, så må du vite at vi er her for deg *DN*. vi skjønner veldig godt at du er lei deg. og ja, det var dumt av justin. men.. jeg vet dette blir dumt av meg å si, men han er virkelig lei for det. både jeg og chaz kjenner han såpass godt at vi kan se når justin er lei seg og angrer på ting osv. han angrer veldig på dette. og ja, han har følelser for deg på ekte. det er helt sikkert, men jeg vet det er vanskelig for deg å tro.. men ja.." sa ryan. du bare så ned på talerkenen din imens han sa det. "takk, for at du sier det. men jeg vet ikke helt.." sa du forsiktig. med øynene fortsatt på talerkenen din. "men som sagt. vi  er her for deg." la han til. "takk" sa du svakt. 

Da dere var ferdig med å spise, etter en stille og tam middag med dere fire, gikk du opp på rommet ditt. veronica hadde sagt hun skulle bare rydde opp på kjøkkenet og så kom hun opp til deg. du hadde selvfølgelig sagt at du skulle hjelpe henne med å rydde men hun nektet. så derfor gikk du opp alene. du satte deg i sengen. du skulle fortelle alt til veronica etterpå. alt sammen. men ikke et eneste ord om broen eller skogen eller noe om det stedet. du ville at det skulle være din og justin sin greie fortsatt. da du tenkte på det, kom du på at justin heller ikke måtte fortelle noe om det til chaz og ryan. du tok opp mpbilen din og sendte en melding til han: "justin.. jeg vet ikke hvor du er og sånn men vær så snill kom hjem. alle lurer på deg. og uansett hva du forteller til chaz og ryan, ikke si noen ting om broen eller skogen eller noe okei? jeg vil at det fortsatt skal være bare vårt.."  skrev du. ja du skrev at han skulle komme hjem. du visste egentlig ikke hvorfor. du klarte jo ikke se på han engang. men noe inni deg fikk deg til å skrive at han skulle komme hjem. sikkert bare for at dere skulle vite hvor han var. 
Etterhvert kom veronica inn på rommet ditt. "justin har kommet" sa hun. "åja" svarte du. hun så litt  trist ut. "han skal dra hjem i morgen. flyet går 11.." fortsatte hun.

_____________________________________________

hva syns dere nå da? kommenter vær så snill litt mer enn bare "mer!".. jeg vet  jeg sier det ofte men du som kommenterte sånn hyggelig i går, klara, jeg får så mye mer lyst til å skrive mer da. når dere sier hva dere syns.. men jeg klager ikke! tvert i mot!!! setter uendelig stor plis på dere ALLE!! men... ja<3

 

THIS IS REAL LOVE - DEL 108 -justins pov. hele delen!-

  • 09.01.2013kl.15:24
  • ( 6 )

sorry så mye for ingen deler i går! var så mye som skjedde... men takk for kommentarene deres<3 elskkker dere<3<3 

 "Du kan komme til broen. og forklare. men det vil ikke forandre hva jeg føler!" skrev du. du gikk inn i skogen igjen og til broen. ikke lenge etter hørte du justin sin stemme. "så du lar meg forklare?" sa han. du snudde deg og nikket rolig. "men husk. jeg tilgir ikke"  var det siste du sa før han begynte å forklare.

__________________________________________

HELE DENNE DELEN ER I JUSTINS POV!!!! 

Jeg skulle akuratt til å gå inn i huset igjen etter å ha prøvd å snakke med *DN*. hun var virkelig skuffet. jeg skjønnte jo det. men hun forsto jo ikke at følelsene mine hadde blitt ekte etterhvert. og hun vile jo ikke en gang la meg forklare! jeg fikk plutselig en melding. fra *DN*! hjertet mitt hoppet. jeg åpnet den. etter jeg hadde lest den spurtet jeg mot skogen og inn til broen. der sto hun. den jenta jeg elsket. den jenta jeg elsket helt på ordentlig. "så du lar meg forklare?" spurte jeg forsiktig. hun så på meg og nikket. "men husk, jeg tilgir ikke" sa hun. det gjorde så vondt inni meg da hun sa det. som en kniv skar gjennom hele kroppen min.  jeg kremtet og begynte å fortelle. "altså...

- Flashback: -
"jeg møtte to søte beliebers i dag. de hjalp meg med bussbiletten! haha se her" sa Dan og viste meg et bilde av to flotte jenter. "haha de hjalp deg med bussbilletten?" spurte jeg og 'ertet' han litt for at han kke forsto en dritt her i norge. jeg så nærmere på bildet. hun ene var jævig pen. "er de beliebers sa du?" spurte jeg. han nikket. "de ba meg få deg til å følge deg på twitter, so here you go!" sa han.  jeg skrev de opp, for å huske å følge dem etterpå. "kan jeg ikke møte dem da?" spurte jeg. ganske random egentlig. men de så så snille ut, og pene og sånn, hvertfall hun ene til venstre. hun var utrolig vakker. Dan så litt rart på meg. men så trakk han på skuldrene. "hvis du vil så! noen spesiell grunn eller?" spurte han og smilte lurt. "hun der var jævlig pen" sa jeg og pekte på hun til venstre på bildet. han fniste. "hun var faktisk det. hun virket utrolig hyggelig. veldig din type faktisk" sa Dan. jeg smilte stort. "inviter dem hit i morgen da" sa jeg. han lo litt. "okei, skal gjøre det. da" sa han.

Dagen etter hørte jeg fra Dan at jentene hadde takket ja til å møte meg. jeg fikset meg litt ekstra fresh på badet før de kom. "nå er jentene dine her justin!" ropte Dan. åååå nå var de der! jeg svarte at jeg kom straks. og jeg gikk ut av badet. to jenter sto der og trippet da de så meg. hun ene skrek. hun andre smilte det nydeligste smilet jeg noen gang hadde sett. det var hun som var til venstre på bildet. Da jeg klemte henne, kjente jeg noe jeg aldri hadde kjent før når jeg klemte en belieber. hjertet mitt dunket fortere. som om jeg ble nervøs. vi klemte lenge. hun het *DN*. fantastisk navn! engelsken hennes var perfekt. hun ville jeg absolutt bli bedre kjent med!
etter jentene hadde dratt, snakket jeg med Dan igjen. "hey, justin, tenk så kult det hadde vært om du hadde begynt å date en belieber! hele verden ville digget deg! at du faktisk er så glad i fansen din at du dater dem" sa Dan. jeg lo. "og hva fikk deg inn på dette temaet?" spurte jeg. "jeg bare så på måten du smilte til hun derre *DN* eller hva hun nå het. virket som en slags liten kjemi mellom dere" sa han. jeg smilte lurt. "haha nei drøm om at jeg dater henne! jeg kjenner henne ikke en gang!" svarte jeg. Dan satte seg ned ved siden av meg. "du inviterer henne på en date. så får du nummeret hennes. så blir dere bedre kjent. så må du dra til london og fullføre de siste konsertene, og så kommer du tilbake hit i sommerferien og tilbringer den med henne. jeg mener, du har jo ikke noe annet å gjøre i sommer.. og så får verden vite at Justin Bieber er sammen med en stor fan. osv. tenk så fantastisk det hadde blitt! helt rått!" sa han. jeg lo. men når jeg tenkte meg om, så hadde han jo rett. jeg kom til å få vilt mye oppmerksomhet og sikkert maage flere fans! men det var jo ikke sånn at jeg kom til å falle for *DN*. jeg kom jo aldri til å bli forelsket i en belieber.
- Flashback slutt. - 

jeg pustet ut, etter å ha forklart henne detaljert alt hvordan det hele skjedde. men jeg var lant i fra ferdig. hun satt der, med en ansikt som sa mer enn mange ord. tårer rant ned. jeg hatet å se henne sånn!
  hun var skuffet. det så jeg godt. meget skuffet.



jeg kremtet litt igjen, og fortsatte å fortelle. "så, ja. det var sånn det startet. men etter den første daten vår, så merket jeg med en gang at noe skjedde inni meg når jeg var med deg. det var noe som var anneledes med deg i forhold til andre beliebers. egentlig i forhold til alle jenter. du var spesiell. så jeg sa selvfølgelig til Dan at det kunne faktisk henne at det kunne bli noe seriøst mellom oss. det sa jeg altså når jeg merket at noe begynte å skje mellom deg og meg. men Dan bare lo av meg. han forsto ikke at følelsene mine for deg begynte å bli ekte. og jeg skjønte det jo egentlig ikke selv. jeg hadde jo aldri trodd jeg skulle falle for en belieber. men ja, så ble jeg forelsket da. jeg ble det. du husker da jeg sa jeg var dødsforelska?" spurte jeg og hun nikket fort. "det mente jeg. jeg ble dødsforelska i deg, *DN* og det har jeg alltid vært. det var bare at alt startet med noe fake, men som sagt, det er ikke fake nå! og grunnen til at jeg begynte å tenke på det i dag var fordi Dan sendte meg melding om det. og da minnet han meg på det. jeg hadde heelt glemt det. jeg har ikke tenkt på det ett eneste sekund." 

*DN* sukket. "du må tro på meg, vær så snill! jeg klarer ikke å miste deg" avsluttet jeg. hun så forsiktig på meg. fortsatt med et trist blikk. så åpnet hun munnen sin og begynte å snakke:
"Å ikke fortelle dette til meg, har vært en løgn. jeg takler ikke folk som lyver. da du spurte om nummeret mitt den gangen var jeg så glad at jeg ikke fikk sove om nettene. da vi dro ut på date gledet jeg meg så jeg ristet og skalv. da du dro til london og skulle komme tilbake noen uker senere, gråt jeg meg til søvne omtrent hver eneste natt fordi jeg savnet deg. brevet du hadde gitt meg før du dro, betydde så mye for meg. du betydde så mye for meg! men nå vet jeg ikke hva jeg føler og hva jeg skal tro. du har løyet til meg, justin. og jeg kan ikke være sammen med en som lyver. ja, alle gjør feil og du har lov til å gjøre feil. men denne feilen var desverre for stor til at du skal bli tilgitt av meg med det første. jeg håper du forstår at det er slutt mellom oss nå, justin. og det kommer aldri til å bli noe mer mellom oss"

_________________________________________

Hva syns dere om justins pov? hvis dere kommenterer bra så skal dere få en del til i dag! opp til dere!! <3 <3 <3




hits